Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

ruste 1

verb

Betydning og bruk

  1. bli angrepet av rust (2, 1);
    bli rusten
    Eksempel
    • jern ruster lett
  2. i overført betydning: bli svekket;
    miste kraft
    Eksempel
    • gammel kjærlighet ruster ikke

Faste uttrykk

  • ruste fast
    bli sittende fast på grunn av rust
    • boltene har rustet fast
  • ruste opp
    ødelegges av rust
Artikkelside

ruste 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. forberede seg;
    utstyre
    Eksempel
    • være godt rustet for en oppgave
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Eksempel
    • ruste en hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
    • presse atommaktene til å ruste ned
  • ruste opp
    • bygge ut eller forbedre (veinett, skoler eller lignende)
      • de vil ruste opp eldreomsorgen
    • øke mengden av krigsmateriell og væpnede styrker
      • stormaktene ruster opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengs;
      forberede seg
      • ruste seg til langferd
    • gjøre seg klar til kamp;
      væpne seg
      • de rustet seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • ruste ut en ekspedisjon
Artikkelside

rust 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rust i stedsnavn

Betydning og bruk

liten skog;
(skogkledd) rygg
Artikkelside

rust 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med rød

Betydning og bruk

  1. rødbrunt belegg som danner seg på overflaten av jern når jernet reagerer med oksygen og vann, og som kan føre til skade på jernet
    Eksempel
    • banke rust;
    • behandle en bil mot rust
  2. plantesykdom som skyldes rustsopp
    Eksempel
    • det kom rust på kornet
  3. hes, skurrende lyd
    Eksempel
    • han svarte med grov rust i stemmen
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

ruste 1

rusta

verb

Tyding og bruk

  1. bli angripen av rust (2, 1);
    bli rusten
    Døme
    • jern rustar lett
  2. i overført tyding: bli svekt;
    miste kraft
    Døme
    • gammal kjærleik rustar ikkje

Faste uttrykk

  • ruste fast
    bli sitjande fast på grunn av rust
    • sverdet er rusta fast i slira
  • ruste opp
    bli øydelagd av rust
Artikkelside

ruste 2

rusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. førebu seg;
    utstyre
    Døme
    • vere godt rusta for ei oppgåve
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Døme
    • ruste ein hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
    • landet har forplikta seg til å ruste ned
  • ruste opp
    • byggje ut eller betre (vegnett, skular eller liknande)
      • ruste opp jernbanen
    • auke mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
      • stormaktene rustar opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengst;
      førebu seg
      • ruste seg til langferd
    • gjere seg klar til kamp;
      væpne seg
      • dei rusta seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • dei er rusta ut til utferd
Artikkelside

rusta

adjektiv

Tyding og bruk

  1. skadd av rust (2, 1);
    Døme
    • ein rusta kniv
  2. Døme
    • ei rusta røyst
Artikkelside

ruse 3

rusa

verb

Tyding og bruk

  1. storme fram;
    Døme
    • keeperen rusa ut og tok ballen;
    • han har rusa ned frå taket
  2. gje ein motor høgt turtal utan å ta ut drivkraft
    Døme
    • ho rusa motoren
Artikkelside

ruse 4

rusa

verb

Opphav

av rus (2

Tyding og bruk

rekne ut etter laust skjøn;
Artikkelside

rysje 1

rysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt hrjósa

Tyding og bruk

skjelve, kulse, grøsse (til dømes av redsle)
Døme
  • det rys i meg
Artikkelside

rysje 2

rysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med ru (1

Tyding og bruk

skale, flekkje av, flysje (2, 1)
Døme
  • rysje poteter
Artikkelside

rysje 3

rysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med norrønt hrjóta ‘falle ut, gyve, fyke’

Tyding og bruk

drysje, rynje (2, 1), falle ned
Døme
  • lauvet ruste ned på bakken;
  • snøen ruste frå taket;
  • det rys erter ut or sekken
Artikkelside

rust 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rust i stadnamn

Tyding og bruk

liten skog;
(skogkledd) rygg, lite høgdedrag
Artikkelside

rust 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med raud

Tyding og bruk

  1. raudbrunt belegg som blir avsett på overflata av jern når jernet reagerer med oksygen og vatn, og som kan føre til skade på jernet
    Døme
    • banke rust;
    • behandle ein bil mot rust
  2. plantesjukdom framkalla av rustsopp
    Døme
    • det er mykje rust på kornet i år
  3. hås, skurrande lyd
    Døme
    • han svarte med rust i målet
Artikkelside
Side 1 av 2