Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 11 oppslagsord

ryttar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; truleg av mellomalderlatin rutarius ‘landevegsrøvar’, samanheng med rute (2

Tyding og bruk

  1. person som rir på ein hest;
    Døme
    • vere ein flink ryttar
  2. om eldre forhold: person som gjer krigsteneste til hest;
  3. Døme
    • over 200 ryttarar deltok i sykkelrittet
  4. brukt som etterledd i samansetningar om person som er oppteken av at ting skal gjerast på ein spesiell måte
  5. liten overbygning eller lite tårn på taket av bygning;
    jamfør takryttar
Artikkelside

sal 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sǫðull

Tyding og bruk

  1. sete for ryttar på ryggen av eit ridedyr
    Døme
    • leggje sal på hesten;
    • svinge seg i salen
  2. underlag til å bere og fordele trykket av last på ryggen av lastedyr
  3. særleg på storfe: avvikande fargeparti tvers over ryggen
  4. ryggstykke på slakt
  5. på strengeinstrument: liten tverrpinne som strengene kviler mot øvst på gripebrettet

Faste uttrykk

  • sitje fast/trygt i salen
    ha ei trygg maktstode
    • statsministeren har sete fast i salen i fleire år;
    • ho trudde ho sat trygt i salen
Artikkelside

jockey

substantiv hankjønn

Uttale

jåkˊki eller  dsjåkˊki

Opphav

frå engelsk, diminutiv av skotsk mannsnamn Jock

Tyding og bruk

profesjonell ryttar i galoppløp;
Artikkelside

laushest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hest utan ryttar eller køyretøy
Artikkelside

sits

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Sitz, samanheng med sitje

Tyding og bruk

  1. kroppsstilling til ein ryttar
  2. innbyrdes plassering av kortspelarar;
    i utvida bruk
    Døme
    • partileiarane trekte om sitsen i fjernsynsdebatten
  3. fordeling av korta mellom spelarane
    Døme
    • god, uheldig, vanskeleg sits
    • i overført tyding
      • ha gunstig sits i forhandlingane
Artikkelside

hunar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húnar; truleg frå (primært han)-kinesisk

Tyding og bruk

person av eit sentralasiatisk ryttar- og nomadefolk som trengde vestover inn i Europa under folkevandringstida
Artikkelside

ekvipasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av ekvipere

Tyding og bruk

  1. herskapeleg hestekøyretøy
    Døme
    • kronprinsessa køyrer i open ekvipasje
  2. hest og ryttar (1);
    hest, sulky og køyrar
    Døme
    • ekvipasjen rei feilfritt;
    • det var påmeldt 170 ekvipasjar
  3. spesialdressert hund, til dømes politihund eller lavinehund, med førar
    Døme
    • ein ekvipasje med politihund var med på leitinga
Artikkelside

dressurriding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grein innan hestesport der hest og ryttar demonstrerer korleis hesten kan bevege seg og vere lydig
Artikkelside

ridar

substantiv hankjønn

Opphav

av ri (2

Tyding og bruk

Artikkelside

standart

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som standard (1

Tyding og bruk

(ryttar)fane;
Artikkelside
Side 1 av 2