Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
160 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

rulle 3

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Betydning og bruk

  1. bevege seg (bortover et underlag) ved å dreie seg rundt sin egen akse;
    Eksempel
    • rulle over ende;
    • bilen ruller nedover;
    • flyet rullet rundt i lufta
  2. få til å rulle (3, 1);
    Eksempel
    • de rullet en tønne nedover bakken
  3. jevne med rull eller rulle;
    Eksempel
    • rulle tøy;
    • de ruller åkeren
  4. lage (noe som ligner) en kule eller rull
    Eksempel
    • rulle en sigarett;
    • hun har rullet sammen teppet
  5. gå i bølgegang
    Eksempel
    • havet ruller mot stranda
  6. om fartøy: bevege seg fra side til side i bølgene
    Eksempel
    • båten rullet kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Eksempel
    • tordenen ruller
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til forskjell fra skarre (2)
    Eksempel
    • rulle på r-ene

Faste uttrykk

  • rulle med øynene
    sperre opp øynene og bevege øyeeplene, for eksempel som uttrykk for forakt, forbauselse eller opphisselse;
    jamfør himle (1
  • rulle ned
    1. få noe sammenrullet til å folde seg ut nedover
      • rulle ned en gardin;
      • rulle ned buksebeina
    2. få bilvindu til å gli ned og åpne seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
      • jeg rullet ned vinduet
  • rulle opp
    1. folde sammen (oppover) til en rull
      • hun har rullet opp ermene på jakken;
      • gardinene er rullet opp
    2. få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
      • jeg rullet opp bilvinduet
    3. avsløre litt etter litt
      • politiet har rullet opp en tyveribande
    4. oppklare
      • journalisten var med på å rulle opp saken
    5. tegne, skildre
      • filmen rullet opp rystende perspektiver
  • rulle ut
    1. folde ut en rull
      • rulle ut den røde løperen;
      • de rullet ut kunstgresset
    2. forme noe til en kule eller sylinder med roterende bevegelser med hendene
      • rulle ut boller
    3. sette i verk noe på løpende bånd;
      innføre i et (større) område
      • de ruller ut bredbånd i hele distriktet
Artikkelside

rulle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rotula ‘lite hjul’

Betydning og bruk

  1. sylinderformet redskap som kan rotere;
    jamfør rull (1)
    Eksempel
    • langrennsløypene er kjørt opp med rulle
  2. redskap med valser til å glatte tøy med
  3. det å rulle rundt med kroppen
    Eksempel
    • mestre både forlengs og baklengs rulle

Faste uttrykk

  • full rulle
    full fart, full fres
    • i helgen blir det full rulle
Artikkelside

rulle 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fortegnelse over vernepliktige
Eksempel
  • stå i rullene
Artikkelside

volum

substantiv intetkjønn

Uttale

voluˊm eller  voˊlum

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘bok som er viklet om en rull, skriftrull’, av volvere ‘rulle, snu’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • finne volumet ved å dividere massen med tettheten
  3. Eksempel
    • en stemme med stort volum;
    • regulere volumet på høyttaleren
  4. bind av større bokverk
    Eksempel
    • fjerde volum i en serie
Artikkelside

skrolle

verb

Opphav

av engelsk scroll ‘rulle’

Betydning og bruk

dra tekst, bilde eller lignende over en skjerm;
bla, rulle
Artikkelside

trulte 2

verb

Betydning og bruk

Artikkelside

trille 3

verb

Betydning og bruk

  1. skyve på hjul;
    skyve rundt, la rulle
    Eksempel
    • trille ballen i mål;
    • trille en tønne;
    • trille sykkelen
  2. komme rullende med jevn bevegelse
    Eksempel
    • ballen triller;
    • steinene trillet ned skråningen;
    • sykkelen triller fort ned bakken
  3. Eksempel
    • tårene triller nedover kinnene hans
  4. falle, dette
    Eksempel
    • spedbarnet trillet ut av vogna
  5. frakte med trillebår
    Eksempel
    • en trillebår til å trille stein i
Artikkelside

tralle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av engelsk trolley, av troll ‘dreie rundt, rulle’

Betydning og bruk

liten vogn eller kjerre med små hjul, særlig brukt til å frakte ting på
Eksempel
  • stable bagasjen på en tralle;
  • legge bøkene over på en tralle
Artikkelside

velte 2

verb

Opphav

norrønt velta

Betydning og bruk

  1. falle eller rulle over ende;
    Eksempel
    • traktoren veltet i skråningen;
    • steinene veltet nedover fjellsiden;
    • bølgene kom veltende inn mot land
  2. komme fram i stor mengde;
    Eksempel
    • røyken veltet fram;
    • snøen bare veltet ned;
    • en vond følelse veltet over meg;
    • sorgen veltet opp i ham;
    • stanken veltet ut i rommet
  3. få til å rulle over ende;
    Eksempel
    • velte stein ut av åkeren;
    • grisen veltet seg i gjørma;
    • være nær ved å velte et glass;
    • stolen lå veltet;
    • han veltet seg over på siden
  4. skyve over på
    Eksempel
    • finne noen å velte skylden på;
    • velte ansvaret over på noen andre
  5. få til å mislykkes;
    Eksempel
    • velte en regjering;
    • det dårlige været veltet alle planene for morgendagen

Faste uttrykk

  • velte seg i
    besitte eller benytte rikelig av
    • velte seg i penger og rikdom;
    • på cruiset kan en velte seg i luksus
Artikkelside

snøball

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rund ball (1, 3) av kram snø
    Eksempel
    • kaste snøball på hverandre
  2. i overført betydning: utvikling som er vanskelig å stoppe når den først er satt i gang, og som ofte fører mer og mer med seg;
    Eksempel
    • dette var møtet som fikk snøballen til å rulle;
    • alle bidro med litt, og så begynte snøballen å rulle;
    • snøballen rullet fort da prosjektet endelig kom i gang
Artikkelside

Nynorskordboka 82 oppslagsord

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. få til å rulle (2, 1);
    Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (1, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    1. få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    2. få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    1. falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    2. få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    3. avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    4. oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    5. teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    1. falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    2. forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    3. setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen
Artikkelside

rulle 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin rotula ‘lite hjul’

Tyding og bruk

  1. sylinderforma reiskap som kan rotere;
    jamfør rull (1)
    Døme
    • skiløypene er køyrde opp med rulle
  2. reiskap med valsar til å glatte tøy med
  3. liste over vernepliktige
    Døme
    • stå i rullene

Faste uttrykk

  • full rulle
    full fres, full fart
    • fredag blir det full rulle frå morgon til kveld
Artikkelside

volum

substantiv inkjekjønn

Uttale

voluˊm eller  voˊlum

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘bok som er vunden om ein (skrift)rull’, av volvere ‘rulle, snu’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • finne volumet med å dividere massen med tettleiken
  3. Døme
    • røysta hadde stort volum;
    • regulere volumet på høgtalaren
  4. band av større bokverk
    Døme
    • eit verk på tre volum
Artikkelside

tralle 1

substantiv hokjønn

Opphav

av engelsk trolley, av troll ‘svinge rundt, rulle’

Tyding og bruk

lita vogn eller kjerre med små hjul, særleg brukt til å frakte ting på
Døme
  • stable koffertane på ei tralle;
  • trille vaskemaskinen ut av huset på ei tralle
Artikkelside

allofon

substantiv hankjønn

Uttale

alofoˊn

Opphav

av gresk allos ‘annan’ og I fon

Tyding og bruk

i språkvitskap: fon som er ein variant av eit fonem;
språklyd som ikkje er tydingsskiljande
Døme
  • rulle-r og skarre-r er allofonar av fonemet r
Artikkelside

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. rulle noko eller nokon over ende;
    få til å velte (2;
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma;
    • ho heldt på å velte eit glas;
    • stolen låg velt;
    • ho velte seg over på sida
  2. falle eller rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • bilen velte over ende;
    • treet velte over vegen;
    • bølgjene velte inn mot stranda
  3. kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned;
    • ei vond kjensle velte opp i meg;
    • lyset velter inn i rommet gjennom dei store vindauga
  4. skyve over på
    Døme
    • finne nokon å velte skulda over på;
    • ho velta ansvaret over på dårlege tider
  5. få til å mislykkast;
    Døme
    • velte ei regjering;
    • velte spelet til nokon

Faste uttrykk

  • velte seg i
    sitje med eller nytte rikeleg av
    • velte seg i pengar og rikdom;
    • på hotellet kan ein velte seg i luksus
Artikkelside

velte 2

velta

verb

Opphav

norrønt velta

Tyding og bruk

  1. falle eller rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua valt i bratta;
    • steinane valt kant i kant nedover lia
  2. kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velt fram;
    • snøen berre valt ned;
    • ei ekkel kjensle valt opp i meg
Artikkelside

trulte 2

trulta

verb

Opphav

av trulle

Tyding og bruk

Artikkelside

sylinder

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk kylindros ‘rulle, valse’

Tyding og bruk

  1. lekam med to parallelle endeflater bundne saman av ei sylinderflate;
    avlang, rund behaldar
    Døme
    • rekne ut volumet av ein sylinder
  2. sylindrisk holrom til dømes i ein dampmaskin eller ein forbrenningsmotor der stempelet går fram og attende
    Døme
    • motoren har fire sylindrar
Artikkelside

snøball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rund ball (1, 3) av kram snø
    Døme
    • kaste snøball på kvarandre
  2. i overført tyding: utvikling som er vanskeleg å stoppe når ho først er sett i gang, og som ofte fører meir og meir med seg;
    Døme
    • dette var saka som fekk snøballen til å rulle;
    • ho starta med ei pølsebu, så byrja snøballen å rulle, og no eig ho åtte restaurantar
Artikkelside