Bokmålsordboka
sirlig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
sirlig | sirlig | sirlige | sirlige |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
sirligere | sirligst | sirligste |
Opphav
fra tysk; av sir (1 egentlig ‘pyntelig, med sans for det pyntelige’Betydning og bruk
Eksempel
- en sirlig håndskrift