Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

røve

verb

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt reyfa, betydning fra lavtysk; beslektet med rov

Betydning og bruk

ta eller føre bort med makt;
Eksempel
  • røve en bank;
  • skjæra røver egg og unger fra andre fugler;
  • soldatene røvet og plyndret

ribbe/flå til skinnet

Betydning og bruk

ta alt fra noen;
røve, plyndre;
Se: skinn
Eksempel
  • turistene blir ribbet til skinnet;
  • huseieren flår oss til skinnet

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • stek fisken til skinnet er sprøtt;
    • klippe pelsen ned til skinnet
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • jakka er av ekte skinn;
    • bøkene er bundet i skinn
  3. hinne, skall eller hud på frukt, bær og lignende;
    hinne og lignende på mat
    Eksempel
    • flå skinnet av en tomat;
    • pølser uten skinn
  4. gammelt, men utholdende menneske eller dyr
    Eksempel
    • hun er et seigt skinn, og kommer til å overleve alle;
    • et pokkers skinn;
    • det gamle skinnet er sprekere enn du tror

Faste uttrykk

  • bare skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • hun var bare skinn og bein og kunne knapt løfte hodet
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste beherskelsen;
    bli veldig sint
  • holde seg i skinnet
    kontrollere følelsene sine;
    beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
    ikke satse på noe en ikke har
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt fra noen;
    røve, plyndre
    • turistene blir ribbet til skinnet;
    • huseieren flår oss til skinnet
  • som et pisket skinn
    på en svært travel eller heseblesende (2) måte
    • hun springer rundt som et pisket skinn
  • våge skinnet
    gjøre noe som er risikabelt;
    tore å ta en risiko
  • våt til skinnet
    våt helt gjennom klærne;
    gjennomvåt

røving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å røve;
Eksempel
  • de dro ut på et tokt med røving og plyndring

rutte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røve, plyndre’; opprinnelig ‘sløse’

Faste uttrykk

  • ha/få å rutte med
    disponere, kunne bruke (ressurser, penger eller lignende)
    • han har ikke mye å rutte med for tiden;
    • de vil få mer å rutte med

rovmord

substantiv intetkjønn

Opphav

av rov

Betydning og bruk

mord begått for å røve offeret

rov

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk rof

Betydning og bruk

  1. det å røve;
    Eksempel
    • de levde av rov og plyndring
  2. det å jakte på eller drepe byttedyr
    Eksempel
    • tigeren gikk på rov
  3. Eksempel
    • ørnen speider etter rov
  4. noe som blir tilintetgjort
    Eksempel
    • huset ble flammenes rov

robbe

verb

Opphav

engelsk rob; beslektet med rov og røve

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli robbet for klokke og lommebok

ravasje

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av ravir ‘røve’

Betydning og bruk

ødeleggelse, oppstyr
Eksempel
  • lage ravasje

rane

verb

Opphav

av ran

Betydning og bruk

begå et ran;
røve, plyndre, stjele
Eksempel
  • rane en bank;
  • de ranet til seg penger;
  • rane til seg politisk makt

Nynorskordboka 15 oppslagsord

røve

røva

verb

Opphav

frå dansk, samanheng med rov, jamfør norrønt reyfa; tyding frå lågtysk

Tyding og bruk

ta eller føre bort med makt;
Døme
  • røve fuglereir;
  • han røva kyrkjesølvet;
  • dei røva kvinner og barn

ribbe/flå til skinnet

Tyding og bruk

ta alt frå nokon;
røve, plyndre;
Sjå: skinn
Døme
  • ho vart ribba til skinnet av eksen;
  • turistane blir flådd til skinnet

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt

ravasje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av ravir ‘røve’

Tyding og bruk

herjing, oppstyr
Døme
  • lage ravasje

plyndre

plyndra

verb

Opphav

frå lågtysk; av plunder

Tyding og bruk

ta noko med makt;
Døme
  • fienden herja og plyndra;
  • dyr som plyndrar reir

barnerov

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å røve barn
  2. det å gifte seg eller innlate seg erotisk med ei(n) som er mykje yngre
    Døme
    • gå på barnerov

rane 2

rana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ran

Tyding og bruk

gjere eit ran;
røve, plyndre, stele
Døme
  • rane ein bank;
  • dei rante til seg pengar;
  • dei styrta regjeringa og rante til seg makta

rute 5

ruta

verb

Opphav

truleg av lågtysk ruten ‘flakke ikring og røve’; òg samanheng med norrønt hrióta ‘fare fram’

Tyding og bruk

tumle, bråke, ståke, svire

robbe

robba

verb

Opphav

engelsk rob, samanheng med rov og røve

Tyding og bruk

Døme
  • bli robba for 8000 kr

harpy

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk harpyiai ‘den som røvar bort’

Tyding og bruk

  1. i gresk mytologi: fabeldyr som var halvt kvinne og halvt fugl, og som kunne røve bort menneske
  2. stor rovfugl i Mellom- og Sør-Amerika;
    Harpia harpyja