Avansert søk

56 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

sene 1, sen 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sina, sin

Betydning og bruk

  1. båndformet bindevev som fester en muskel til skjelettet
    Eksempel
    • forstrekke en sene
  2. tråd laget av sene (1, 1) på dyr;
    tynn, sterk tråd av plast eller nylon
    Eksempel
    • fisken var så stor at senen røk

sen 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra japansk

Betydning og bruk

myntenhet i flere østasiatiske land
Eksempel
  • i Japan er 1 sen = 1/100 yen

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sen i vendingen;
    • ikke være sen om åskynde seg;
    • arbeide sent;
    • klokka går for sentgår for sakte;
    • glemme sent
    • møysommelig, som krever lang tid
      • et sent arbeid
  2. som lar vente på seg
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • være sent ute;
    • bedre sent enn aldri;
    • sent eller aldri(først) når lang tid er gått
    • i komparativ:
      • før eller senere;
      • senere slekterslekter som kom(mer) etterpå
    • i superlativ: siste frist
      • ha noe ferdig senest tirsdag
  3. langt framskreden
    Eksempel
    • i sen middelalder;
    • sene kvelden
    • i komparativ:
      • i den senere tid

Faste uttrykk

  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte

ikke ri den dagen en saler

Betydning og bruk

være sen i vendingen;
Se: ri

ha lang ledning

Betydning og bruk

være sen i oppfattelsen;

senior 2

adjektiv

Opphav

fra latin, komparativ av senex ‘gammel’

Betydning og bruk

  1. brukt etter et etternavn: den eldre;
    som er faren;
    forkortet sen. eller sr.;
    til forskjell fra junior (2
    Eksempel
    • Pettersen senior
  2. som er mer erfaren eller har høyere stilling eller rang
    Eksempel
    • senior produktutvikler

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
    Eksempel
    • sen, tidlig vår;
    • om våren;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gikk både vinter og vårsvært lang tid ; se vinter (1)
  2. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår/våres
    våren en er inne i (eller som nylig har vært)
    • gutten fylte fem år i vår;
    • vi skal til Italia nå i våres

vending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å vende (2, snuing, svinging
    Eksempel
    • en vending mot veggen
    • i turn:
      • vending på bom;
      • være rask, sen i vendingen
  2. Eksempel
    • gå flere vendinger etter vann
  3. endret retning, forandring
    Eksempel
    • krigen tok en ny vending;
    • saken fikk en uventet vending
  4. Eksempel
    • kunne mange gamle ord og vendinger

Faste uttrykk

utviklingshemmet, utviklingshemma

adjektiv

Betydning og bruk

om person: som er unormalt sen i sin psykiske (eller fysiske) utvikling

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Betydning og bruk

  1. med høy vekt, preget av høy vekt
    Eksempel
    • være tung som bly;
    • bære tungt;
    • det fullastede fartøyet lå tungt i sjøen;
    • tungt artilleri, skytsgrovkalibret;
    • tunge metallertungmetaller
  2. Eksempel
    • tung sjø;
    • tungt bevæpnet;
    • tunge oljertykke, seige;
    • tung stavelse, taktdelmed sterkt trykk;
    • en tung søvndyp
  3. tyngende, trykkende
    Eksempel
    • et tungt og knugende landskap;
    • tung luft;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret hviler tungt på de foresatte;
    • kritikken falt henne tungt for brystet
  4. Eksempel
    • gutten har tungt for det;
    • du er visst litt tung i oppfattelsen;
    • tung kost;
    • tungt fordøyelig;
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • båten er tung å ro;
    • tungt språklite muntlig
  5. Eksempel
    • et tungt blikk;
    • en tung skjebne;
    • ta det ikke så tungt!

Faste uttrykk

  • med tungt hjerte
    motvillig
  • tung i hodet
    lite opplagt;
    trett, dorsk
  • tunge skyer
    skyer som inneholder mye fuktighet
  • tungt narkotikum
    kraftig narkotisk stoff
  • tungt stoff
    • vanskelig tilgjengelig (lesestoff)
    • kraftig narkotikum

Nynorskordboka 7 oppslagsord

sene 1, sen 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sin(a)

Tyding og bruk

  1. bandforma bindevev som festar ein muskel til skjelettet
    Døme
    • forstrekkje ei sene
  2. tråd laga av sene (1, 1) på dyr;
    tynn sterk tråd av plast eller nylon
    Døme
    • laksen greidde å slite av sena

sen 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå japansk

Tyding og bruk

mynteining i fleire austasiatiske land
Døme
  • i Japan er 1 sen = 1/100 yen

senior 2

adjektiv

Opphav

frå latin, komparativ av senex ‘gammal’

Tyding og bruk

  1. brukt etter eit etternamn: den eldre;
    som er faren;
    forkorta sen. eller sr.;
    til skilnad frå junior (2
    Døme
    • Jens Hansen senior
  2. som er meir erfaren eller har høgare stilling eller rang
    Døme
    • senior innkjøpssjef

ringgit

substantiv hankjønn

Opphav

frå malayisk ‘takka, riflete’

Tyding og bruk

mynteining i Malaysia
Døme
  • 1 ringgit = 100 sen

centi-

prefiks

Uttale

senˊti- eller  sangˊti-

Opphav

av latin centum ‘hundre’

Tyding og bruk

prefiks (1) som fortel at heile ordet står for ein hundredel av den måleininga som er nemnd i etterleddet;
i ord som centiliter og centimeter

sensor 1

substantiv hankjønn

Uttale

senˊsor, i fleirtal senˊsorar eller  sensoˊrar

Opphav

frå latin, av censere ‘vurdere’

Tyding og bruk

  1. person som driv med sensur (1) av innhaldet i bøker, filmar, teaterstykke eller liknande
  2. sakkunnig som vurderer eksamensprestasjonane til ein kandidat;
    jamfør sensur (2)

senterhalf

substantiv hankjønn

Uttale

senˊterhaf

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

særleg i fotball: eldre nemning for sentral midtbanespelar