Avansert søk

103 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin sensus ‘følelse, fornuft’, av sentire ‘føle, merke’

Betydning og bruk

  1. evne til å sanse
    Eksempel
    • de fem sansene syn, hørsel, følelse, lukt og smak;
    • ha sine sansers fulle bruk
  2. interesse, forståelse, skjønn
    Eksempel
    • ha sans for musikk;
    • ha økonomisk sans
  3. Eksempel
    • det er ikke sunn sans i det du sier

Faste uttrykk

  • ha en sjette sans
    være synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenke;
    forstand (1), bevissthet (2), fatning
    • være ved sans og samling;
    • komme til sans og samling;
    • gå fra sans og samling;
    • drikke seg fra sans og samling
  • sjuende sans
    almanakk med plass til egne notater

sanse

verb

Betydning og bruk

legge merke til;
Eksempel
  • ikke sanse noen ting;
  • han sanset ikke det han leste

Faste uttrykk

  • sanse seg
    komme til seg selv

sjuende sans

Betydning og bruk

almanakk med plass til egne notater;
Sjå: sans, sjuende

ha øre for

Betydning og bruk

ense etter, bry seg om (noe); ha sans for;
Sjå: øre

ha en sjette sans

Betydning og bruk

være synsk;
Sjå: sans

sans og samling

Betydning og bruk

evne til å forstå og tenke;
Sjå: samling, sans
Eksempel
  • være ved sans og samling;
  • komme til sans og samling;
  • gå fra sans og samling;
  • drikke seg fra sans og samling

kinestetisk sans

Betydning og bruk

sans som gjør at vi fornemmer kroppsdelenes stilling og bevegelser;

smått bevendt med

Betydning og bruk

med lite av noe som det hadde vært ønskelig å ha;
Eksempel
  • det er smått bevendt med estetisk sans

ha øye for

Betydning og bruk

ha sans for;
ha oppmerksomheten rettet mot;
Se: øye

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av!brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en ørelytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig

Nynorskordboka 54 oppslagsord

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sensus ‘kjensle, forstand’, av sentire ‘kjenne, merke’

Tyding og bruk

  1. evne til å sanse
    Døme
    • dei fem sansane syn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
  2. forståing, interesse, skjøn
    Døme
    • ha sans for humor;
    • ha kritisk sans
  3. Døme
    • det er ikkje sunn sans i det du seier

Faste uttrykk

  • ha ein sjette sans
    vere synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenkje;
    forstand (1), medvit (1), fatning
    • vere ved sans og samling;
    • kome til sans og samling;
    • gå frå sans og samling;
    • drikke seg frå sans og samling
  • sjuande sans
    almanakk med plass for eigne notatar

sanse

sansa

verb

Tyding og bruk

leggje merke til;
Døme
  • ikkje sanse nokon ting;
  • ho sansa ikkje det ho las

Faste uttrykk

  • sanse seg
    kome til seg sjølv

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyrelåst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyrai særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyradekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sidahan læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyreutan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    bry seg om;
    ha sans for
    • ha øyre for musikk
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)

sjuande sans

Tyding og bruk

almanakk med plass for eigne notatar;
Sjå: sans, sjuande

sans og samling

Tyding og bruk

evne til å forstå og tenkje;
Sjå: samling, sans
Døme
  • vere ved sans og samling;
  • kome til sans og samling;
  • gå frå sans og samling;
  • drikke seg frå sans og samling

vere blotta for

Tyding og bruk

vere heilt utan;
Sjå: blotte
Døme
  • vere blotta for humoristisk sans;
  • ein stad som er blotta for sjarm

ha auge for

Tyding og bruk

ha sans for;
ha merksemda retta mot;
Sjå: auge

ha ein sjette sans

Tyding og bruk

vere synsk;
Sjå: sans

kritikklaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som manglar kritisk sans;
    Døme
    • han er kritikklaus til eige arbeid
    • brukt som adverb:
      • sluke påstandane kritikklaust
  2. lite gjennomtenkt
    Døme
    • eit kritikklaust framlegg

teft

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av norrønt þefr m; same opphav som tev

Tyding og bruk

  1. lukt av (spor etter) dyr eller menneske;
    Døme
    • hunden fekk teft av elgen
  2. Døme
    • få teft av noko
  3. luktesans (hos hund);
    evne til å kjenne dyr eller menneske på lukta;
    Døme
    • miste tefta
  4. i overført tyding, hos folk: beinveges sansing, instinktiv forståing;
    Døme
    • politisk teft;
    • ha teft for forretningar