Nynorskordboka
røyte 2
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei røyte | røyta | røyter | røytene |
Opphav
truleg samanheng med røyte (3Tyding og bruk
doven person, latstokk
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei røyte | røyta | røyter | røytene |