Bokmålsordboka
støvel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en støvel | støvelen | støvler | støvlene |
Opphav
mellomnorsk styfill, gjennom lavtysk; fra italiensk stivaleBetydning og bruk
fottøy med skaft (2) som minst går over ankelen
Eksempel
- et par støvler;
- gå i støvler og regnklær;
- barnet gikk med én støvel og én sko
- som etterledd i ord som
- beksømstøvel
- fjellstøvel
- gummistøvel
- sjøstøvel
- skistøvel
Faste uttrykk
- slå ned i støvlenedenge kraftig;
beseire overlegent - være på støvlene/en støvellett beruset