Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

sig

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sig

Betydning og bruk

  1. det å sige (1)
    Eksempel
    • et sig av vann ut i veien
  2. vann eller annen væske som siger inn;
    sted som det siger vann fra

Faste uttrykk

  • komme/være i siget
    komme eller være i fart eller i gang
    • løperen har vært i siget i år;
    • partiet kom i siget etter en tung høst

sige

verb

Opphav

norrønt síga

Betydning og bruk

  1. renne langsomt
    Eksempel
    • det siger vann gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. senke seg, komme på
    Eksempel
    • rusen siger;
    • trettheten seig på henne;
    • mørket har seget på
  3. Eksempel
    • strømpene siger ned
  4. bli lavere;
    Eksempel
    • sige sammen;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har seget
  5. bevege seg langsomt
    Eksempel
    • det siger stadig folk inn dørene;
    • skipet seig inn på vågen;
    • komme sigende

komme/være i siget

Betydning og bruk

(være, komme) i fart, i gang;
Se: sig

renning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av renne (2

Betydning og bruk

det å renne
Eksempel
  • hindre renning og sig av maling

bekkesig

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ørliten bekk som siger langsomt framover;
jamfør sig (2)

pjuske

verb

Opphav

jamfør eldre dansk pjuske sig ‘riste fjærham, pels’

Betydning og bruk

ruske, plukke
Eksempel
  • hun pjusker ham i nakken

Nynorskordboka 18 oppslagsord

sig

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sig

Tyding og bruk

  1. det å sige (1)
    Døme
    • eit sig av vatn
  2. vatn eller anna væske som sig inn;
    stad som det sig vatn frå

Faste uttrykk

  • kome/vere i siget
    kome eller vere i fart eller i gang
    • symjaren er i siget denne sesongen;
    • etter fleire år med nedgang kom verksemda endeleg i siget

sige

siga

verb

Opphav

norrønt síga

Tyding og bruk

  1. renne seint
    Døme
    • det sig vatn gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. leggje seg, kome på
    Døme
    • rusen sig av han;
    • mismotet seig på henne;
    • mørkeret har sige på
  3. Døme
    • strømpene seig ned
  4. bli lågare;
    Døme
    • sige i hop;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har sige
  5. flytte seg seint frametter
    Døme
    • skipet seig inn på hamna;
    • det seig stendig folk til

framover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. i retning fram;
    Døme
    • gå framover golvet
    • brukt som adverb
      • falle framover;
      • båten sig framover
  2. om bøying, stilling: frå vertikal posisjon med framsida først
    Døme
    • stolen hallar framover;
    • bøye seg framover
  3. Døme
    • framover vinteren
    • brukt som adverb
      • framover i tida;
      • no framover
  4. som adverb: i utvikling mot fullføring eller mot noko betre
    Døme
    • arbeidet går framover

Faste uttrykk

  • gå framover med
    kome seg, bli betre
    • det går framover med han
  • tenkje framover
    tenkje på tida som er framfor ein;
    planleggje
    • vi må tenkje framover, på komande generasjonar

drag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av dra

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit drag på aksla;
    • eit drag med aksla;
    • gjere nokre drag med penselen;
    • gjere nokre drag med bogen
  2. lag til å arbeide;
    Døme
    • ikkje ha rette draget
  3. Døme
    • kjenne drag mot noko;
    • kjenne drag mot nokon
  4. Døme
    • eit drag av pipa
  5. Døme
    • kome i draget
  6. kald luftstraum, trekk (2
    Døme
    • drag frå døra
  7. roleg rørsle, strøyming (1
    Døme
    • drag i vatnet;
    • drag i lufta
  8. Døme
    • i grove eller store drag
  9. side, (karakteristisk) detalj, eigenskap, særsvip
    Døme
    • eit typisk drag;
    • eldre drag i målet
  10. langvoren terrengformasjon
  11. Døme
    • gje eit drag over nakken;
    • få eit drag over nakken
  12. reiskap til å dra køyretøy eller plog med

Faste uttrykk

  • ha draget på
    ha tekke på
    • han hadde draget på gutane
  • i fulle drag
    fullt, heilt ut
    • nyte i fulle drag

vor 2, vòr 2, vorr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫr ‘kjølvatn, åretak’ og vǫrr ‘åretak, bølgje’

Tyding og bruk

  1. rørsle i vassyta etter noko, til dømes ein båt, fisk, fugl, eit åretak eller liknande;
    Døme
    • dei rodde i vorane etter oss;
    • voren etter størja;
    • vorane nedanfor fossen
  2. stykke ein båt sig fram for kvart åretak
    Døme
    • dei rodde alle vorane

utsig

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å sige ut
    Døme
    • utsig frå avfallsplassar
  2. væske som sig ut
    Døme
    • det er metall i utsiget
  3. stad der væske sig ut
    Døme
    • tette igjen utsiget

vass-sig, vassig

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sig av vatn

kome/vere i siget

Tyding og bruk

kome eller vere i fart eller i gang;
Sjå: sig
Døme
  • symjaren er i siget denne sesongen;
  • etter fleire år med nedgang kom verksemda endeleg i siget

bekkesig

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ørliten bekk som sig seint framover;
jamfør sig (2)

framfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at eit organ endrar leie og sig fram gjennom ei opning;
Døme
  • framfall av livmora