Avansert søk

260 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

samband

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt samband; jamfør sam-

Betydning og bruk

  1. det å være forbundet;
    kontakt, relasjon
    Eksempel
    • ha diplomatisk samband med et annet land
  2. forbindelse mellom to eller flere steder;
    Eksempel
    • ferjefritt samband mellom de to byene
  3. kommunikasjon over radio, internett eller lignende;
    utveksling av meldinger, ordre og lignende
    Eksempel
    • sambandet ble brutt
  4. del av en forsvarsgren med ansvar for samband (3)
    Eksempel
    • Hærens samband
  5. det at noe er knyttet til noe annet;
    Eksempel
    • planlegge en markering i samband med åpningen av senteret
  6. lag (6), organisasjon
    Eksempel
    • være medlem i sambandet

telesamband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • telesambandet med utlandet er brutt

radiosamband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samband (4) som går gjennom en radiosender

kallesignal

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk call-signal

Betydning og bruk

i (tele)samband: bokstavkode som identifiserer mottaker og sender;

satellittsamband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

føderal

adjektiv

Opphav

av latin foedus ‘samband, avtale’; jamfør føderasjon

Betydning og bruk

  1. som gjelder en føderasjon
  2. som gjelder hele unionen og ikke bare en enkelt stat (for eksempel i USA)
    Eksempel
    • en føderal domstol;
    • føderale myndigheter

sambandstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

virksomhet som er knyttet til opprettelse og drift av samband mellom militære avdelinger innbyrdes og med sivile organer

jernbaneforbindelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jernbanelinje som skaper samband (2) mellom to eller flere steder;

nødnett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særskilt elektronisk nett (1, 5) til samband for politi, brannvesen, helsetjeneste og andre med ansvar for beredskap

Nynorskordboka 251 oppslagsord

samband

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt samband; jamfør sam-

Tyding og bruk

  1. det å vere bundne saman eller sameinte;
    kontakt, relasjon
    Døme
    • kome i samband med nye grupper
  2. ferdsel mellom to eller fleire stader;
    Døme
    • ferjefritt samband i heile fylket
  3. Døme
    • ta buss til Otta med samband til dagtoget
  4. kommunikasjon over radio, internett eller liknande;
    utveksling av meldingar, ordrar og liknande
    Døme
    • få i stand eit internt samband
  5. del av ei forsvarsgrein med ansvar for samband (4)
    Døme
    • Hærens samband
  6. det at noko er knytt til noko anna;
    Døme
    • skipe til ein fest i samband med 100-årsdagen
  7. Døme
    • foreiningane gjekk saman i eit samband

treffe

treffa

verb

Opphav

av tysk treffen; same opphav som drepe

Tyding og bruk

  1. kome i samband med;
    Døme
    • treffe nokon til lunsj;
    • treffe kvarandre i utlandet;
    • ho har eg ikkje treft før;
    • han er vanskeleg å treffe i kontortida
  2. finne målet;
    komme borti;
    Døme
    • treffe midt i blinken;
    • snøballen trefte glasruta;
    • soldaten var treft;
    • treffe bakken med eit plask
  3. gjere eit vellykka val eller ei vellykka handling;
    Døme
    • treffe med timinga;
    • treffe med investeringane
  4. vekkje kjensler
    Døme
    • historia trefte meg hardt;
    • kjenne seg treft av kritikken;
    • treffe nokon midt i hjartet
  5. gje ei slåande skildring av noko;
    jamfør treffande
    Døme
    • filmen trefte samtida godt;
    • kritikken treffer rett

Faste uttrykk

  • treffe på
    møte nokon tilfeldig;
    støyte på
    • treffe på ein gammal ven på flyplassen
  • treffe seg
    hende ved slump
    • det trefte seg slik at dei fekk reise i lag

tennisolboge

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

betennelse i olboge (1, 1) som kjem av at ein overbelastar armen i samband med sport eller arbeid

tenestereise, tenestreis

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

reise (1 i samband med offentleg stilling
Døme
  • ministeren er på tenestereise i Sør-Europa

tankeflukt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å fantasere;
    Døme
    • ei poetisk tankeflukt
  2. noko som skaper tankeflukt (1)
    Døme
    • romanen er ei underhaldande tankeflukt
  3. tilstand der tanken fer frå det eine til det andre utan at det finst noko rimeleg samband mellom dei
    Døme
    • slite med hyppig og kaotisk tankeflukt

sorgarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det (å medverke til) at kjensler får utløp og oppfølging i samband med sorg (1)
Døme
  • sorgarbeidet etter ulykka

tekst 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt textr m eller texti m; frå latin ‘vev’

Tyding og bruk

  1. (skriftleg) samband av ord, setningar, avsnitt som oftast heng saman
    Døme
    • filmtekst;
    • lovtekst;
    • teksta er uleseleg;
    • teksta til eit bilete
  2. del, utsnitt av tekst (1, 1)
    Døme
    • kommentere ei tekst til eksamen;
    • gå vidare i teksta;
    • halde seg til, gå ut over tekstadet som gjeld emnet
  3. utdrag frå Bibelen, bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Døme
    • teksta i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksta
  4. skriftleg framstilling, litterært verk i opphavleg språkform (til skilnad frå seinare endringar og omsetjingar)
    Døme
    • grunntekst;
    • originaltekst;
    • ei gresk tekst med omsetjing
  5. skriftleg framstilling som utgjer det originale eller eigenlege innhaldet (til skilnad frå notar, kommentarar, illustrasjonar og liknande)
    Døme
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete
  6. redaksjonelt stoff i avis;
    jamfør tekstreklame
  7. ord til ein melodi
    Døme
    • operettetekst;
    • visetekst;
    • popmelodi med norsk tekst
  8. i typografi: stor skriftgrad;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide

eingong

adverb

Opphav

av ein gong; jamfør gong (1

Tyding og bruk

  1. før eller sidan
    Døme
    • eingong kom det da fram;
    • eingong lyt det skje
  2. i realiteten, verkeleg
    Døme
    • når det eingong har skjedd …;
    • det er no eingong slik
  3. brukt i samband med nekting: så mykje som, i det heile
    Døme
    • ikkje eingong takk fekk han;
    • ikkje eingong han veit det

ledd

substantiv inkjekjønn

led 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt liðr

Tyding og bruk

  1. samband mellom to eller fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
    Døme
    • det ytste leddet på langfingeren
  2. rørleg kroppsdel som grensar opp til eit ledd (1)
    Døme
    • klemme ytste leddet på litlefingeren
  3. i zoologi: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
  4. i zoologi: segment som grensar opp til eit ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom kne (4)
  7. rørleg del av ein maskin eller liknande
  8. einskild del i ein heilskap;
    Døme
    • ledd i ei kjede;
    • praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
  9. i jus: avsnitt i ein lovtekst
    Døme
    • paragraf 17, 2. leddet
  10. Døme
    • gå i arv gjennom fleire ledd;
    • tremenningar er skylde i tredje leddet

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i galen stode

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • ha mange soldatar under våpenvæpna, stridsbudde soldatar
    • i overført tyding:
      • ordet var det sterkaste våpenet hans
  2. (del av ei) forsvarsgrein, våpenslag
    Døme
    • kavaleri og samband er våpen i Forsvaret
  3. Døme
    • Flå kommune har eit bjørnehovud i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren