Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Bokmålsordboka
9
oppslagsord
sølje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sylgja
Betydning og bruk
brystsmykke, særlig brukt til bunad
Artikkelside
skål
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skál
;
samme opprinnelse som
skall
og
skille
(
1
I)
Betydning og bruk
mindre, rundt kar eller fat, ikke så dypt som en
bolle
(
1
I)
Eksempel
en skål med sjokolade
;
han hadde havregryn i skåla
;
kopp med
skål
og asjett
som etterledd i ord som
dessertskål
matskål
vektskål
glass eller beger med drikke som en drikker som gratulasjon, med ønske om lykke, hyllest
eller lignende
;
det å
skåle
(
2
II)
Eksempel
drikke jubilantens skål
;
utbringe en skål for brudeparet
som etterledd i ord som
kjøpskål
kranseskål
noe som er formet som en
skål
(
1
I
, 1)
Eksempel
skålene
på en sølje
som etterledd i ord som
hofteskål
kneskål
den delen av en bh som støtter eller omslutter et bryst
;
cup
(2)
trestykke til forsterkning av en (knekt) mast
eller lignende
Faste uttrykk
en annen skål
en annen sak enn den som blir diskutert
gi i skåla
legge penger i en innsamlingsbøsse
eller lignende
som bæres rundt
;
donere penger
Artikkelside
solhjul
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ringformet mønster eller tegn (opprinnelig som symbol på sola)
Eksempel
en sølje med solhjul
;
de fant helleristninger med solhjul
Artikkelside
løv
,
lauv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lauf
Betydning og bruk
flate
blader
på trær
eller
busker
Eksempel
rake
løv
;
løvet
spretter
;
det grønne løvet på trærne
som etterledd i ord som
bjørkeløv
ospeløv
løvblad
Eksempel
så stille at ikke et
løv
rører på seg
ornament formet som
løv
(2)
,
for eksempel
på søljer
Eksempel
en rund sølje med løv
Artikkelside
bolesølje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
førsteleddet av
norrønt
bóla
‘kul’
Betydning og bruk
sølje med runde opphøyde plater på
Artikkelside
bringeduk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
(brodert) tøystykke i
bringa
(
1
I)
, særlig på kvinnebunad
;
bringeklut
Eksempel
et bunadsliv med sølje, tørkle og perlebrodert bringeduk
Artikkelside
agnus Dei
substantiv
intetkjønn
Uttale
agˊnus deˋi
Opphav
fra
latin
‘Guds lam’
Betydning og bruk
bilde (på amulett eller i kirkekunst) av Kristus framstilt som et lam med kors og seiersfane
en type hengende smykke eller sølje (til brudebunad), opprinnelig brukt som
amulett
del av nattverdsliturgien innledet med ordene «du Guds Lam»
Artikkelside
bringesølje
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sølje
til å bære på brystet
Eksempel
bringesølje til rogalandsbunad
Artikkelside
bringe
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
bringa
Betydning og bruk
fremste del av brystet på visse dyr
Eksempel
skuddet traff bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhule på menneske
;
bryst
(1)
;
brystkasse
Eksempel
være bred over bringa
;
hjertet dunker hardt i bringa
i overført betydning:
hjerte
(2)
,
sinn
(1)
Eksempel
skuffelsen sved i bringa
kjøtt fra brystet på dyr
Eksempel
bruke bringe av oksekjøtt til kjøttgryter
del av klesplagg som dekker brystet
Eksempel
en bunadsskjorte med sølje på bringa
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
sølje
,
sylje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sylgja
Tyding og bruk
brystsmykke,
brosje
Døme
ei
sølje
av sølv til bunaden
(belte)spenne
Artikkelside
skål
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skál
;
same opphav som
skal
og
skilje
(
1
I)
Tyding og bruk
mindre, rundt kar eller fat, ikkje så djup som
bolle
(
1
I)
Døme
kopp og skål
;
det stod ei skål med epler på bordet
;
han sette skålene på bordet
som etterledd i ord som
dessertskål
matskål
teskål
glas eller beger med drykk som ein drikk som gratulasjon, med ynskje om lykke, hylling
eller liknande
;
det å
skåle
(
2
II)
Døme
drikke ei skål for bursdagsbarnet
som etterledd i ord som
kjøpskål
kranseskål
noko som er forma som ei
skål
(
1
I
, 1)
Døme
skålene på ei sølje
;
skålene på ei harv
som etterledd i ord som
hofteskål
kneskål
den delen av ein bh som støttar eller omsluttar eit bryst
;
cup
(2)
trestykke som forsterkar ei (knekt) mast
eller liknande
Faste uttrykk
ei anna skål
ei anna sak enn den som blir drøfta
gje i skåla
leggje pengar i innsamlingsbørse
eller liknande
som går rundt
;
donere pengar
Artikkelside
gammal
,
gamal
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
gamall
,
jamfør
eldre
;
eldst
Tyding og bruk
som har levd lenge
;
tilårskomen
;
merkt av elde
Døme
ein
gammal
mann
;
den gamle kvinna
;
den gamle hesten
;
gamle folk
;
bli
gammal
og grå
;
bli
gammal
før tida
brukt som
substantiv
dei gamle i samfunnet
;
både gamle og unge var samla
om ting: som har vore til
eller
vore i bruk lenge
;
dårleg som følgje av elde
;
utsliten
(1)
Døme
ei
gammal
stove
;
gamle klede
;
ein gammal ljå
;
ei verdifull gammal sølje
;
ta vare på dei gamle trehusa
;
noko
gammalt
skrap
;
gammal
mat
brukt som
adverb
det luktar
gammalt
av fisken
tradisjonell
,
hevdvunnen
,
velkjend
Døme
gamle segner
;
gamle viser
;
gamle sanningar
;
den same gamle leksa
;
på den gamle måten
brukt som
substantiv
:
gammalt
og nytt side om side
;
fortelje
gammalt
med opphav i fortida
;
som har eksistert lenge (slik det no er)
Døme
gamle vener
;
gammal
usemje
;
gammal venskap
;
gammal
gjeld
;
garden er
gammal
i ætta
som har vore lenge i ei viss rolle, eit visst yrke
eller liknande
;
røynd
(
2
II)
Døme
ein
gammal
tråvar
;
du er den gode gamle
;
vere
gammal
i tralten
;
han vart ikkje
gammal
der i garden
som var før
;
tidlegare
Døme
den gamle vegen gjekk der
;
i det gamle Hellas
;
den gamle og den nye formannen
;
dei gamle romarane
;
den gamle teljemåten
;
det gamle året
brukt som
adverb
gammalt
var det slik
av ein viss alder
Døme
ho er ti år
gammal
;
kor
gammal
er du?
eg er like
gammal
som du
;
ho er ikkje
gammal
nok til å byrje på skulen
Faste uttrykk
den gamle verda
fellesnemning for dei verdsdelane som oldtidas europearar kjende til: Europa, Asia og Afrika
;
til skilnad frå
den nye verda
etter gammalt
som før i tida
slik seier dei etter
gammalt
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå gammalt av
frå langt attende i tid (og framleis)
her har dei drive med ysting av geitemjølk frå gammalt av
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
i gamle dagar
før i tida
i gammal tid
før i tida
med/ved det gamle
som før
;
uendra
på sine gamle dagar
i alderdomen
Artikkelside
bringe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bringa
Tyding og bruk
fremste del av brystet på visse dyr
Døme
skotet råka bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske
;
bryst
(1)
;
brystkasse
(1)
Døme
ha vondt i bringa
;
vere brei over bringa
;
ha hår på bringa
i overført tyding:
hjarte
(2)
,
hug
(
1
I
, 1)
Døme
bli varm i bringa
;
ord som svir i bringa
kjøt av brystet på dyr
Døme
bringe av storfe
del av klesplagg som dekkjer brystet
Døme
ei sølje i bringa på halskledet
Faste uttrykk
falle tungt for bringa
ha motvilje mot
;
falle tungt for brystet
Artikkelside
agnus Dei
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
agˊnus deˋi
Opphav
frå
latin
‘Guds lam’
Tyding og bruk
bilete (på amulett eller i kyrkjekunst) av Kristus framstilt som eit lam med kross og sigersfane
slags hengande smykke eller sølje (til brurebunad), opphavleg brukt som
amulett
del av nattverdsliturgien innleidd med orda «du Guds Lam»
Artikkelside
søljelauv
,
syljelauv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lauv av metall på ei
sølje
Artikkelside
forgylle
forgylla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
gull
Tyding og bruk
trekkje med eit tynt lag gull eller materiale som liknar gull
Døme
forgylle ei sølje
gje gulaktig, skinande glans
Døme
solstrålane forgyller landskapet
gjere vakrare enn røynda
;
herleggjere
,
gylle
(
2
II
, 3)
Døme
ein forfattar som forgyller tida vi lever i
Artikkelside
bringesølje
,
bringesylje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sølje
til å bere på bringa
Døme
bringesølje til namdalsbunad
Artikkelside
lauv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lauf
Tyding og bruk
flate blad på tre
eller
buskar
Døme
rake lauv
;
lauvet sprett
;
det første grøne lauvet spirte fram
som etterledd i ord som
bjørkelauv
ospelauv
lauvblad
Døme
så stilt at ikkje eit lauv rører på seg
ornament forma som
lauv
(2)
,
til dømes
på søljer
Døme
ei stor sølje med lauv
Artikkelside
bolesølje
,
bolesylje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
førsteleddet av
norrønt
bóla
‘kul’
Tyding og bruk
sølje med runde
boler
(
1
I)
eller
kuvar på
Artikkelside