Avansert søk

99 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 99 oppslagsord

særskild

adjektiv

Opphav

jamfør skilje (2

Tyding og bruk

forskjellig frå andre;
Døme
  • gjere noko på ein særskild måte;
  • gjennomføre ei særskild satsing
  • brukt som adverb:
    • styret drøfta saka særskilt

spesialisert

adjektiv

Opphav

av spesialisere

Tyding og bruk

som krev særskild kunnskap eller har spesielle eigenskapar
Døme
  • ha spesialisert kompetanse

utbyggingskommune

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kommune med særleg sterk utbygging av næringslivet, ofte med særskild offentleg stønad

umedviten, umedveten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er i svime
    Døme
    • i umedviten tilstand
  2. som er gjord utan særskild tanke;
    Døme
    • ei umedviten handling
  3. som ligg i hugen utan at ein er klar over det
    Døme
    • eit umedvite ynske;
    • tapet tyngjer dei sjølv om dei er umedvitne om det

Faste uttrykk

  • det umedvitne
    del av sjelelivet som ikkje kan erkjennast av ein sjølv, og som derfor ikkje kan styrast av vilje og forstand

standpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. oppfatning eller meining (2) om eit særskild tema, spørsmål eller liknande;
    Døme
    • ta standpunkt til noko;
    • kva standspunkt har statsministeren til denne saka?
    • ho endrar aldri standpunktet sitt
  2. nivå av kunnskap til ein person på eit gjeve tidspunkt;
    Døme
    • eleven fekk fire i standpunkt

tempoarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det at arbeidarane på ein fabrikk eller liknande utfører ei særskild oppgåve på eit produkt før dei sender det vidare til neste arbeidar

korps

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin corpus ‘kropp’, opphavleg ‘heilskap’; jamfør korpus (2

Tyding og bruk

  1. militær avdeling med særskild oppgåve
  2. gruppe personar med felles arbeidsoppgåver
  3. (uniformert) orkester med blåse- og slaginstrument;
    Døme
    • ho spelar kornett i korpset

vær 3

adjektiv

Opphav

norrønt værr ‘som er slik at ein kan vere der’; samanheng med vere (3

Tyding og bruk

som er eller blir (på ein særskild måte);
jamfør gladvær

spalte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spalte (2

Tyding og bruk

  1. avlang, smal opning;
    Døme
    • lyset kom inn gjennom ei spalte i taket
  2. loddrett kolonne av prenta tekst på avis-, bok- eller bladside
    Døme
    • overskrifta gjekk over fleire spalter
  3. liten del av blad eller avis der einkvan skriv om eit særskilt emne eller der ein særskild medarbeidar skriv
    Døme
    • skrive ei fast spalte i avisa

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli omtalt i avisene

sjølvutnemnd

adjektiv

Tyding og bruk

som har peikt ut seg sjølv til noko, til dømes til ein særskild posisjon;
Døme
  • ho er sjølvutnemnd leiar for gruppa