Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
83 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

redde

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. bringe i sikkerhet;
    berge
    Eksempel
    • redde noen fra å drukne;
    • redde noe fra glemsel
  2. i ballspill: hindre at ballen går i mål
    Eksempel
    • målvakten reddet skuddet
Artikkelside

re 2, reie

verb

Opphav

norrønt reiða; samme opprinnelse som rede (4

Betydning og bruk

gjøre klar, sette i stand;

Faste uttrykk

  • re opp
    ordne sengeklærne i en seng
Artikkelside

redd

adjektiv

Opphav

norrønt hræddr, av hræða ‘skremme’

Betydning og bruk

som føler frykt;
engstelig, skremt
Eksempel
  • være livende redd;
  • redde mennesker;
  • hun ble redd;
  • jeg er redd du ikke vil lykkes

Faste uttrykk

  • være redd for
    • frykte
      • de er redde for å bli angrepet
    • være bekymret for;
      være forsiktig med
      • han er redd for pengene sine
Artikkelside

redde stumpene

Betydning og bruk

redde siste rest;
Se: stump
Eksempel
  • ledelsen i firmaet forsøkte å redde stumpene forrige kvartal
Artikkelside

stump 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stumpr, fra lavtysk; jamfør stomp

Betydning og bruk

  1. stykke av noe;
    bit, stubb
    Eksempel
    • en kort stump av veien
  2. undre mersseil
  3. Eksempel
    • få ris på stumpen

Faste uttrykk

  • gå på stumpene
    røyne hardt på
  • i stumper og stykker
    i veldig små biter;
    i fillebiter
    • rive i stumper og stykker;
    • berget ble sprengt i stumper og stykker
  • redde stumpene
    redde siste rest
    • ledelsen i firmaet forsøkte å redde stumpene forrige kvartal
Artikkelside

vedløs, vedlaus

adjektiv

Betydning og bruk

som mangler ved (1, 2)
Eksempel
  • de var redde for å bli vedløse
Artikkelside

utfri

verb

Betydning og bruk

særlig i religiøst språk: frelse (2, 1);
redde, berge
Eksempel
  • utfri dem fra deres fiender
  • brukt som adjektiv:
    • utfridde sjeler
Artikkelside

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • stek fisken til skinnet er sprøtt;
    • klippe pelsen ned til skinnet
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • jakka er av ekte skinn;
    • bøkene er bundet i skinn
  3. hinne, skall eller hud på frukt, bær og lignende;
    hinne og lignende på mat
    Eksempel
    • flå skinnet av en tomat;
    • pølser uten skinn
  4. gammelt, men utholdende menneske eller dyr
    Eksempel
    • hun er et seigt skinn, og kommer til å overleve alle;
    • et pokkers skinn;
    • det gamle skinnet er sprekere enn du tror

Faste uttrykk

  • bare skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • hun var bare skinn og bein og kunne knapt løfte hodet
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste beherskelsen;
    bli veldig sint
  • holde seg i skinnet
    kontrollere følelsene sine;
    beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
    ikke satse på noe en ikke har
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt fra noen;
    røve, plyndre
    • turistene blir ribbet til skinnet;
    • huseieren flår oss til skinnet
  • som et pisket skinn
    på en svært travel eller heseblesende (2) måte
    • hun springer rundt som et pisket skinn
  • våge skinnet
    gjøre noe som er risikabelt;
    tore å ta en risiko
  • våt til skinnet
    våt helt gjennom klærne;
    gjennomvåt
Artikkelside

sette alle seil til

Betydning og bruk

Se: seil
  1. ha alle seilene heist og seile i stor fart
  2. sette alle krefter inn;
    Eksempel
    • vi må sette alle seil til for å redde lokalbutikken
Artikkelside

seil 2, segl 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt segl

Betydning og bruk

  1. stor duk (1), ofte trekantet eller firkantet, som er festet i en mast (1) eller lignende på en båt, et skip eller annet fartøy, og som fanger vinden og driver fartøyet framover
    Eksempel
    • heise seil;
    • skuta hadde alle seilene oppe;
    • store, hvite seil
  2. utspent duk eller presenning som brukes for å fange opp noe eller til vern mot noe
    Eksempel
    • sitte under seilet

Faste uttrykk

  • berge/stryke/reve seil
    • ta ned seilene eller minske størrelsen på seilene på et fartøy
      • vi må berge seilene i slikt vær;
      • mannskapet revet seilene og kastet ut drivanker;
      • de strøk seilene for å få kontroll over skipet
    • sette ned tempoet, bremse
  • for fulle seil
    • med alle seilene heist og dermed i høy fart
      • barken satte kursen hjemover for fulle seil
    • med stor kraft, fart og energi
      • økonomien går for fulle seil
  • sette alle seil til
    • ha alle seilene heist og seile i stor fart
    • sette alle krefter inn;
      sette alle kluter til
      • vi må sette alle seil til for å redde lokalbutikken
  • sette seil
    • heise seilene på et fartøy slik at det kan seile
    • sette i gang, starte
  • ta rev i seilene
    • trekke felt i et seil ned mot bommen for å få mindre seilflate
    • gå mer forsiktig fram;
      moderere seg
  • under seil
    på reise;
    underveis
    • galeasen var under seil mot fremmede strender
  • vind i seilene
    medgang;
    suksess
    • laget har virkelig vind i seilene denne sesongen
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

redde

redda

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. føre til ein trygg stad;
    berge
    Døme
    • redde nokon frå å drukne;
    • redde fjellreven frå å bli utrydda
  2. i ballspel: hindre at ballen går i mål
    Døme
    • redde eit straffespark
Artikkelside

redd

adjektiv

Opphav

norrønt hræddr, av hræða ‘skremme’

Tyding og bruk

som kjenner frykt;
ottefull, skremd, fælen
Døme
  • vere livande redd;
  • gjere barna redde;
  • den redde mannen;
  • eg er redd du ikkje får det til

Faste uttrykk

  • vere redd for
    • ottast
      • dei er redde for ein overdriven reaksjon
    • ha omsut for;
      vere varsam med
      • ho er redd for pengane sine
Artikkelside

redde stumpane

Tyding og bruk

redde det vesle som enno kan reddast;
Sjå: stump
Døme
  • leiinga i firmaet forsøkte å redde stumpane førre kvartal
Artikkelside

stump 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stumpr, frå lågtysk; jamfør stomp

Tyding og bruk

  1. stykke av noko;
    Døme
    • ein kort stump av vegen
  2. undre merssegl
  3. Døme
    • få ris på stumpen
  4. (sur)brød;
    Døme
    • ete stump med sirup på

Faste uttrykk

  • gå på stumpane
    røyne hardt på
  • i stumpar og stykke
    i veldig små bitar;
    i fillebitar
    • rive arka i stumpar og stykke
  • redde stumpane
    redde det vesle som enno kan reddast
    • leiinga i firmaet forsøkte å redde stumpane førre kvartal
Artikkelside

situasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin; jamfør situert

Tyding og bruk

tilstand som på eit tidspunkt er rådande;
stilling, stode, tilstand;
høve
Døme
  • vere inne i situasjonen;
  • ein komisk situasjon;
  • ein vanskeleg politisk situasjon;
  • meistre situasjonen;
  • redde situasjonen;
  • utnytte situasjonen

Faste uttrykk

  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
Artikkelside

under 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

un´der

Opphav

norrønt undr

Tyding og bruk

overnaturleg hending eller gjerning med lykkeleg utfall;
Døme
  • bli frisk ved eit under;
  • berre eit under kan redde laget frå nedrykk;
  • det var eit under at vi berga oss

Faste uttrykk

  • opp i under over
    svært forundra over (noko)
    • vere opp i under over utfallet
Artikkelside

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt
Artikkelside

å 3

subjunksjon

Opphav

norrønt at, opphavleg preposisjon med tyding ‘ved, til’; same opphav som åt (2

Tyding og bruk

  1. innleier ei infinitivkonstruksjon som fungerer som eit substantiv eller ei substantivfrase i setninga;
    Døme
    • å synge er gøy;
    • ho liker å lese;
    • den viktigaste oppgåva er å redde verda;
    • ho planlegg å ikkje kome for seint
  2. innleier ei leddsetning der ‘det’ er formelt subjekt i oversetninga
    Døme
    • det var godt å kome heim;
    • det er viktig å slappe av
  3. innleier ei utfylling (4) til ein preposisjon
    Døme
    • utan å klage rydda han heile stova;
    • dei dro etter å ha ete;
    • dei kopla av med å spele dataspel
  4. innleier ei nærare forklaring eller eit tillegg til ein annan frase
    Døme
    • han fekk oppgåva å gå etter vatn;
    • ho kan kunsten å skrive
  5. følgjer eit adjektiv eller ei adjektivfrase
    Døme
    • det er så lett å forsove seg;
    • denne oppgåva er vanskeleg å løyse;
    • alle hadde så mykje å snakke om;
    • han hadde så mykje å drive med;
    • det er frykteleg slitsamt å stå opp så tidleg om morgonen

Faste uttrykk

  • for å
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer føremål
    • dei kom hit for å lære språket;
    • ho drakk kaffi for ikkje å sovne
Artikkelside

angergitt

adjektiv

Tyding og bruk

  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein angergitt røvar;
    • angergitte røvarar
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • han vart redd og angergitt;
    • dei vart redde og angergitt
Artikkelside

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

seint norrønt æra; frå lågtysk ere

Tyding og bruk

  1. vyrdnad, heiderleg omdømme, gjetord, ry, glans, respekt
    Døme
    • vinne ære
    • i ordtak:
      • når lorten kjem til ære, veit han ikkje korleis han vil vere;
      • kome til (heider og) ære;
      • setje si ære i å gjere det bra
  2. (sterk) ros, høg grad av påskjøning, hylling;
    Døme
    • dette er til ære for deg
      • æra er lettare gått enn fått;
      • det var ei ære for staden at kongen kom på vitjing;
      • gjere ære på ein – rose, hylle ein;
      • han gjorde oss den æra at han kom;
      • vere all ære verd – fortene ros, vørdnad
  3. noko som heidrar ein, noko som gjev vyrdnad, gjetord
    Døme
    • det er ikkje stor ære i det;
    • det er inga ære i slikt
  4. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • gå på æra laus;
    • eit folk utan ære;
    • gå eins ære for nær
    • òg: godt namn og rykte
      • redde æra
    • i høgtideleg lovnad
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. Døme
    • i tukt og ære;
    • ikkje ha ære i livet
  6. Døme
    • gjere ein ei ære;
    • den som gjer ei ære, får ei ære att;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på maten
    vise at ein set pris på maten
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ei så fin barndom
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon
Artikkelside