Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
141 treff
Bokmålsordboka
66
oppslagsord
ras
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ras
‘bråhast, hurtighet’
Betydning og bruk
masse av stein, jord, snø
eller lignende
som
raser
(
2
II)
eller har rast nedover i terreng
;
skred
Eksempel
huset ble tatt av raset
;
det gikk et ras ved alpinsenteret
;
raset dekker 50 meter av veien
i overført betydning
: store mengder med noe som kommer i rask rekkefølge
Eksempel
et ras av følelser
;
de frykter et ras av konkurser
Artikkelside
rase
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rasa
Betydning og bruk
(gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
Eksempel
veien raste ut
;
muren raste sammen
i overført betydning
: falle kraftig
Eksempel
aksjekursene raste nedover
fare voldsomt fram
;
herje
Eksempel
rase
rundt i bil
;
stormen
raser
være sint
;
skjelle og smelle
;
jamfør
rasende
(1)
Eksempel
rase
mot myndighetene
;
han gråt og raste
Faste uttrykk
rase fra seg
herje voldsomt og siden falle til ro
la barnet rase fra seg
;
etter at Svartedauden hadde rast fra seg
Artikkelside
rase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
italiensk
Betydning og bruk
gruppe individer innenfor samme dyreart som deler (fysiske) kjennetegn som er genetisk betinget
Eksempel
schæfer er en rase som ofte brukes som politihund
som etterledd i ord som
blandingsrase
hesterase
hunderase
hver av noen få, store hovedgrupper av mennesker som, ifølge nå utdaterte teorier om klassifikasjon av mennesker, atskiller seg fra andre grupper ved en rekke felles fysiske kjennetegn, for eksempel hudfarge og hårtype
;
jamfør
rasisme
og
rasistisk
Artikkelside
rase fra seg
Betydning og bruk
herje voldsomt og siden falle til ro
;
Se:
rase
Eksempel
la barnet rase fra seg
;
etter at Svartedauden hadde rast fra seg
Artikkelside
norsk buhund
Betydning og bruk
spisshund
av norsk rase med svart eller blakk pels
;
Se:
buhund
Artikkelside
ta raus
Betydning og bruk
rase ned
;
Se:
raus
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Betydning og bruk
med retning
eller
bevegelse innenfra og utover
Eksempel
gå ut av huset
;
ut!
–
vekk fra rommet, huset
eller lignende
;
gå ut på gata
;
gå ut og spise
;
døra slår ut
;
slå ut vannet
;
se ut av vinduet
;
leiligheten vender ut mot gata
;
komme seg ut
;
bryte seg ut
i overført betydning
:
melde seg ut av laget
;
krigen brøt ut
;
bryte ut av miljøet
;
gå ut over
(
eller
utover) mandatet
fra et sentrum, et opphavssted
grenene vokser ut fra stammen
;
neset stikker ut i sjøen
;
strekke ut armen
;
gi ut bøker
;
gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning)
;
ut fra dette kan vi slutte
;
flytte ut (fra hjemmet, landet)
;
føre ut varer
;
vi må ut for å fortelle om våre produkter
–
til utlandet, utenlands
fra det indre av landet, mot sjøen
eller
havet
dra lenger ut i dalen
;
ut mot fjorden
til større
vidde
(
2
II)
eller
mengde
strekke ut duken
;
sy ut kjolen
som
preposisjon
:
fiskerflåten stod ut sundet
av noe en har til rådighet
Eksempel
låne ut penger
;
måtte ut med opplysningene
;
ut med språket!
–
si sannheten!
fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater
;
ta ut sine siste krefter
;
skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
om tid: framover
Eksempel
skyte ut fristen
;
kom igjen ut i neste uke
;
vare dagen ut
–
hele dagen
;
forlenge forbudet ut over
(
eller
utover) 1. mai
som
preposisjon
:
bli værende ut året
over det hele
Eksempel
skitne ut klærne sine
;
skjemme ut noe
;
skjemme seg ut
;
det går ut over meg
til fullføring, helt, ferdig
Eksempel
lese ut boka
;
sove ut
;
gråte ut
;
slite seg ut
;
snakke ut
;
fylle ut et skjema
;
skjære, hogge ut (figurer) i tre
;
det er fullt ut forståelig
;
holde ut
;
stå løpet ut
;
komme uheldig ut
til ingenting, bort
slokne, dø ut
;
blåse, tørke ut noe
;
kutte ut (forbindelsen, røyken)
i stand, ferdig
ruste ut et skip, en hær
i det ytre
Eksempel
se, høres rart ut
;
det ser ut til å bli regn
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
dra ut med
ta tid (med en avtale, hendelse)
drikke ut
tømme glasset
eller lignende
drite seg ut
også
i overført betydning
: gjøre seg til latter
gå ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
(1)
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
komme ut på ett
være hipp som happ
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
rase ut
rase fra seg
se godt ut
se sunn og frisk ut
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
styrte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
sturte
Betydning og bruk
rase, strømme, falle (ned)
Eksempel
elva
styrtet
utfor stupet
;
skiløperne
styrtet
utfor en skrent
;
passasjerfly
styrtet
;
styrte
ned
;
tårnet
styrtet
sammen
støte, kaste ned
Eksempel
styrte
noen i avgrunnen
felle
(
3
III)
styrte
regjeringen
kaste
(
2
II)
styrte
en i ulykke
;
styrte
seg ut i dristige spekulasjoner
fare
(
2
II)
,
storme
Eksempel
styrte
på dør
Faste uttrykk
styrte om
falle om
Artikkelside
skride
,
skri
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skríða
Betydning og bruk
gå langsomt og verdig
Eksempel
prosesjonen skred forbi
flytte seg nærmest friksjonsløst på et underlag
;
gli
(1)
,
rase
(
2
II
, 1)
Eksempel
jordbunnen skred ut
forløpe
,
li
(
2
II)
Eksempel
vinteren lakket og skred
Faste uttrykk
skride fram
ha framgang eller utvikle seg
arbeidet skrider fram
;
behandlingen skred fram
skride til verket
gå i gang med noe
;
begynne
han skred til verket med gnist og kraft
Artikkelside
ruske
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
ryskja
Betydning og bruk
rive, riste eller nappe i noe eller noen
Eksempel
ruske
noen våken
;
vinden
rusket
i trærne
;
han
rusket
henne i håret
om vær: storme, rase
Eksempel
det
rusker
ute
Faste uttrykk
ruske opp i
rydde opp i, få skikk på
Artikkelside
Nynorskordboka
75
oppslagsord
rase
2
II
rasa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
rasa
Tyding og bruk
(gå i oppløysing og) gli ut eller styrte ned
;
rause nedover
Døme
vegen rasa ut
;
muren rasa saman
i
overført tyding
: falle kraftig
Døme
folketalet i bygda rasa nedover
fare vilt fram
;
herje, ståke
Døme
rase rundt i bil
;
stormen rasar
vere sint
;
skjelle og smelle
;
jamfør
rasande
(1)
Døme
rase mot styresmaktene
;
ho gret og rasa
Faste uttrykk
rase frå seg
herje fælt og så falle til ro
ungdomane måtte få rase frå seg
;
stormen har rasa frå seg
Artikkelside
ras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ras
‘bråhast, skunding’
Tyding og bruk
masse av stein, jord, snø
eller liknande
som
rasar
(
2
II)
eller har rasa nedover i terreng
;
skred
Døme
to hus vart tekne av raset
;
det har gått eit ras på staden
;
raset losna oppe i fjellsida
i
overført tyding
: store mengder med noko som kjem i rask rekkjefølgje
Døme
eit ras av kjensler
;
det kom eit ras av søknader
Artikkelside
uhell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
hell
Tyding og bruk
hending
eller
tilhøve som valdar skade
eller
bry
;
skade, mindre ulykke
;
mistak
Døme
ha eit uhell på turen
;
eit hendeleg uhell
;
når uhellet er ute
som etterledd i ord som
arbeidsuhell
trafikkuhell
uflaks
,
utur
Døme
ha uhell med vêret
Faste uttrykk
hell i uhell
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
hell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
jamfør
norrønt
heill
‘varsel, lykke’
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
Tyding og bruk
medgang
,
lykke
(2)
,
flaks
(
1
I)
,
tur
(
2
II)
Døme
må hell og lykke følgje deg!
ha hellet med seg
;
han prøvde seg med hell i forretningslivet
;
prøve seg på noko utan hell
lykketreff
Døme
det var eit hell at ho ikkje vart med i ulykkesbilen
Faste uttrykk
hell i uhell
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
Artikkelside
hell i uhell
Tyding og bruk
heldig hending eller omstende som dempar verknaden av ei ugunstig hending
;
Sjå:
hell
,
uhell
Døme
det var eit hell i uhellet at alle var ute da huset rasa saman
Artikkelside
rase frå seg
Tyding og bruk
herje fælt og så falle til ro
;
Sjå:
rase
Døme
ungdomane måtte få rase frå seg
;
stormen har rasa frå seg
Artikkelside
jag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
jage
Tyding og bruk
stor fart, driv
Døme
hestane rasa av garde i vilt jag
kvilelaus, oppjaga verksemd
;
kav
(
2
II)
,
mas
(1)
Døme
mas og jag
;
det var eit jag frå morgon til kveld
det å spore opp og jage vilt
;
jakt
(
2
II
, 1)
Døme
fare på jag
Artikkelside
skredjord
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forvitra jord som har rasa ut
Artikkelside
skred
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skrið
;
samanheng
med
skri
Tyding og bruk
masse av stein, jord, snø
eller liknande
som rasar
eller
har rasa nedover ein skråning, utover eit stup
eller liknande
;
stort ras
Døme
eit skred tok huset
;
høyre omen av eit skred
som etterledd i ord som
jordskred
snøskred
stor mengd av noko som kjem tett
Døme
eit skred av førespurnader
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100