Artikkelside

Bokmålsordboka

skruv

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en skruv	skruven	skruvskruver	skruvene

Opphav

norrønt skrufr ‘(hår)topp’

Betydning og bruk

øverste del av noe, for eksempel på skap
liten kornstakk;
rauk (1)
om eldre forhold: pynt på kvinnelue