Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
røyse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
legge i
røys
(1)
;
dunge
(
2
II)
Faste uttrykk
røyse ned
legge stein over (
for eksempel
en dyreskrott)
Artikkelside
Nynorskordboka
30
oppslagsord
røyste
røysta
verb
Vis bøying
Opphav
av
røyst
Tyding og bruk
gje
røyst
(3)
i val
eller
røysting
;
stemme
(
2
II
, 1)
Døme
han røysta Venstre i kommunevalet
Artikkelside
votere
votera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
eller
fransk
,
frå
mellomalderlatin
,
av
latin
votum
‘lovnad, ynske’
;
jamfør
votum
Tyding og bruk
halde røysting
;
røyste
,
stemme
(
2
II
, 1)
Døme
votere for noko
;
votere mot noko
;
dei voterte over forslaget
Faste uttrykk
votere inn
røyste inn (i eit parti, styre
eller liknande
)
votere inn nye medlemer
votere ned
røyste over og vrake
Artikkelside
urne
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
latin
urna
Tyding og bruk
vase
(
1
I)
,
krukke
Døme
ei urne med blomar i
boks til
eller
med oska etter nokon som er kremert
Døme
setje ned urna
boks, kasse til
eller
med avgjevne røystesetlar
Døme
valurne
;
gå til urnene
–
røyste
Artikkelside
stemme
2
II
stemma
verb
Vis bøying
Opphav
av
stemme
(
1
I)
Tyding og bruk
gje
stemme
(
1
I
, 3)
i val eller avstemming
;
røyste
Døme
ho stemde Høgre i stortingsvalet
få musikkinstrument til å klinge harmonisk
;
stille
(
4
IV
, 5)
Døme
stemme gitaren
;
stemme eit piano
få i ei viss sinnsstemning
Døme
situasjonen stemmer til alvor
brukt som adjektiv:
vere venleg stemd mot alle
vere i samsvar med noko
;
vere rett
Døme
det du seier, stemmer ikkje
;
reknestykket stemmer
;
måla stemmer ikkje
uttale ein språklyd med svingande stemmeband
brukt som adjektiv:
'b', 'd' og 'g' er stemde lydar og 'p', 't' og 'k' er dei tilsvarande ustemde
Faste uttrykk
stemme i
setje i med (å syngje eller spele)
stemme ut
utelukke frå vidare deltaking
vere stemd for
ha hug til
;
føretrekkje
Artikkelside
ned
adverb
Opphav
norrønt
niðr
Tyding og bruk
frå høgare til lågare stad, grad, steg eller liknande
;
motsett
opp
(1)
Døme
kome ned frå fjellet
;
huke seg ned
;
hoppe ned i dumpa
;
brette ned ei skjorteerm
;
setje ned prisane
;
ein feil som dreg ned
;
dette har vart ned til vår tid
;
lynet slår ned
;
betale ned eit lån
;
sige lenger ned
ut til kysten
;
sørover
Døme
fare ned til Frankrike
brukt i
uttrykk
for at noko blir teke vare på
eller liknande
Døme
fryse ned matvarer
;
låse ned verdipapir
brukt i uttrykk for at noko blir dekt til
Døme
støve ned
;
grave noko ned
;
bilen er snødd ned
brukt i
uttrykk
for at noko eller nokon blir kua, øydelagt, gjort til inkjes
eller liknande
Døme
slå ned all motstand
;
rive ned ein bygning
;
slakte ned buskapen
;
røyste ned eit framlegg
;
huset brann ned
;
bilen kjem til å ruste ned
brukt i uttrykk for at ei handling er utført
Døme
bustaden er vaska ned
brukt som
preposisjon
:
nedover
(1)
Døme
gå ned trappa
;
køyre ned slalåmbakken
Faste uttrykk
ned i
om rørsle: i retning nedover
ho flytta ned i dalen
ned på
om rørsle: i retning nedover
eg skal ned på skulen
nord og ned
til helvete
;
svært dårleg
døme nokon nord og ned
;
det gjekk nord og ned med dei
opp og ned
att og fram (på)
gå opp og ned på stovegolvet
;
gå opp og ned hovudgata
frå ein tilstand til ein annan
det går opp og ned på børsen
Artikkelside
kjenne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kenni
‘kjenneteikn’
Faste uttrykk
gje seg til kjenne
fortelje eller vise kven ein er
gje til kjenne
la andre forstå
;
vise fram
ho gav til kjenne at ho kom til å røyste imot
;
bør politikarar gje til kjenne kva livssyn dei har?
Artikkelside
borgarplikt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plikt som ein
borgar
(1)
har
Faste uttrykk
gjere borgarplikta si
røyste ved offentlege val
Artikkelside
borgarleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er tilhengjar av ein konservativ, liberal
eller
kristeleg ideologi
;
ikkje-sosialistisk
Døme
dei
borgarlege
partia
;
borgarleg regjering
brukt som
adverb
røyste borgarleg
som ikkje er kyrkjeleg
eller
religiøs
;
verdsleg
(2)
;
motsett
kyrkjeleg
(1)
Døme
borgarleg
vigsel
som adverb
dei gifte seg borgarleg
som gjeld, har med borgarklassa å gjere
;
som er særmerkt for mellomklassa sine normer
som vedkjem
eller
er særmerkt for ein statsborgar
;
sivil
(
2
II)
;
verdsleg
(1)
Døme
borgarlege
rettar
sivil
(
2
II
, 1)
;
motsett
militær
(
2
II)
Døme
den
borgarlege
straffelova
ikkje adeleg
eller
kongeleg
Døme
borgarleg ektefelle
som adverb
prinsessa gifte seg borgarleg
Faste uttrykk
borgarleg moral
tilsynelatande lytefri moral
Artikkelside
votere inn
Tyding og bruk
røyste inn (i eit parti, styre
eller liknande
)
;
Sjå:
votere
Døme
votere inn nye medlemer
Artikkelside
venstre
2
II
substantiv
inkjekjønn
Opphav
etter
fransk
la gauche
, nemning på dei som i den franske nasjonalforsamlinga i 1789 sat til venstre for presidenten
Tyding og bruk
(namn på) politisk parti, gruppe, retning med eit liberalt (
eller
sosialistisk) idégrunnlag
;
jamfør
høgre
(
2
II)
Døme
røyste Venstre
;
ytste venstre mista eit mandat
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100