Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Enkelt søk |

5 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

røyte

verb

Opphav

norrønt reyta ‘rive av’, egentlig ‘få til å løsne’

Betydning og bruk

felle hår
Eksempel
  • hunden røyter
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

røyte 3

røyta

verb

Opphav

norrønt reyta ‘rive av’, eigenleg ‘få til å losne’

Tyding og bruk

  1. få til å rotne eller til å løyse seg (opp)
    Døme
    • regnet røyter høyet
  2. skifte hårklednad, felle hår
    Døme
    • hunden røyter
  3. dovne seg, sove lenge
    Døme
    • liggje og røyte (seg)

Faste uttrykk

  • røyte skinn
    bløyte slik at håra losnar
Artikkelside

røyte 4

røyta

verb

Opphav

norrønt hreyta ‘kaste, slengje ut’, truleg samanheng med hrjóta ‘fare fram, støkke’

Tyding og bruk

  1. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • røyte or seg
    slengje utor seg bitande ord; bite frå seg
  • røyte seg innpå
    egle (på folk), byrje å krangle
Artikkelside

røyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av røyte (3

Tyding og bruk

  1. (sjukdom eller nedbrytande krefter som valdar) rotning, hårlosning eller liknande
    Døme
    • røyte i hoven hos hest;
    • røyte i høyet
  2. losna hår
    Døme
    • ragg og røyte vart spunne saman
  3. tid med rått vêr;
    Døme
    • ei bløyte gjer lite, ei røyte er verre;
    • tømmeret låg ute i regn og røyte
Artikkelside

røyte 2

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med røyte (3

Tyding og bruk

doven person, latstokk
Artikkelside

Fann du ordet du leita etter?