Bokmålsordboka
skruv
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skruv | skruven | skruvskruver | skruvene |
Opphav
norrønt skrufr ‘(hår)topp’Betydning og bruk
- om eldre forhold: hodepynt på kvinnelue
- øverste del, topp, toppflate, for eksempel på skap
- liten kornstakk;samling av tolv kornnek