Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
48 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

ru 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør islandsk rú ‘flokete ull’

Betydning og bruk

ull som løsner av seg selv (og som kan plukkes av sauen)
Artikkelside

ru 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. grov og ujevn på overflaten
    Eksempel
    • ha ru hud;
    • ru hender
  2. Eksempel
    • hun hadde ru stemme
Artikkelside

semsket, semska

adjektiv

Betydning og bruk

  1. (som er laget av skinn) som er semsgarvet
  2. (som er laget av skinn) som er behandlet på kjøttsiden slik at overflaten er matt og ru
    Eksempel
    • en jakke i semsket skinn;
    • semskede sko
Artikkelside

trakom

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk trakhoma ‘ruhet’, av trakhys ‘ru’

Betydning og bruk

smittsom, kronisk øyeinfeksjon
Artikkelside

traké, trake

substantiv hankjønn

Uttale

trake´

Opphav

av gresk trakheia (arteria), av trakhys ‘ru, ujevn’, opprinnelig ‘ru åre’

Betydning og bruk

  1. åndedrettsorgan hos insekter, tusenbein og andre leddyr
  2. celle som leder vann i dekkfrøede planters ledningsnett
Artikkelside

sprukken

adjektiv

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

Eksempel
  • en sprukken stemme
Artikkelside

skrubbete, skrubbet

adjektiv

Betydning og bruk

ru og ujevn;
som har skrubbsår
Eksempel
  • skrubbete knær
Artikkelside

skrubbe 2

verb

Opphav

sammenheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’

Betydning og bruk

  1. gni hardt;
    Eksempel
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe noen på ryggen
  2. få skrubbsår
    Eksempel
    • hun skrubbet seg på kneet
  3. minske fart;
    bremse
    Eksempel
    • han skrubber med beina for å bremse kjelken
Artikkelside

skavgras, skavgress

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

snelle (1, 2) med ru og hard stengel og uten sidegrener;
Equisetum hyemale
Artikkelside

rubbe 2

verb

Uttale

røbˋbe

Opphav

av engelsk rub ‘skrubbe’

Betydning og bruk

gjøre skisåle ru
Eksempel
  • har du rubbet skiene?
  • brukt som adjektiv:
    • gå på rubbede ski
Artikkelside

Nynorskordboka 24 oppslagsord

ru 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør islandsk rú ‘flokete ull’

Tyding og bruk

laus ull (som kan plukkast av sauen);
Artikkelside

ru 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. grov og ujamn på overflata
    Døme
    • ru hud;
    • ru hender
  2. Døme
    • snakke med ru røyst
Artikkelside

rue 2

rua

verb

Opphav

av ru (1

Tyding og bruk

  1. plukke ru (1 av sauene
  2. klippe sauene
  3. gjere loden og mjuk
Artikkelside

semska

adjektiv

Tyding og bruk

  1. (som er laga av skinn) som er semsgarva
  2. (som er laga av skinn) som er handsama på kjøtsida slik at overflata er matt og ru
    Døme
    • ei jakke i semska skinn;
    • semska støvlettar
Artikkelside

struktur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av struere ‘byggje, ordne’

Tyding og bruk

  1. måte som noko er sett saman eller bygd opp på (av ulike smådelar);
    Døme
    • strukturen i eit atom;
    • ei bergart med krystallinsk struktur;
    • grammatiske strukturar;
    • den politiske strukturen i kommunen
  2. eining med ei viss oppbygging som er knytt til funksjon eller eigenart
    Døme
    • ein struktur i Nordsjøen med både gass og olje
  3. utforming av ei overflate;
    Døme
    • papir med grov struktur;
    • gje overflata ein ru struktur
Artikkelside

trakom

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk trakhoma ‘ruleik’, av trakhys ‘ru’

Tyding og bruk

smittsam, kronisk augeinfeksjon
Artikkelside

skrubbete

adjektiv

Tyding og bruk

ru og ujamn;
som har skrubbsår
Døme
  • skrubbete kne
Artikkelside

skrubbe 2

skrubba

verb

Opphav

samanheng med norrønt hrjúfr ‘knudrete, ru’

Tyding og bruk

  1. gni hardt;
    Døme
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe nokon på ryggen
  2. få skrubbsår
    Døme
    • ho skrubba seg på kneet
  3. minske fart;
    bremse
    Døme
    • han skrubbar med føtene for å bremse ein kjelke
Artikkelside

skavgras

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

snelle (1, 2) med ru og hard stengelog utan sidegreiner;
Equisetum hyemale
Artikkelside

rysje 2

rysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med ru (1

Tyding og bruk

skale, flekkje av, flysje (2, 1)
Døme
  • rysje poteter
Artikkelside
Side 1 av 3