Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
34 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

rektor

substantiv hankjønn

Uttale

rekˊtor, i flertall rekˊtorer eller  rektoˊrer

Opphav

fra latin ‘styrer’; av regere jamfør regjere

Betydning og bruk

leder av skole, universitet eller høgskole
Artikkelside

vett

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vit; av vite

Betydning og bruk

(praktisk) forstand eller skjønn;
Eksempel
  • sunt vett;
  • bruke vettet;
  • ha godt vett;
  • ta til vettet;
  • snakke som en har vett til;
  • ha vett på å passe seg;
  • ingen med vettet i behold ville gjøre noe slikt;
  • er du fra vettet?
  • skremme vettet av noen

Faste uttrykk

  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • miste vettet
    bli gal;
    gå fra forstanden;
    gå fra vettet
    • jeg måtte gjøre noe for å ikke miste vettet
  • ta til vettet
    tenke seg om;
    besinne seg
Artikkelside

olje 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin oleum ‘olivenolje’; beslektet med oliven (1

Betydning og bruk

  1. flytende stoff dannet av døde planter og dyr og vunnet ut fra dypere jordlag, brukt for eksempel til brensel og drivstoff;
    Eksempel
    • bore etter olje;
    • vi må skifte olje på bilen
  2. flytende fettstoff som utvinnes av planter eller dyr og brukes til for eksempel føde eller legemiddel
    Eksempel
    • animalsk olje;
    • vegetabilske oljer;
    • stek grønnsakene i olje
  3. Eksempel
    • bildet er malt i olje
  4. Eksempel
    • de har investert i olje;
    • han jobber i oljen

Faste uttrykk

  • den siste olje
    • sakrament i den katolske kirken som blir gitt til døende
    • de siste rådene og formaningene;
      en siste finpuss
  • gyte/helle olje på ilden
    gjøre raseriet eller konflikten større;
    gjøre vondt verre
    • ordene hennes har helt olje på ilden;
    • vedtaket vil gyte olje på ilden
  • gyte/helle olje på opprørt hav
    • helle olje på sjøen for å dempe bølgene
    • dempe en konflikt
      • løsningen kan gyte olje på opprørt hav;
      • rektor greide å helle olje på opprørt hav
Artikkelside

kappe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Betydning og bruk

  1. vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
    Eksempel
    • rektor og dekan har på seg kappe
  2. ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
    Eksempel
    • hun tar på seg kappa og går ut
  3. hodeplagg av lett stoff til kvinner
  4. smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
  7. liten overbygning over nedgang på fartøy
  8. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;

Faste uttrykk

  • bære kappa på begge skuldrene
    prøve å være venn med begge parter i en strid;
    tjene to herrer
  • kappe og krage
  • snu/vende kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
  • ta på sin kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • gå fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • dø
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra
Artikkelside

beklage

verb

Uttale

beklaˊge

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

uttale at en er lei for;
be om unnskyldning for
Eksempel
  • jeg beklager det som har skjedd;
  • det er bare å beklage at vi ikke oppfyller det vi har lovet;
  • beklager, vi er utsolgt

Faste uttrykk

  • beklage seg
    klage sin nød
    • jeg beklager meg ikke;
    • foreldrene beklaget seg til rektor
  • beklage seg over
    uttrykke sin misnøye med
    • beklage seg over utviklingen;
    • du har ingenting å beklage deg over
Artikkelside

assistere

verb

Uttale

asisteˊre

Opphav

fra latin ‘stille ved siden av’, av ad ‘til’ og sistere ‘stille’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • assistere noen i arbeidet;
    • assistere et fartøy i havsnød

Faste uttrykk

  • assisterende direktør
    stillingstittel for person som er stedfortreder for direktøren;
    nestleder i en virksomhet
  • assisterende rektor
    nestleder av skole;
    vara for rektor
  • assistert befruktning
    befruktning som skjer utenfor kroppen eller ved inseminasjon
  • assistert selvmord
    prosedyre der en pasient får hjelp til å ta sitt eget liv, for eksempel ved at en lege gir pasienten medikamenter
Artikkelside

universitetsrektor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rektor ved et universitet
Artikkelside

fra vettet

Betydning og bruk

uten evne til å tenke eller handle rasjonelt;
Sjå: fra
Eksempel
  • er du helt fra vettet?
  • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
Artikkelside

beklage seg

Betydning og bruk

klage sin nød;
Sjå: beklage
Eksempel
  • jeg beklager meg ikke;
  • foreldrene beklaget seg til rektor
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

rektor

substantiv hankjønn

Uttale

rekˊtor, i fleirtal rekˊtorar eller  rektoˊrar

Opphav

frå latin ‘styrar’; av regere, jamfør regjere

Tyding og bruk

leiar av skule, høgskule eller universitet
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Tyding og bruk

  1. tett attmed;
    i nærleiken av
    Døme
    • sitje ved bordet;
    • dei sette seg ved bordet;
    • eg fekk eit kutt ved nasen;
    • inne ved veggen;
    • ute ved kysten;
    • slaget ved Kringen
  2. brukt for å vise tilknyting til institusjon, arrangement eller liknande;
    jamfør på (5)
    Døme
    • studere ved universitetet;
    • vere tilsett ved fabrikken;
    • vere til stades ved ei tilstelling
  3. brukt for å uttrykkje at ein viss eigenskap eller ei viss stode er knytt til noko eller nokon
    Døme
    • ha noko framandt ved seg;
    • peike på ulike sider ved saka
  4. brukt for å uttrykkje ein viss fysisk eller mental tilstand
    Døme
    • vere ved god helse;
    • eg er ved godt mot;
    • ho var ved medvit da ambulansen kom
  5. brukt for å nemne eit omtrentleg tidspunkt (eller ei hending brukt som tidsreferanse)
    Døme
    • ved totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  6. som følgje av;
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved noko
  7. når det gjeld;
    Døme
    • det er ikkje noko å gjere ved det
  8. brukt for å nemne middel eller måte: gjennom, av, med
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken
  9. brukt for å nemne den ansvarlege eller handlande i ein viss samanheng
    Døme
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • brevet gjekk til Universitetet ved rektor
  10. brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon;
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
  11. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • leggje ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • talast/snakkast ved
    ta seg ein prat
    • dei hadde talast ved fleire gonger
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år
  • vere ved
Artikkelside

assistere

assistera

verb

Uttale

asisteˊre

Opphav

frå latin ‘stille seg bortåt, stå attmed’, av ad ‘til’ og sistere ‘stille’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • assistere nokon i arbeidet;
    • assistere eit fartøy i havsnaud

Faste uttrykk

  • assisterande direktør
    nemning for stilling (5) som er avløysar for direktør;
    nestleiar
  • assisterande rektor
    nestleiar av skule;
    vara for rektor
  • assistert befrukting
    befrukting som skjer utanfor kroppen eller ved inseminasjon
  • assistert sjølvmord
    prosedyre der ein pasient får hjelp til å ta sitt eige liv, til dømes ved at ein lege gjev pasienten medikament
Artikkelside

universitetsrektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rektor ved eit universitet
Artikkelside

undervisningsinspektør, undervisingsinspektør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

inspektør ved skule;
nærmaste medarbeidar til rektor
Artikkelside

søknad

substantiv hankjønn

Opphav

av søkje (1

Tyding og bruk

  1. skriv der ein søkjer om noko;
    skriftleg søking
    Døme
    • sende inn søknad om noko;
    • behandle søknader
  2. Døme
    • rektor er nøgd med søknaden til skulen
Artikkelside

assisterande rektor

Tyding og bruk

nestleiar av skule;
vara for rektor;
Sjå: assistere
Artikkelside

lærarråd

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

råd (3, 3) der rektor og lærarar på ein skule er medlemer
Artikkelside

noverande, nåverande

adjektiv

Tyding og bruk

som er eller som finst no;
som ein har for tida
Døme
  • den noverande sildestamma;
  • kyrkja ligg i noverande Hole kommune;
  • noverande rektor
Artikkelside

mistenkt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som det er mistanke til
    Døme
    • dei mistenkte elevane måtte til rektor
  2. brukt som substantiv: person som er mistenkt for noko gale
    Døme
    • den mistenkte er om lag 180 cm høg
Artikkelside
Side 1 av 2