Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

rokke 2

verb

Opphav

beslektet med rykke

Betydning og bruk

  1. flytte på;
    Eksempel
    • lasset var ikke til å rokke;
    • steinen lar seg ikke rokke
  2. i overført betydning: bryte ned grunnlaget for;
    Eksempel
    • rokke ved den vedtatte lære;
    • ikke la seg rokke i sin overbevisning
Artikkelside

rokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

rotfast

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har fast rot (1, 1), eller som sitter godt fast
    Eksempel
    • en rotfast plante;
    • rotfaste busker
  2. i overført betydning: som har et fast holdepunkt;
    som ikke endrer seg mye
    Eksempel
    • de var blitt rotfaste i bygda;
    • en rotfast identitet som ikke lar seg rokke
    • brukt som adverb:
      • være rotfast forankret;
      • de er rotfast amerikanske
Artikkelside

elrokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rokke (1 som jakter og forsvarer seg med elektriske støt
Artikkelside

rugge

verb

Opphav

norrønt rugga

Betydning og bruk

  1. bevege seg fram og tilbake på samme sted;
    sette i gyngende bevegelse;
    Eksempel
    • båten rugget;
    • sitte og rugge i stolen;
    • han har rugget barnet i søvn
  2. få til å flytte seg;
    Eksempel
    • rugge en stein
  3. gå med voggende gange
    Eksempel
    • han rugget oppover bakken;
    • hun kom ruggende
Artikkelside

rikke

verb

Opphav

samme opprinnelse som vrikke

Betydning og bruk

  1. bevege, flytte, rokke
    Eksempel
    • det var umulig å rikke lasset;
    • sleden rikket seg ikke;
    • nåla på vekta har ikke rikket på seg
  2. i overført betydning: få til å endre mening
    Eksempel
    • når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke;
    • ingen av partene har rikket på seg
Artikkelside

uryggelig

adjektiv

Opphav

av foreldet rygge ‘rokke’

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

rokke 2

rokka

verb

Opphav

samanheng med rykkje (1

Tyding og bruk

  1. flytte på;
    Døme
    • rokke på steinen;
    • lasset var ikkje til å rokke
  2. i overført tyding: bryte ned grunnlaget for;
    Døme
    • rokke ved gamle sanningar
Artikkelside

rokke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

rekke 3

rekka

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, tyding truleg etter lågtysk reken

Tyding og bruk

  1. nå heilt fram til
    Døme
    • rekke opp til taket;
    • gardinene rakk ikkje ned til golvet
  2. ha tid til
    Døme
    • eg rekk ikkje å reagere;
    • vi rakk ein matbit før vi fór;
    • eg har ikkje rokke å skifte
  3. kome fram til i tide
    Døme
    • rekke toget;
    • dei rakk fram før kvelden
  4. vere nok
    Døme
    • suppa rakk til alle som ville smake;
    • pengane rekk til ein bussbillett

Faste uttrykk

  • rekke over
    ha tid til;
    bli ferdig med
    • eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
  • rekke til
    strekke til
    • pengane rakk ikkje til
  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar
Artikkelside

rotfast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har fast rot (1, 1), eller som sit godt fast
    Døme
    • ei rotfast plante;
    • rotfaste steinar
  2. i overført tyding: som har eit fast haldepunkt;
    som ikkje endrar seg mykje
    Døme
    • dei var rotfaste i bygda;
    • ein rotfast identitet som ingen kan rokke ved
    • brukt som adverb:
      • vere rotfast forankra;
      • vere rotfast knytt til ein viss kultur
Artikkelside

forsteina

adjektiv

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

  1. gjord til stein;
    gjord til fossil
    Døme
    • forsteina dyr
  2. som verkar livlaust;
    Døme
    • ha eit forsteina blikk;
    • stå som forsteina
  3. som ikkje lèt seg rokke ved;
    Døme
    • forsteina fordommar
Artikkelside

elrokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rokke (1 som jaktar og verjar seg med elektriske støytar
Artikkelside