Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

sidelengs

adverb

Betydning og bruk

til siden, med siden først;
sidelangs
Eksempel
  • sidelengs
  • brukt som adjektiv:
    • en sidelengs bevegelse

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opprinnelig av latin volvere ‘snu’

Betydning og bruk

  1. i fekting: rask vending for å unngå støt
  2. stup med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. i dressurridning: det å styre hest i ring, for eksempel med tømme som en trener holder i sentrum

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjøre rundkast

skrense

verb

Opphav

av norrønt skriðna ‘gli’

Betydning og bruk

gli sidelengs
Eksempel
  • bilen skrenset på det glatte føret

Faste uttrykk

  • skrense bort i/borti
    støte så vidt mot (ved skrensing)
    • sjåføren skrenset bort i en parkert bil;
    • bilene har skrenset borti hverandre

hjul

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hjól

Betydning og bruk

  1. rund skive eller ring med eiker som snur rundt en aksel
    Eksempel
    • en vogn med fire hjul;
    • hjulene i et urverk
  2. i overført betydning: kretsløp, utviklingsgang
    Eksempel
    • tidens hjul går og går;
    • lykkens hjul;
    • vi er små hjul i samfunnsmaskineriet
  3. noe som minner om hjul (1)

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller være) til overs
  • holde hjulene i gang
    holde virksomheten i gang
  • ligge på hjul
    kjøre, løpe like bak en konkurrent;
    lure like bak
  • slå hjul
    svinge kroppen sidelengs helt rundt med mellomlanding på hendene slik at beina beskriver en sirkel i lufta
  • steile og hjul
    om eldre forhold: strafferedskap i form av et hjul som ligger vannrett på en spiss stang, der radbrekkede og henrettede forbrytere ble lagt
    • bli lagt på steile og hjul

forlengs

adverb

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

med forsiden i bevegelsesretningen;
til forskjell fra baklengs
Eksempel
  • hoppe forlengs;
  • brikken kan bevege seg både forlengs, baklengs og sidelengs
  • brukt som adjektiv
    • forlengs salto

Faste uttrykk

  • kunne forlengs og baklengs
    kunne svært godt eller utenat
    • jeg kan teksten forlengs og baklengs

slå hjul

Betydning og bruk

svinge kroppen sidelengs helt rundt med mellomlanding på hendene slik at beina beskriver en sirkel i lufta;
Sjå: hjul

-lengs

adverb

Opphav

sammenheng med lang

Betydning og bruk

(i) den retningen som førsteleddet nevner;

krabbegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å gå sidelengs slik krabba gjør

sidelangs

adverb

Betydning og bruk

sideveis, sideveges, sidevegs

adverb

Betydning og bruk

Eksempel
  • bevege seg sideveis

Nynorskordboka 11 oppslagsord

sidelengs

adverb

Tyding og bruk

til sida, med sida først
Døme
  • gå sidelengs
  • brukt som adjektiv:
    • ei sidelengs rørsle

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk volta ‘vending, gang’; opphavleg av latin volvere ‘snu’

Tyding og bruk

  1. i fekting: rask vending for å bøye unna for støyt
  2. stup med framlengs eller baklengs heilvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. i dressurriding: det å styre ein hest i ring, til dømes med taum som ein trenar held i sentrum

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjere rundkast

tvers

adverb

Opphav

norrønt þvers; genitiv av tverr

Tyding og bruk

  1. nokså vinkelrett på (lengde)retninga;
    til sides, i breidda
    • tvers av fyreti høve til kystretninga;
    • segle tvers over fjorden;
    • gå tvers over gata
  2. heilt
    • gå tvers igjennom veggen;
    • ho er tvers igjennom ærlegheilt ut
  3. med substantivisk funksjon etter preposisjon:
    • på tvers av land;
    • vedtak på tvers av folkeviljenimot;
    • gå på tverssidelengs;
    • alt går på tverspå tverke;
    • både på langs og på tvers

Faste uttrykk

  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers

skrense

skrensa

verb

Opphav

av norrønt skriðna ‘gli’

Tyding og bruk

  1. gli sidelengs
    Døme
    • bilen skrensa på det glatte føret
  2. om lende: liggje opp til;
    nå bort imot
    Døme
    • Røldal skrensar ned imot Suldal

Faste uttrykk

  • skrense bort i/borti
    støyte så vidt mot (noko)
    • dei skrensa bort i kvarandre;
    • plutseleg skrensar han borti meg

hjul

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjól

Tyding og bruk

  1. rund skive eller ring med eiker som sviv rundt ein aksel
    Døme
    • ei kjerre med to hjul;
    • det er mange små hjul i eit urverk
  2. i overført tyding: krinslaup, utviklingsgang
    Døme
    • vi er alle små hjul i samfunnsmaskineriet
  3. noko rundt som minner om eit hjul
    Døme
    • eit hjul av eld;
    • eit hjul av lys

Faste uttrykk

  • femte hjul på vogna
    (kjenne seg som eller vere) til overs
  • halde hjula i gang
    syte for at verksemda går som vanleg
  • liggje på hjul
    køyre, springe like bak ein annan;
    lure like bak
  • slå hjul
    svinge kroppen sidelengs i ein boge heilt rundt med mellomlanding på hendene
  • stegl og hjul
    om eldre forhold: straffereiskap i form av eit hjul som ligg vassrett på ei kvass stong som radbrekte og avretta forbrytarar vart lagde på
    • bli lagd på stegl og hjul

slå hjul

Tyding og bruk

svinge kroppen sidelengs i ein boge heilt rundt med mellomlanding på hendene;
Sjå: hjul

-lengs

adverb

Opphav

samanheng med lang (2 og langs

Tyding og bruk

som fer eller går føre seg i den leia som førsteleddet nemner;

krabbegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å gå sidelengs som krabben gjer;
det å gå skeivt

traversere

traversera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå seinlatin transversare

Tyding og bruk

  1. gå på tvert, kome på tvert
  2. i fjellklatring: flytte seg sidelengs i ei fjellside;
    ta seg fram over eit fjell til den andre sida
  3. i riding: stille hesten i sidestilling når ein til dømes går over frå galopp til trav eller gang

sideveges, sidevegs

adjektiv

Tyding og bruk