Nynorskordboka
inspektør
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein inspektør | inspektøren | inspektørar | inspektørane |
Opphav
gjennom fransk; frå latinTyding og bruk
person som har tilsyn eller overoppsyn med noko
- som etterledd i ord som
- branninspektør
- politiinspektør
- undervisningsinspektør