Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

rokke 2

verb

Opphav

beslektet med rykke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • lasset var ikke til å rokke;
    • sitte og rokke (på seg)flytte, rugge urolig på seg
  2. bli usikker, la seg overtale
    Eksempel
    • ikke la seg rokke i sin overbevisning

rokke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

elrokke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rokke (1 som jakter og forsvarer seg med elektriske støt

rugge

verb

Opphav

norrønt rugga

Betydning og bruk

  1. bevege seg fram og tilbake på samme sted;
    sette i gyngende bevegelse;
    Eksempel
    • båten rugget;
    • sitte og rugge i stolen;
    • han har rugget barnet i søvn
  2. få til å flytte seg;
    Eksempel
    • rugge en stein
  3. gå med voggende gange
    Eksempel
    • han rugget oppover bakken;
    • hun kom ruggende

rikke

verb

Opphav

samme opprinnelse som vrikke

Betydning og bruk

  1. bevege, flytte, rokke
    Eksempel
    • det var umulig å rikke lasset;
    • sleden rikket seg ikke;
    • nåla på vekta har ikke rikket på seg
  2. i overført betydning: få til å endre mening
    Eksempel
    • når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke;
    • ingen av partene har rikket på seg

uryggelig

adjektiv

Opphav

av foreldet rygge ‘rokke’

Betydning og bruk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

rokke 2

rokka

verb

Opphav

samanheng med rykkje (1

Tyding og bruk

  1. rikke, rugge (2), flytte på
    Døme
    • rokke ved grunnfjellet og få jorda til å skjelve
  2. i overført tyding: grave grunnen under, bryte ned, veikje
    Døme
    • rokke ved gamle sanningar

rokke 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rekke 3

rekka

verb

Opphav

norrønt hrøkkva, tyding truleg etter lågtysk reken

Tyding og bruk

  1. nå heilt fram til
    Døme
    • rekke opp til taket;
    • gardinene rakk ikkje ned til golvet
  2. ha tid til
    Døme
    • eg rekk ikkje å reagere;
    • vi rakk ein matbit før vi fór;
    • eg har ikkje rokke å skifte
  3. kome fram til i tide
    Døme
    • rekke toget;
    • dei rakk fram før kvelden
  4. være nok
    Døme
    • suppa rakk til alle som ville smake;
    • pengane rekk til ein bussbillett

Faste uttrykk

  • rekke over
    ha tid til;
    bli ferdig med
    • eg rakk ikkje over alt eg skulle gjere
  • rekke til
    strekke til
    • pengane rakk ikkje til
  • vare og rekke
    gå lang tid;
    vare lenge
    • det varte og rakk før eg fekk svar

forsteina

adjektiv

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

  1. gjord til stein;
    gjord til fossil
    Døme
    • forsteina dyr
  2. som verkar livlaust;
    Døme
    • ha eit forsteina blikk;
    • stå som forsteina
  3. som ikkje lèt seg rokke ved;
    Døme
    • forsteina fordommar

elrokke

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rokke (1 som jaktar og verjar seg med elektriske støytar