Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
244 treff

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

skap 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt skap

Betydning og bruk

ytre avgrensing av en ting;
form, figur
Eksempel
  • være fin på skap;
  • være på skap som en snøplog
Artikkelside

skap 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk schap

Betydning og bruk

  1. oppbevaringsmøbel, oppbevaringsrom (med hyller og dører)
    Eksempel
    • rommet har to små skap;
    • lete i skuffer og skap
  2. brukt som førsteledd i sammensetninger om det å holde noe hemmelig;
    i ord som skapdranker og skaphomse

Faste uttrykk

  • bestemme/fortelle/vise hvor skapet skal stå
    være den som bestemmer
    • sjefen bestemmer hvor skapet skal stå;
    • å bli fortalt hvor skapet skal stå;
    • veteranene viser hvor skapet skal stå
  • komme ut av skapet
    stå åpent fram med noe en har holdt hemmelig
Artikkelside

skape

verb

Opphav

norrønt skapa

Betydning og bruk

  1. gi en bestemt form;
    Eksempel
    • være pent skapt
  2. la oppstå, la bli til
    Eksempel
    • i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikke mening skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som er blitt til, som fins;
    tenkelig
    Eksempel
    • hver skapte dag
  4. få i stand;
    frambringe
    Eksempel
    • skape noe nytt;
    • de skapte seg en framtid i USA;
    • det er bra at noen skaper blest om problemet
    • brukt som adjektiv:
      • skapende virksomhet;
      • ha skapende evner;
      • en skapende kunstner
  5. være årsak til;
    Eksempel
    • skape forventninger;
    • beskjeden skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikke det skapte grann
    absolutt ingenting
  • skape om
    omdanne, omforme;
    endre;
    forvandle
  • skape seg
    • gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
      oppføre seg unaturlig;
      gjøre seg til
      • ikke skap deg!
    • gjøre seg umulig;
      slå seg vrang
      • treåringen hylte og skapte seg
  • skape seg til
    gjøre seg annerledes enn en virkelig er;
    gjøre seg til;
    skape seg (1)
    • de forsto at han skapte seg til
  • skape seg vrang
    gjøre seg stri og vrang (5)
  • være som skapt for/til
    passe svært godt til
    • de er som skapt for hverandre;
    • hun er som skapt til oppgaven
Artikkelside

sølv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt silfr, sylfr

Betydning og bruk

  1. edelt, hvittglinsende metallisk grunnstoff med atomnummer 47;
    kjemisk symbol Ag
    Eksempel
    • fint sølv – ulegert, rent sølv;
    • grovt sølv – urent sølv fra gruve;
    • gedigent sølv – rent sølv fra gruve;
    • sølvet det er seg så edelt et malm – H. Ibsen
  2. (pryd)gjenstand av sølv (1)
    Eksempel
    • ha sølv i skuffer og skap
    • rikdom, penger
      • ha sølv på kistebunnen
    • sølvmedalje;
      nest beste prestasjon
      • nordmennene tok sølv og en fjerdeplass
  3. om noe godt, verdifullt som minner om sølv (1)
    Eksempel
    • silda blir ofte kalt havets sølv
Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

  1. være i oppreist stilling
    Eksempel
    • stå på beina;
    • folk måtte stå på bussen;
    • stå på kne;
    • stå på hodet;
    • stå og fundere på noe;
    • boka står i bokhylla;
    • det stod skap langs veggene;
    • trærne stod tett i tett;
    • stolpen står på skrå;
    • stå bunnen – nå bunnen med beina;
    • hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • et stående hopp – uten fall
    • være, opptre som
      • stå brud, fadder;
      • stå vakt;
      • stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
      • følge en hvor en står og går – overalt;
      • stå på ens side – støtte en
    • være stram, utspent
      • magen stod som et trommeskinn
    • peke, stikke (2
      • stå opp, ut i været;
      • håret stod til alle kanter
  2. befinne seg
    Eksempel
    • stå ved inngangen til en ny tid;
    • fienden stod foran byportene;
    • fisken stod i stimer;
    • sola stod lavt på himmelen
    • være plassert
      • maten står på bordet;
      • kirken stod ute på en odde;
      • hesjestaurene stod i sikksakk;
      • bøkene stod om hverandre;
      • pengene stod i banken;
      • stå langt nede på lista;
      • stå på programmet;
      • adressen står utenpå;
      • spørsmålet står åpent
    • ha en viss stilling
      • viseren stod på åtte;
      • barometeret stod på storm
    • være skrevet
      • det stod noe om det i avisen;
      • hva står det i brevet?
    • være i ens tanker
      • det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
      • stå klart for en;
      • barneårene står for meg som en lykkelig tid
    • befinne seg, være
      • stå i ens tjeneste;
      • han stod om bord i fire år;
      • ha stått sin læretid;
      • stå som medlem av en forening;
      • stå i spissen for noe;
      • stå bak noe
    • være undergitt
      • stå under ens kommando;
      • stå i gjeld til en;
      • stå i ens makt – være mulig for en;
      • stå til ens tjeneste, rådighet
    • være i en viss tilstand
      • stå godt rustet;
      • årsveksten står bra i år;
      • huset står tomt;
      • stå ferdig;
      • stå i lys lue, i blomst, i stampe;
      • dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
      • subjektet står i flertall;
      • det står bra til;
      • stå for fall;
      • stå for tur;
      • livet stod ikke til å redde;
      • stå i fare for å miste noe;
      • nå står det til deg – nå er det opp til deg
    • befinne seg i et visst forhold
      • stå i forbindelse med;
      • opplysningene står i strid med hverandre;
      • partene stod temmelig likt;
      • påstand står mot påstand
    • befinne seg på et visst nivå
      • stå høyt over en;
      • stå tilbake for en;
      • besvarelsen stod til laud;
      • vannet står 5 cm over bunnen;
      • pundet står i vel 10 kroner
    • passe (5
      • møblene står ikke til hverandre
  3. ikke bevege seg, stanse
    Eksempel
    • stå stille!
    • stå fast
    • i presens partisipp:
      • bli stående;
      • trikkene stod;
      • hjulene står;
      • hvis det skulle skje, da står vi der;
      • døra stod ikke et øyeblikk;
      • munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
    • i presens partisipp:
      • jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
    • være på samme sted eller i samme tilstand
      • la deigen stå natta over;
      • la de gamle møblene stå;
      • det stod litt igjen på en flaske – var igjen
  4. ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
    Eksempel
    • banke ned en stolpe så den står;
    • stå støtt
    • eksistere
      • så lenge verden har stått;
      • huset har stått i flere hundre år;
      • avtalen står fast – gjelder uforandret
    • i kortspill:
      • knekten står – kan ikke stikkes;
      • en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
      • det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
      • det er pengene det står på
    • som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
      • et stående samtaleemne, uttrykk
    • holde stand
      • smiger kan han ikke stå for;
      • ha noe å stå imot med;
      • jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
      • han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
      • melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
      • ha mye å stå i – mye å gjøre
  5. finne sted
    Eksempel
    • bryllupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030;
    • det stod strid om hvor veien skulle gå;
    • hva er det som står på her? – går for seg;
    • det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
  6. Eksempel
    • spruten stod høyt i været;
    • sjøen stod inn som en foss;
    • støvføyka stod;
    • der ute står havet rett på;
    • en frisk nordvest stod inn sundet;
    • det stod en god varme fra ovnen;
    • det står respekt av sjefen
    • stevne (2
      • skøytene stod ut fjorden
    • være rettet, vendt
      • hans hug stod til boka
    • strebe, trakte (1
      • stå en etter livet;
      • la det stå til – la det gå som best det kan
  7. Eksempel
    • stå opp – reise seg, stige opp;
    • stå opp av senga;
    • når sola står opp

Faste uttrykk

  • som en står og går
    i hverdagsklær;
    i det en har på seg
  • stå nær
    være nær knyttet til;
    ha en nær relasjon til
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • de klager mye, men står det nok over
  • stå for
    • ha ansvaret for
      • elevene på tredje trinn står for underholdningen
    • vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du har sagt
  • stå for
    mene representere
  • stå fram som
    • presentere seg på en viss måte;
      framstå (1)
      • partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
    • gi inntrykk av å være;
      virke (2, 5)
      • dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
  • stå helt alene
    være uten støtte
  • stå høyt i kurs
    bli satt stor pris på
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
  • stå i med
    ha et forhold (3) til
    • de har stått i med hverandre lenge nå;
    • anklage kjæresten for å stå i med eksen
  • stå imot
    ta avstand fra eller være uenig med;
    holde stand mot
    • det var vanskelig å stå imot fristelsen
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
  • stå på
    • hende, foregå
      • hva er det som står på her?
      • bråket sto ikke lenge på før politiet kom
    • henge i;
      jobbe hardt
      • de jobber og står på for å rekke fristen
  • stå på sitt
    holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
  • stå seg godt med
    ha en god relasjon til;
    være på god fot med
    • de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • stående ordre
    ordre som gjelder hele tiden
  • stående styrker
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside

skjeppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt skeppa; beslektet med skap (2

Betydning og bruk

  1. gammelt kornmål av varierende omfang, i middelalderen fra 24,3 til 32,4 l, senere ca. 17, 5 l (⅛ tønne)
  2. målekar som rommer en skjeppe (1)

Faste uttrykk

  • sette/stille sitt lys under en skjeppe
    la være å vise hvor flink eller dyktig en er
Artikkelside

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

  1. få til å ligge, plassere i vannrett stilling
    Eksempel
    • legge duk på bordet;
    • legge barna til faste tider;
    • hun legger hånden på skulderen hans
  2. sette eller stille fra seg;
    plassere i en viss orden
    Eksempel
    • legge bandasje på såret;
    • legge kabal;
    • høna legger egg hver dag;
    • legge armen rundt noen
  3. dekke, kle
    Eksempel
    • legge fliser på badet;
    • legge papp på taket
  4. utforme, bygge, lage
    Eksempel
    • legge en ny vei;
    • legge planer;
    • han la grunnen til et samarbeid;
    • legge vin
  5. ta veien, dra;
    styre, stevne
    Eksempel
    • legge av sted;
    • legge på sprang;
    • skipet legger til kai
  6. fastsette, pålegge
    Eksempel
    • legge avgift på forbruk;
    • legge forpliktelser på styret;
    • de legger press på myndighetene
  7. bruke, ofre
    Eksempel
    • han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

  • legge an på noen
    streve for å få noen til kjæreste
  • legge av
    • holde tilbake;
      spare
      • hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
    • kvitte seg med
      • legge av en uvane
  • legge bak seg
    • forlate, passere
      • legge flere mil bak seg;
      • legge fjellene bak seg
    • gjøre seg ferdig med
      • jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
      • de har lagt den bitre konflikten bak seg
  • legge etter seg noe
    etterlate seg noe
    • han har lagt etter seg et testament
  • legge fra seg
    • sette bort;
      plassere
      • legge fra seg utstyret i et skap
    • bli ferdig med;
      glemme
      • legge fra seg drømmen om utdanning
  • legge fram
    presentere
    • regjeringen la fram et forslag
  • legge i
    oppfatte, forstå
    • hva legger du i det ordet?
  • legge i seg
    spise mye
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • legge imot
    komme med innvendinger
    • han hadde ikke lyst til å legge imot
  • legge inn
    • sette inn;
      installere (1)
      • legge inn vann og elektrisitet
    • plassere i eller innenfor noe
      • hun la inn snus i munnen;
      • vi la inn resultatene i databasen;
      • de velger å legge inn en pause i studiene
    • gi beskjed om;
      melde
      • legge inn bud på en leilighet;
      • legge inn en protest
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge inn årene
  • legge merke til
    bli oppmerksom på;
    observere
    • en detalj som det er verdt å legge merke til;
    • dette har han ikke lagt merke til før
  • legge ned
    • få til å ligge nede;
      plassere
      • legge ned krans på graven;
      • legge ned en kabel
    • gi opp, slutte med
      • legge ned verkstedet;
      • legge ned arbeidet
    • hermetisere
      • legge ned frukt
    • framsette, nedlegge
      • legge ned påstand om frifinnelse;
      • legge ned veto
    • utføre, gjøre
      • legge ned arbeid i en søknad
  • legge om
    endre
    • legge om kursen;
    • legge om til vinterdekk
  • legge opp
    • særlig i idrett: slutte
      • han la opp som aktiv
    • lage masker når en strikker eller hekler
      • hun la opp masker til et strikketøy
  • legge opp til
    forberede, grunnlegge, begynne med
    • det legges opp til en pakkeløsning;
    • kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
  • legge på
    gjøre større;
    øke
    • de måtte legge på prisene på varene sine
  • legge på seg
    bli tykkere
    • hun begynte å legge på seg
  • legge sammen
  • legge seg
    • innta en liggende stilling;
      gå til sengs
      • legge seg på magen;
      • han er trøtt og legger seg for å sove;
      • hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
      • hunden la seg på gulvet
    • bli liggende
      • støvet legger seg overalt;
      • isen la seg på fjorden;
      • godsakene legger seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • stormen legger seg;
      • appalausen har lagt seg
  • legge seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
    • hun la seg alltid bort i andres problem
  • legge seg etter
    • prøve å få tak i
      • hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
    • prøve å lære seg
      • han la seg etter å lære fransk
  • legge seg flat
    innrømme feil en har gjort
    • hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
  • legge seg imellom
    gå imellom, få ende på en strid;
    mekle
  • legge seg opp
    samle på, spare
    • legge seg opp en anselig premiesamling;
    • hun la seg opp penger
  • legge seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • de legger seg oppi ting de ikke har noe med
  • legge seg på minne
    sette seg fore å huske noe
  • legge seg til
    • bli liggende til sengs
    • skaffe seg
      • legge seg til uvaner
  • legge seg ut med
    komme i strid med
  • legge til
    plusse på, føye til
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • legge under seg
    få herredømme over, ta makt over
  • legge ut
    • starte en reise
      • legge ut på en ferd
    • betale for
      • legge ut for maten
    • sette ut;
      plassere
      • legge ut miner
    • gjøre tilgjengelig
      • legge ut billetter for salg;
      • hun legger ut bilder på nettsiden
  • legge ut om
    berette, forklare (i det vide og det brede)
  • legge ved
    la ligge sammen med noe annet;
    jamfør vedlegg
    • en må legge ved en cv når en søker jobb
  • legge veien om
    reise innom
    • hun legger veien om Oslo
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
  • legge vinn på
    bestrebe seg på;
    anstrenge seg for;
    gjøre seg umake med
Artikkelside

fylle 1

verb

Opphav

norrønt fylla, av full

Betydning og bruk

  1. gjøre eller pakke full;
    renne full
    Eksempel
    • fyll glassene!
    • fylle bensin;
    • fylle et kar med vann;
    • salen begynte å fylles;
    • fylle saft på flasker;
    • fylle skuffer og skap;
    • fylle hele arket med kruseduller;
    • fylle dagen med gjøremål;
    • være fylt av glede;
    • maten fyller godt i magen
    • brukt som adjektiv
      • fylte drops
  2. Eksempel
    • fylle et behov;
    • fylle opptakskravene;
    • fylle plassen sin
  3. oppnå en viss alder
    Eksempel
    • fylle 19 år;
    • hun fylte år

Faste uttrykk

  • fylle inn
    skrive inn (i skjema eller lignende)
    • fylle inn svar på spørsmålene
  • fylle opp
    • legge eller tømme i så det blir fullt
      • fylle opp handlekurven med mest mulig
    • ta mye plass
      • store møbler fyller opp leiligheten
  • fylle ut
    • skrive i de tomme feltene på et skjema
      • fylle ut en blankett
    • gjøre mer fullstendig;
      komplettere
      • fylle ut en framstilling
Artikkelside

egenskap

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør -skap

Betydning og bruk

  1. særtrekk ved en person, en ting eller et fenomen;
    Eksempel
    • ha mange gode egenskaper;
    • stillingen krever spesielle egenskaper;
    • undersøke motorens egenskaper;
    • kjemiske egenskaper;
    • en egenskap ved dette stoffet er at det ikke krøller

Faste uttrykk

  • i egenskap av
    i kraft av å ha en viss stilling, rolle eller lignende
    • i egenskap av å være milliardær;
    • hun deltok i debatten i egenskap av partileder
Artikkelside

dør

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt dyr(r) flertall

Betydning og bruk

  1. bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
    Eksempel
    • ringe på døra;
    • stenge døra;
    • åpne døra til klesskapet;
    • lukk døra etter deg!
    • har du låst døra?
  2. åpning i en vegg for gjennomgang;
    Eksempel
    • gå inn gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • gå fra dør til dør
    gå fra hus til hus
    • de gikk fra dør til dør og solgte lodd
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • holde døra åpen
    la en mulighet være åpen
    • de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
  • ikke gi ved dørene
    ikke la noen komme lett til noe
    • laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungene renner ned dørene hos oss
  • sette stolen for døra
    tvinge til å ta et valg;
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stå for døra
    være nær forestående
    • nå står jula snart for døra
  • vise noen døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside

Nynorskordboka 159 oppslagsord

skap 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skap

Tyding og bruk

ytre avgrensing av ein ting i rommet;
form, figur
Døme
  • båtane var nokså like på skap;
  • vere på skap som ein snøplog
Artikkelside

skap 2, skåp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk schap

Tyding og bruk

  1. lite (lagrings)rom, møbel eller liknande (med hyller og dører)
    Døme
    • det var rikeleg med skap på soveromma;
    • gøyme ting i skuffer og skap
  2. brukt som førsteledd i samansetningar om det å skjule noko;
    i ord som skapdrikkar og skaphomse

Faste uttrykk

  • fortelje/seie/vite kvar skapet skal stå
    vere den som tek avgjerder
    • konkurrentane fortel kvar skapet skal stå;
    • sjefen har sagt kvar skapet skal stå;
    • ho veit kvar skapet skal stå
  • kome ut av skapet
    stå ope fram med noko som ein før har løynt
Artikkelside

skape

skapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skapa

Tyding og bruk

  1. gje eit visst skap (1;
    Døme
    • vere vent skapt
  2. la bli til
    Døme
    • i opphavet skapte Gud himmelen og jorda;
    • det er ikkje meining skapt i slikt
  3. brukt som adjektiv: som har vorte til, som finst;
    tenkjeleg
    Døme
    • kvar skapte dag;
    • det var ikkje att eit skapande grann
  4. få i stand;
    lage
    Døme
    • skape noko nytt;
    • ho skapte blest om saka;
    • dei skaper seg ei framtid i landet
    • brukt som adjektiv:
      • skapande verksemd;
      • ha skapande evner;
      • ein skapande kunstnar
  5. vere årsak til
    Døme
    • skape forventningar;
    • meldinga skapte uro og forvirring

Faste uttrykk

  • ikkje det skapte grann
    ingenting
  • skape om
    forme om, lage om;
    endre
  • skape seg
    • gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
      te seg unaturleg;
      gjere seg til
      • ikkje skap deg!
    • gjere seg vrien;
      slå seg vrang
      • småungar som skaper seg
  • skape seg til
    gjere seg annleis enn ein verkeleg er;
    gjere seg til;
    skape seg (1)
    • barn som enno ikkje har lært å skape seg til
  • skape seg vrang
    gjere seg stri og vrang (5)
  • vere som skapt for/til
    høve framifrå til
    • dei var som skapte for kvarandre;
    • stemma hennar er som skapt til å syngje jazz
Artikkelside

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. gjeremål, ombod, oppdrag (som ein blir send av andre eller sjølv går for å greie med)
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • gjere, utføre eit ærend;
    • eg går ikkje utan eg har ærend
  2. bod(skap), melding
    Døme
    • ha (eit) ærend til – ha eit bod til; sikte til;
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket
  3. tur for å utføre eit gjeremål, oppdrag og liknande
    Døme
    • gå, springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen;
    • gå (i) eins ærend – gå berre med eitt einskilt føremål;
    • gå nokons ærend – òg overf: arbeide, verke for nokon (i løynd);
    • gjere seg ærend til byen – finne på noko så ein kan kome til byen
Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

  1. vere i oppreist stode;
    kvile på føtene;
    vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
    Døme
    • stå på føtene;
    • folk måtte stå på bussen;
    • stå på kne;
    • stå og grunde på noko;
    • boka stod i bokhylla;
    • det stod skap langs veggene;
    • trea stod tett i tett;
    • stå botn(en) – nå botnen med føtene;
    • hopparen var ustø i nedslaget, men stod – heldt seg på føtene
    • i presens partisipp:
      • eit ståande hopp – utan fall
    • vere, gjere teneste i eigenskap av
      • stå brud, fadder;
      • stå vakt;
      • hunden følgde han kvar han gjekk og stod – overalt;
      • stå på sitt, på retten sin;
      • ho stod på mi side – ho stødde meg
    • vere stram, utspent
      • magen stod som eit trommeskinn
    • peike, stikke (2
      • stå opp, ut i vêret;
      • håret stod til alle kantar
  2. ha plass;
    vere på ein viss stad;
    opphalde seg
    Døme
    • maten står på bordet;
    • hytta stod ute på ein odde;
    • hesjestaurane stod i sikksakk;
    • bøkene stod om kvarandre;
    • fisken stod i stimar;
    • fienden stod oppmarsjert ved grensa
    • vere i ei viss stode
      • sola stod lågt på himmelen;
      • visaren stod på åtte;
      • barometeret stod på regn;
      • stå ved inngangen til ei ny tid
    • vere plassert
      • stå langt nede på lista;
      • stå på programmet;
      • adressa står utanpå
      • ha pengar ståande i banken;
      • spørsmålet står ope – er ikkje avklart, avgjort
    • vere skrive
      • det stod noko om det i avisa;
      • kva står det i brevet?
    • vere i tankane
      • det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
    • vere (3
      • stå i teneste hos nokon;
      • han stod om bord i fire år;
      • stå læretida si ut;
      • stå som medlem i eit lag;
      • stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
    • vere i ein viss posisjon, tilstand
      • stå i gjeld til ein;
      • stå bi;
      • det står ikkje i mi makt – det er ikkje mogleg for meg;
      • stå til rådvelde, teneste for;
      • stå godt budd, rusta;
      • årsveksten står bra i år;
      • huset står tomt;
      • stå ferdig;
      • stå i blom, i lys loge, i stampe;
      • det stod 1–1 ved pause
    • i språkvitskap:
      • subjektet står i nominativ;
      • det står bra til;
      • stå for fall;
      • stå for tur;
      • stå i fare for å miste noko;
      • livet stod ikkje til å redde;
      • no står det til deg – no er det du sjølv som avgjer
    • vere i eit visst tilhøve til
      • stå i samband med;
      • stå attende, tilbake for;
      • opplysningane står i strid med kvarandre;
      • partane stod heller likt;
      • påstand stod mot påstand;
      • vatnet stod 5 cm over botnen;
      • pundet står i vel 10 kr
  3. ikkje flytte, røre seg;
    Døme
    • bussane stod;
    • hjula stod;
    • stå still;
    • når vi ikkje ferja, står vi der – kjem vi ingen veg;
    • døra stod ikkje eit sekund;
    • munnen står ikkje på han – han snakkar heile tida
    • vere på same staden eller i same tilstanden
      • la dei gamle møblane stå;
      • la deigen stå natta over
      • bli ståande;
      • bli ståande ved den siste modellen – velje
  4. ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
    Døme
    • slå ned ein påle så han står;
    • stå støtt
    • eksistere
      • så lenge verda har stått;
      • huset har stått i mange hundre år
    • i kortspel:
      • knekten står – knekten kan ikkje stikkast;
      • resultatet står og fell med – resultatet er avhengig av;
      • det skal ikkje stå på oss;
      • det er pengane det står på
    • i presens partisipp: fast, vanleg
      • eit ståande samtaleemne, uttrykk
    • halde stand mot
      • vellæte kan han ikkje stå for;
      • ha noko å stå imot med;
      • ho står ikkje heile distansen enno – ho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
      • mjølka står seg ikkje til i morgon – held seg ikkje søt;
      • stå til eksamen – greie eksamen;
      • ha mykje å stå i – ha mykje å gjere
  5. gå føre seg;
    Døme
    • bryllaupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030;
    • stå strid om noko;
    • kva er det som står på her?
    • det stod ikkje lenge på – varte ikkje lenge
  6. Døme
    • spruten stod høgt i vêret;
    • sjøen stod inn som ein foss;
    • støvskya stod;
    • der ute står havet rett på
    • ha ei viss lei
      • ein frisk nordvest stod inn sundet;
      • det stod ein god varme frå omnen;
      • det stod respekt av formannen
    • stemne (3, 1)
      • båtane stod ut fjorden
    • vere retta, vend
      • hugen hans stod til boka
    • streve, trakte
      • stå ein etter livet;
      • la det stå til – la det gå som best det kan, køyre på
  7. reise seg, rise
    Døme
    • stå opp;
    • stå opp av, or senga;
    • sola står opp i aust;
    • stå fram og seie nokre ord – stige fram

Faste uttrykk

  • som ein står og går
    i kvardagsklede;
    i det ein har
  • stå att
    vere igjen;
    vere levna
    • det stod litt att på ei flaske;
    • barnet sto att medan foreldra hasta ut i bilen
  • stå det over
    klare seg;
    overleve
    • dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
  • stå fast
    • avtala står fast – gjeld utan endring
  • stå for
    • ha ansvaret for
      • festkomiteen står for mat og underhaldning
    • vedkjenne seg;
      stå ved
      • du må våge å stå for det du sa
  • stå heilt aleine
    vere utan støtte
  • stå høgt i kurs
    bli sett stor pris på
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
  • stå i med
    ha eit forhold (3) til
    • dei har stått i med kvarandre lenge;
    • skulde kjærasten for å stå i med naboen
  • stå i noko
    • halde på med noko;
      ha mykje å gjere
      • stå midt i førebuingane
    • handsame ei utfordrande sak;
      halde noko ut
      • dette er mykje å stå i for éin person åleine;
      • det er tøft, men ein må berre stå i det
  • stå imot
    ta avstand frå eller vere ueinig med;
    halde stand mot
    • det var vanskeleg å stå imot freistnaden
  • stå nær
    vere nær knytt til;
    ha ein nær relasjon til
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • stå på hovudet
    balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
  • stå seg godt
    greie seg godt
    • teaterstykket står seg godt den dag i dag
  • stå seg godt med
    vere på god fot med;
    ha ein god relasjon til
    • jobbe for å stå seg godt med sjefen
  • stå seg på
    ha fordel av
    • filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
  • stå til
    • utvikle seg i ei viss retning
      • korleis står det til med deg?
      • alt står bra til heime;
      • det har stått dårleg til med helsa
    • høve attåt;
      passe (5, 1)
      • fargane står ikkje til kvarandre;
      • resultatet står til innsatsen
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • ståande hær
    tropp (2) som er vernebudd og klar til kamp
Artikkelside

skjeppe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skeppa; samanheng med skap (2

Tyding og bruk

  1. gammalt kornmål av varierande omfang, i mellomalderen frå 24,3 til 32,4 l, seinare om lag 17,5 l (⅛ tønne)
  2. målekar som rommar ei skjeppe (1)

Faste uttrykk

  • setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
    la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
Artikkelside

selskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt selskapr m, av selle (2 og -skap (3; eigenleg ‘samling av kameratar’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • for selskaps skuld;
    • halde ein med selskap;
    • kome i dårleg selskap
  2. Døme
    • halde, ha selskap;
    • bli beden i selskap
  3. samling av folk
    Døme
    • reiseselskap;
    • selskapet sit til bords enno
  4. samskipnad med eit visst føremål, særleg næringsdrift eller økonomisk verksemd
    Døme
    • aksjeselskap;
    • oljeselskap;
    • gå saman i eit selskap
Artikkelside

lås

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt láss

Tyding og bruk

  1. mekanisme til å hindre at noko som er lukka, kan bli opna;
    innretning til å feste eller sikre noko med
    Døme
    • stikke nøkkelen i låsen;
    • eit skap med lås;
    • låsen på setebeltet;
    • bilen har elektronisk lås
  2. det å vere eller bli låst
    Døme
    • smekke døra i lås
  3. Døme
    • fartøya sette sild i lås i fjorden

Faste uttrykk

  • bak lås og slå
    i fengsel
  • gå i lås
    • kome i låst tilstand
      • bildøra gjekk i lås
    • gå som ein hadde tenkt;
      lykkast
    • ikkje kome seg ut av ein fastlåst situasjon;
      gå i stå
      • forhandlingane gjekk i lås
  • sikkert som lås
    heilt sikkert
Artikkelside

leist, lest 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt leistr

Tyding og bruk

  1. fot i strømpe
  3. modell på skap som ein menneskefot til å lage sko etter eller til å setje i sko for at dei skal halde fasongen

Faste uttrykk

  • bli ved sin leist
    halde seg til det ein kan
  • på leistane
    i godlag, laussleppt, lystig
  • skjere alle over same leist
    døme eller behandle alle likt og unyansert
Artikkelside

kross

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk eller gammalirsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap, brukt til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre til å hengje brotsmenn på;
    Døme
    • Jesus hang på krossen
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
    Døme
    • stride for krossen;
    • finne fred ved krossen
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha ein kross å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • krossen i flagget;
    • bere ein kross rundt halsen;
    • setje kross på ei grav
  7. sentrum på ein liten stad;
    Døme
    • dei bur nede i krossen

Faste uttrykk

  • i kross og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kross på halsen!
    æresord!
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
  • leggje i kross
    plassere tvers over einannan;
    krysse (1, 2)
Artikkelside
Side 1 av 16