Avansert søk

156 treff

Bokmålsordboka 70 oppslagsord

skaft

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skapt

Betydning og bruk

  1. langt håndtak på våpen eller redskap
    Eksempel
    • knivskaft, økseskaft, riveskaft
  2. del av støvel fra vristen og oppover leggen
  3. hver av de tynne parallelle trestengene på en vevstol som hovlene er festet til
  4. hul søyle, hult bein på oljeplattform
    Eksempel
    • bedriften stod for den mekaniske utrustningen av skaftene på oljeplattformen

Faste uttrykk

  • gå helt av skaftet
    miste besinnelsen; komme ut av kontroll
  • ha hodet på skaftet
    være intelligent, gløgg
  • ha kjeften på skaftet
    ha gode talegaver, lett for å snakke

skafte

verb

Betydning og bruk

sette skaft på, skjefte

riveskaft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skaft på rive (1

orv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orf; beslektet med gresk rhapis ‘bøyelig grein’

Betydning og bruk

skaft på ljå;

langskaftet, langskafta

adjektiv

Betydning og bruk

med langt skaft
Eksempel
  • en langskaftet rive;
  • langskaftede støvler

langkost

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kost (1, 1) med så langt skaft at en slipper å bøye seg når en skal vaske eller feie gulv

langorv

substantiv intetkjønn

Opphav

av lang

Betydning og bruk

  1. langt orv
  2. ljå med langt skaft

lanse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk og latin; trolig fra keltisk

Betydning og bruk

om eldre forhold: spisst støt- eller kastevåpen med langt skaft

holke

verb

Betydning og bruk

sette holk (1, 1) på (for eksempel et skaft)

holk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt holkr; av hul

Betydning og bruk

  1. ring eller hylster på enden av et skaft
  2. lagget trekar

Nynorskordboka 86 oppslagsord

skaft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skapt

Tyding og bruk

  1. langt handtak på ein reiskap eller eit våpen;
    Døme
    • knivskaft;
    • riveskaft;
    • økseskaft
  2. del av ein støvel og liknande frå rista og oppover leggen
  3. i botanikk: stilk
  4. kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovlene i ein vev er trædde inn på
  5. kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform

Faste uttrykk

  • ryke av skaftet
    òg: miste plassen, posten sin

skafte

skafta

verb

Tyding og bruk

setje skaft på;

riveskaft

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skaft på rive (1

orv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt orf; samanheng med gresk rhapis ‘bøyeleg grein’

Tyding og bruk

skaft på ljå;

ispil

substantiv hankjønn

Opphav

omlaging av isbild

Tyding og bruk

slags stort hoggjern på langt skaft til å hogge hol på is (3) med;

isbild

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bild

Tyding og bruk

slags stort hoggjern på langt skaft til å hogge hol på is (3) med

klubbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klubba; samanheng med klump og kolv

Tyding og bruk

reiskap med eit sylinderforma hovud på skaft til å slå eller banke med;
jamfør kølle
Døme
  • heve klubba;
  • bli treft av ei klubbe

lanse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom fransk og latin; truleg frå keltisk

Tyding og bruk

om eldre forhold: spist støyt- eller kastevåpen med langt skaft

langkost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kost (1, 1) med så langt skaft at ein slepp å bøye seg når ein vaskar eller feiar golv

langskafta

adjektiv

Tyding og bruk

med langt skaft
Døme
  • ein langskafta ljå;
  • ei langskafta plante;
  • ta på seg dei langskafta støvlane