Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

røve

verb

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt reyfa, betydning fra lavtysk; beslektet med rov

Betydning og bruk

ta eller føre bort med makt;
Eksempel
  • røve en bank;
  • skjæra røver egg og unger fra andre fugler;
  • soldatene røvet og plyndret

rovmord

substantiv intetkjønn

Opphav

av rov

Betydning og bruk

mord begått for å røve offeret

rov

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk rof

Betydning og bruk

  1. det å røve;
    Eksempel
    • de levde av rov og plyndring
  2. det å jakte på eller drepe byttedyr
    Eksempel
    • tigeren gikk på rov
  3. Eksempel
    • ørnen speider etter rov
  4. noe som blir tilintetgjort
    Eksempel
    • huset ble flammenes rov

robbe

verb

Opphav

engelsk rob; beslektet med rov og røve

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli robbet for klokke og lommebok

ravasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av ravir ‘røve’

Betydning og bruk

ødeleggelse, oppstyr
Eksempel
  • lage ravasje

rutte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røve, plyndre’; opprinnelig ‘sløse’

Faste uttrykk

  • ha/få å rutte med
    disponere, kunne bruke (ressurser, penger eller lignende)
    • han har ikke mye å rutte med for tiden;
    • de vil få mer å rutte med

rane

verb

Opphav

av ran

Betydning og bruk

begå et ran;
røve, plyndre, stjele
Eksempel
  • rane en bank;
  • de ranet til seg penger;
  • rane til seg politisk makt

berøve

verb

Uttale

berøˊve

Opphav

fra lavtysk; av røve

Betydning og bruk

Eksempel
  • berøve noen livet;
  • berøve noen friheten;
  • berøve noen troen;
  • han berøvet henne alle illusjoner

plyndre

verb

Opphav

fra lavtysk; av plunder

Betydning og bruk

ta noe med makt;
Eksempel
  • fienden herjet og plyndret;
  • rev som plyndrer reir

barnerov

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å røve barn
  2. det å gifte seg eller innlate seg erotisk med noen som er mye yngre
    Eksempel
    • gå på barnerov

Nynorskordboka 13 oppslagsord

røve

røva

verb

Opphav

frå dansk, samanheng med rov, jamfør norrønt reyfa; tyding frå lågtysk

Tyding og bruk

ta eller føre bort med makt;
Døme
  • røve fuglereir;
  • han røva kyrkjesølvet;
  • dei røva kvinner og barn

ravasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av ravir ‘røve’

Tyding og bruk

herjing, oppstyr
Døme
  • lage ravasje

plyndre

plyndra

verb

Opphav

frå lågtysk; av plunder

Tyding og bruk

ta noko med makt;
Døme
  • fienden herja og plyndra;
  • dyr som plyndrar reir

barnerov

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å røve barn
  2. det å gifte seg eller innlate seg erotisk med ei(n) som er mykje yngre
    Døme
    • gå på barnerov

rane 2

rana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ran

Tyding og bruk

gjere eit ran;
røve, plyndre, stele
Døme
  • rane ein bank;
  • dei rante til seg pengar;
  • dei styrta regjeringa og rante til seg makta

rute 5

ruta

verb

Opphav

truleg av lågtysk ruten ‘flakke ikring og røve’; òg samanheng med norrønt hrióta ‘fare fram’

Tyding og bruk

tumle, bråke, ståke, svire

robbe

robba

verb

Opphav

engelsk rob, samanheng med rov og røve

Tyding og bruk

Døme
  • bli robba for 8000 kr

harpy

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk harpyiai ‘den som røvar bort’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fabeldyr som var halvt kvinne og halvt fugl, og som kunne røve bort menneske
  2. stor rovfugl i Mellom- og Sør-Amerika;
    Harpia harpyja

rov

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk rof

Tyding og bruk

  1. det å røve;
    Døme
    • dei levde av rov og plyndring
  2. det å jakte på eller drepe byttedyr
    Døme
    • ilderen streifar om på rov
  3. Døme
    • hauken speidar etter rov
  4. noko som blir gjort til inkjes
    Døme
    • huset vart rov for flammene

rovmord

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rov

Tyding og bruk

mord som er gjort for å røve offeret