Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

sig

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sig

Betydning og bruk

  1. det å sige (1)
    Eksempel
    • et sig av vann ut i veien
  2. vann eller annen væske som siger inn;
    sted som det siger vann fra

Faste uttrykk

  • komme/være i siget
    komme eller være i fart eller i gang
    • løperen har vært i siget i år;
    • partiet kom i siget etter en tung høst

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det siger vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • rusen siger;
    • trettheten seig på henne;
    • mørket har seget på
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. bli lavere;
    Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • det siger stadig folk inn dørene;
    • skipet seig inn på vågen;
    • komme sigende

komme/være i siget

Betydning og bruk

(være, komme) i fart, i gang;
Se: sig

renning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av renne (2

Betydning og bruk

det å renne
Eksempel
  • hindre renning og sig av maling

bekkesig

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ørliten bekk som siger langsomt framover;
jamfør sig (2)

pjuske

verb

Opphav

jamfør eldre dansk pjuske sig ‘riste fjærham, pels’

Betydning og bruk

ruske, plukke
Eksempel
  • hun pjusker ham i nakken

Nynorskordboka 18 oppslagsord

sig

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sig

Tyding og bruk

  1. det å sige (1)
    Døme
    • eit sig av vatn
  2. vatn eller anna væske som sig inn;
    stad som det sig vatn frå

Faste uttrykk

  • kome/vere i siget
    kome eller vere i fart eller i gang
    • symjaren er i siget denne sesongen;
    • etter fleire år med nedgang kom verksemda endeleg i siget

sige

siga

verb

Opphav

norrønt síga

Tyding og bruk

  1. renne seint
    Døme
    • det sig vatn gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. leggje seg, kome på
    Døme
    • rusen sig av han;
    • mismotet seig på henne;
    • mørkeret har sige på
  3. Døme
    • strømpene seig ned
  4. bli lågare;
    Døme
    • sige i hop;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har sige
  5. flytte seg seint frametter
    Døme
    • skipet seig inn på hamna;
    • det seig stendig folk til

torvvol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt torfvǫlr

Tyding og bruk

vol, planke eller stokk langs takufsa som held torva på plass så ho ikkje sig av taket

framover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. i retning fram;
    Døme
    • gå framover golvet
    • brukt som adverb
      • falle framover;
      • båten sig framover
  2. om bøying, stilling: frå vertikal posisjon med framsida først
    Døme
    • stolen hallar framover;
    • bøye seg framover
  3. Døme
    • framover vinteren
    • brukt som adverb
      • framover i tida;
      • no framover
  4. som adverb: i utvikling mot fullføring eller mot noko betre
    Døme
    • arbeidet går framover

Faste uttrykk

  • gå framover med
    kome seg, bli betre
    • det går framover med han
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar

drag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dra

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit drag på aksla;
    • eit drag med aksla;
    • gjere nokre drag med penselen;
    • gjere nokre drag med bogen
  2. lag til å arbeide;
    Døme
    • ikkje ha rette draget
  3. Døme
    • kjenne drag mot noko;
    • kjenne drag mot nokon
  4. Døme
    • eit drag av pipa
  5. Døme
    • kome i draget
  6. kald luftstraum, trekk (2
    Døme
    • drag frå døra
  7. roleg rørsle, strøyming (1
    Døme
    • drag i vatnet;
    • drag i lufta
  8. Døme
    • i grove eller store drag
  9. side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
    Døme
    • eit typisk drag;
    • eldre drag i målet
  10. langvoren terrengformasjon
  11. Døme
    • gje eit drag over nakken;
    • få eit drag over nakken
  12. reiskap til å dra køyretøy eller plog med

Faste uttrykk

  • ha draget på
    ha tekke på
    • han hadde draget på gutane
  • i fulle drag
    fullt, heilt ut
    • nyte i fulle drag

vor 2, vòr 2, vorr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫr ‘kjølvatn, åretak’ og vǫrr ‘åretak, bølgje’

Tyding og bruk

  1. rørsle i vassyta etter noko, til dømes ein båt, fisk, fugl, eit åretak eller liknande;
    Døme
    • dei rodde i vorane etter oss;
    • voren etter størja;
    • vorane nedanfor fossen
  2. stykke ein båt sig fram for kvart åretak
    Døme
    • dei rodde alle vorane

utsig

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å sige ut
    Døme
    • utsig frå avfallsplassar
  2. væske som sig ut
    Døme
    • det er metall i utsiget
  3. stad der væske sig ut
    Døme
    • tette igjen utsiget

vass-sig, vassig

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sig av vatn

kome/vere i siget

Tyding og bruk

kome eller vere i fart eller i gang;
Sjå: sig
Døme
  • symjaren er i siget denne sesongen;
  • etter fleire år med nedgang kom verksemda endeleg i siget

bekkesig

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ørliten bekk som sig seint framover;
jamfør sig (2)