Bokmålsordboka
sirlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| sirlig | sirlig | sirlige | sirlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| sirligere | sirligst | sirligste |
Opphav
fra tysk; av sir (1 opprinnelig ‘pyntelig, med sans for det pyntelige’Betydning og bruk
som er gjort med omtanke og svært nøyaktig;
pertentlig, ordentlig, elegant
Eksempel
- en sirlig håndskrift