Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
22 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

retorikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være dyktig til å ordlegge seg;
  2. lære om retorikk (1)
Artikkelside

retoriker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som er dyktig til å ordlegge seg;
  2. person som har retorikk (2) som fag
Artikkelside

resonnere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av ratio ‘fornuft’

Betydning og bruk

tenke over, overveie
Eksempel
  • resonnere seg fram til noe
  • brukt som adjektiv:
    • en resonnerende og nyansert retorikk
Artikkelside

nytale

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk newspeak

Betydning og bruk

forvrengt eller skjønnmalende språk brukt i propaganda eller offisielle uttalelser
Eksempel
  • dette er bare retorikk og nytale
Artikkelside

de frie kunster

Betydning og bruk

kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
Se: kunst
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

krigersk

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. som er preget av eller minner om krig (1)
    Eksempel
    • det var krigerske tider
  2. stridslysten, kamplysten;
    aggressiv
    Eksempel
    • et krigersk folk;
    • krigersk retorikk;
    • ha en krigersk innstilling
Artikkelside

kvasivitenskapelig

adjektiv

Betydning og bruk

som gir seg ut for å være vitenskapelig uten å oppfylle kravene til vitenskapelighet
Eksempel
  • kvasivitenskapelig retorikk
Artikkelside

inflammatorisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som volder eller er ledsaget av betennelse;
    jamfør inflammasjon
    Eksempel
    • kronisk inflammatoriske sykdommer
  2. som oppildner til noe
    Eksempel
    • inflammatorisk retorikk
Artikkelside

innholdsløs, innholdslaus

adjektiv

Betydning og bruk

som er uten indre verdi;
tom, overflatisk;
meningsløs
Eksempel
  • et innholdsløst foredrag;
  • innholdsløs retorikk;
  • innholdsløse dager
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

retorikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dugleik i å ordleggje seg;
  2. lære om retorikk (1)
Artikkelside

retorikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som er dyktig til å ordleggje seg;
  2. person som har retorikk (2) som fag
Artikkelside

meiningstom

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • meiningstom retorikk
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside

dei frie kunstane

Tyding og bruk

kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
Sjå: kunst
Artikkelside

trivium

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin eigenleg ‘stad der tre vegar møtest’, av latin tri- og via ‘veg’; jamfør tri-

Tyding og bruk

i antikken og seinare: samnemning for dei tre fri kunstane som vart rekna som sentrale;
faga grammatikk, retorikk og dialektikk
Artikkelside

talekunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å kunne tale (2, 4), ordleggje seg godt;
Artikkelside

apostrofe

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˋfe

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort (frå)'; jamfør apo-

Tyding og bruk

i retorikk: høgtideleg tiltale (1, 1) til tenkt person, person som ikkje er til stades eller personifisert omgrep
Døme
  • ‘kom mai, du skjønne, milde!’ er ein apostrofe
Artikkelside

antitese

substantiv hankjønn

Uttale

antiteˋse

Opphav

frå gresk; av anti- og tese

Tyding og bruk

  1. i retorikk: figur (8) der motsette omgrep blir framheva ved å bli kontrasterte
    Døme
    • ‘eit lite steg for mennesket, eit stort steg for menneskeheita’ er ein antitese
  2. i filosofi: setning eller påstand som motset seg ein tese (1) som er framsett først
    Døme
    • tese og antitese
Artikkelside
Side 1 av 2