Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

ribbe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. plukke eller pille fjærene av
    Eksempel
    • ribbe en høne
  2. ta fra;
    berøve, plyndre
    Eksempel
    • ribbe et hus;
    • være ribbet for ære og anseelse

ribbe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brystside av slakt, særlig gris;
    Eksempel
    • spise ribbe til middag
  2. opphøyd kant eller stripe
    Eksempel
    • en genser med ribber
  3. (vannrett) list eller stang, sprosse;
    jamfør ribbevegg
    Eksempel
    • ribbene i en gymsal

full pakke

Betydning og bruk

alt som hører med;
Se: pakke
Eksempel
  • på julaften blir det full pakke med ribbe, medisterkaker og pinnekjøtt

spant

substantiv intetkjønn

Opphav

fra nederlandsk eller lavtysk; beslektet med spenne (2

Betydning og bruk

innvendig ribbe mellom kjøl og reling i båt- eller skipsskrog

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
    samle, sanke
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • de plukker blåbær;
    • de plukket epler;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Eksempel
    • plukke øyebrynene;
    • plukke fjærene av en fugl
  3. fingre, pirke, pille (3, 1)
    Eksempel
    • sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • plukke av
    venne av med
    • de plukket av ham unotene
  • plukke opp
    • ta opp noe (med hendene)
      • de plukker opp legoklossene
    • ta med seg (i kjøretøy eller båt)
      • plukke opp passasjerer
    • lære seg;
      ta til seg
      • være flink til å plukke opp nye ideer
  • plukke ut
    velge ut

pille 3

verb

Opphav

fra lavtysk; av latin pilare ‘rykke hårene ut’

Betydning og bruk

  1. pirke, grave;
    Eksempel
    • pille i maten;
    • pille seg i nesen
  2. ribbe, plukke;
    Eksempel
    • pille fjærene av en fugl;
    • pille fra hverandre

Faste uttrykk

  • ikke la seg pille på nesen
    ikke finne seg i hva som helst

pakke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt pakki; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. en eller flere gjenstander lagt i papiromslag, eske eller lignende;
    (innpakket) gave
    Eksempel
    • få en pakke i posten;
    • en pakke knekkebrød;
    • det var mange pakker under juletreet
  2. samling av forslag, tiltak eller tilbud som er samordnet til en helhetsløsning

Faste uttrykk

  • full pakke
    alt som hører med
    • på julaften blir det full pakke med ribbe, medisterkaker og pinnekjøtt
  • hele pakka
    alt som hører med
    • bryllup med hvit kjole og hele pakka

tynnribbe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

åre 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt æðr

Betydning og bruk

  1. kanal som leder blod eller lymfe i en menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal som leder væske til de forskjellige delene av planten
  3. vei med mye ferdsel
  4. Eksempel
    • ha en poetisk åre
  5. kanal eller hulrom under jordoverflaten som det kan flyte vann gjennom;
    jamfør vannåre
  6. gang eller kanal i fjell eller jord fylt med et annet (og mer verdifullt) stoff enn omgivelsene
  7. smal stripe med annen farge enn omgivelsene i en flate
    Eksempel
    • mørke årer i marmoren
  8. hul ribbe i insektvinge

strippe

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. utføre striptease
  2. fjerne alt;
    Eksempel
    • de nye eierne strippet bedriften for alt av verdi

Nynorskordboka 11 oppslagsord

ribbe 2

ribba

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. plukke eller nappe fjørene av
    Døme
    • ribbe ei høne
  2. ta eller røve frå;
    plyndre
    Døme
    • ribbe eit hus;
    • vere ribba for ære og vyrdnad

ribbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, samanheng med riv (2 og rev (3

Tyding og bruk

  1. brystside av slakt, særleg av gris;
    Døme
    • ribbe med surkål
  2. opphøgd eller framståande kant, rand, stripe eller åre
    Døme
    • ribbe på eit blad;
    • ein genser med ribber;
    • ribbene i ein kjølegrill
  3. kvar av fleire parallelle lister eller stenger;
    Døme
    • henge i øvste ribba i ribbeveggen
  4. fjellkam, åsrygg
  5. spant eller tilje i båt

åre 2, år 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æðr

Tyding og bruk

  1. kanal som leier blod eller lymfe i ein menneske- eller dyrekropp;
  2. i botanikk: kanal i plante som fører væske rundt til dei ulike delane av planta
  3. veg med mykje ferdsle
  4. Døme
    • ha ei poetisk åre
  5. kanal, holrom under jordoverflata som det kan flyta vatn gjennom;
    jamfør vassåre
  6. gang, kanal i fjell som er fylt med eit anna (og meir verdifullt) stoff enn omgjevnadene
  7. smal stripe med annan farge enn omgjevnadene i ei flate
    Døme
    • marmor med mørkare årer
  8. hol ribbe i insektveng

plukke

plukka

verb

Opphav

norrønt plokka; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brekke eller rykkje laus (særleg del av plante);
    samle, sanke
    Døme
    • plukke bær;
    • dei plukka blomstrar;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Døme
    • plukke augebryna;
    • plukke fjøra av fuglen
  3. fingre eller fikle (med);
    Døme
    • plukke på noko

Faste uttrykk

  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • plukke av
    venje av med
    • eg har prøvd å plukke av dei unotane
  • plukke opp
    • ta opp noko (med hendene)
      • plukke opp mobilen
    • ta med seg (i køyretøy eller båt)
      • skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
    • lære seg;
      ta til seg
      • han plukka opp nokre franske uttrykk
  • plukke ut
    velje ut

tynnribbe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

strippe

strippa

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. utføre striptease
  2. fjerne (alt);
    Døme
    • strippe bilen for alt som lagar luftmotstand;
    • dei nye eigarane strippa verksemda for alt av verdi

julemat, jolemat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mat som det er tradisjon for å ete i jula
Døme
  • julemat som ribbe, pinnekjøt og lutefisk;
  • heimelaga lammerull, sylte og annan julemat

ribbesteik

substantiv hokjønn

Opphav

av ribbe (1

Tyding og bruk

steik av ribbe (1, 1)

raide 2

raida

verb

Uttale

raide, ræide

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. det å gjere eit raskt (militært) åtak;
    overfalle
    Døme
    • vikingane raida fleire kloster i England
  2. utføre ein rassia;
    Døme
    • politiet planla å raide tilhaldsstaden til narkobaronen
  3. fjerne eller ribbe mykje eller alt frå ein stad;
    Døme
    • tjuvane raida heile huset;
    • ho raida kjøkenskapa mine;
    • selskapet raidar marknaden for aksjar

ribbefeitt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

feitt på ribbe (1, 1) eller av ribbesteik