Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
14 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
røyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
reyta
‘rive av’,
egentlig
‘få til å løsne’
Betydning og bruk
felle hår
Eksempel
hunden
røyter
Artikkelside
hårfelling
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
røyte
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
røyte
3
III
røyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reyta
‘rive av’,
eigenleg
‘få til å losne’
Tyding og bruk
få til å rotne
eller
til å løyse seg (opp)
Døme
regnet røyter høyet
skifte hårklednad, felle hår
Døme
hunden røyter
dovne seg, sove lenge
Døme
liggje og røyte (seg)
Faste uttrykk
røyte skinn
bløyte slik at håra losnar
Artikkelside
røyte
4
IV
røyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hreyta
‘kaste, slengje ut’, truleg
samanheng
med
hrjóta
‘fare fram, støkke’
Tyding og bruk
i
uttrykk
:
Faste uttrykk
røyte or seg
slengje utor seg bitande ord; bite frå seg
røyte seg innpå
egle (på folk), byrje å krangle
Artikkelside
røyte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
røyte
(
3
III)
Tyding og bruk
(sjukdom
eller
nedbrytande krefter som valdar) rotning, hårlosning
eller liknande
Døme
røyte i hoven hos hest
;
røyte i høyet
losna hår
Døme
ragg og røyte vart spunne saman
tid med rått vêr
;
råme
Døme
ei bløyte gjer lite, ei røyte er verre
;
tømmeret låg ute i regn og røyte
Artikkelside
røyte
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
røyte
(
3
III)
Tyding og bruk
doven person, latstokk
Artikkelside
røyte seg innpå
Tyding og bruk
egle (på folk), byrje å krangle
;
Sjå:
røyte
Artikkelside
røyte skinn
Tyding og bruk
bløyte slik at håra losnar
;
Sjå:
røyte
Artikkelside
røyte or seg
Tyding og bruk
slengje utor seg bitande ord; bite frå seg
;
Sjå:
røyte
Artikkelside
få
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fá
‘måle, pryde’
Tyding og bruk
bleikje
(
2
II)
Døme
få lakenet i sola
bløyte og løyse opp
;
røyte
(
3
III
, 1)
Døme
få hamp
;
få bast
Artikkelside
røyting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å røyte (
særleg
III)
Artikkelside
røytevêr
,
røytever
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
røyte
(
1
I)
Tyding og bruk
vått, rått vêr
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100