Nynorskordboka
harpy
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein harpy | harpyen | harpyar | harpyane |
Opphav
av gresk harpyiai ‘den som røvar bort’Tyding og bruk
- i gresk mytologi: fabeldyr som var halvt kvinne og halvt fugl, og som kunne røve bort menneske
- stor rovfugl i Mellom- og Sør-Amerika;Harpia harpyja