Avansert søk

389 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

rørsle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av røre (3

Betydning og bruk

bevegelse, virksomhet;
Eksempel
  • de store rørslene i tiden

-sle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -sl, -sla

Betydning og bruk

suffiks brukt i visse substantiv, ofte med abstrakt betydning, som er avledet fra verb eller adjektiv;
jamfør -sel (1;
i ord som kjensle, rørsle og røynsle

målrørsle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mål (2

Betydning og bruk

rørsle som arbeider for målsak

folkerørsle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rørsle med bredt grunnlag i folket;
Eksempel
  • samle ei folkerørsle;
  • ha kontakt med folkerørsla

Nynorskordboka 385 oppslagsord

rørsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrǿrsla; av røre (2

Tyding og bruk

  1. det å røre, lede eller flytte (på) seg;
    det å ikkje vere i ro;
    Døme
    • gå med rolege rørsler;
    • ei brå rørsle;
    • ei rørsle i retning av større kompromissvilje
  2. idé i tida;
    Døme
    • nyare religiøse rørsler
  3. samskiping for å nå eit mål;

snurrebass, snurrebasse

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre dansk snurre ‘snurrebass’ og basse

Tyding og bruk

  1. leike som endar i ein spiss, og som kan setjast i snurrande rørsle
  2. mannleg kjønnsorgan

snurr

substantiv hankjønn

Opphav

av snurre

Tyding og bruk

  1. snurrande, roterande rørsle
    Døme
    • bilen fekk ein snurr på glattisen
  2. spiralforma bolle

Faste uttrykk

  • på ein snurr
    lett påverka av alkohol;
    ikkje edru
    • dei var tydeleg på ein snurr da dei kom
  • på snurr
    på snei

snunad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snúnaðr ‘vinning’; av snu (2

Tyding og bruk

  1. rørsle som endrar retninga;
    røre
  2. endring av oppfatning;
    omskifte, vending
    Døme
    • det vart ein snunad i synet på dialektane

snuing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å snu (2, 2);
    vending
    Døme
    • byggje eit spor for parkering og snuing av tog
  2. Døme
    • ho er snar i snuinga og lett på foten

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. sette i rørsle rundt ein (tenkt) akse;
    Døme
    • mora snudde seg mot døtrene;
    • han stansar og snur seg;
    • snu hovudet;
    • snu på seg i senga;
    • snu trøya fordi ho var på vranga
  2. ta ei ny retning;
    Døme
    • dei snudde og gjekk heim;
    • vinden snudde;
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu heim att
  3. peike i ei viss lei
    Døme
    • den sida som snur ut
  4. i overført tyding: prøve å få noko til å endre seg
    Døme
    • forsøke å snu trenden;
    • dei har prøvd å snu utviklinga

Faste uttrykk

  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • snu om
    • endre til motsett retning
      • ho snudde om og forlét rommet;
      • snu skuta om;
      • vegen var stengd, så vi måtte snu om
    • endre framgangsmåte eller meining
      • vi kan ikkje snu om på avgjerda no
  • snu på flisa
    prøve ein ny framgangsmåte
  • snu på hovudet
    sjå frå ein heilt annan synsvinkel;
    gjere slik at noko blir oppfatta heilt annleis;
    jamfør setje/stille saka på hovudet
    • snu saka på hovudet;
    • livet hans vart heilt snudd på hovudet
  • snu på hælen
    • vende seg rundt brått
      • ho snudde på hælen og sprang heim
    • skifte meining brått;
      ombestemme seg brått
      • leiinga snudde på hælen i saka
  • snu på krona
    vurdere nøye kva ein brukar penger på;
    vere sparsam
    • med auka prisar må mange snu på krona

snu 1

substantiv hankjønn

Opphav

av snu (2

Tyding og bruk

rørsle som gjer at ein endrar retning;
Døme
  • vere sein i snuen;
  • lære seg ein snu i dans

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte

spinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spinne

Tyding og bruk

  1. nett av fine trådar;
    Døme
    • spinn av edderkoppar
  2. i overført tyding: samanfiltra system av hendingar, førestillingar eller liknande
    Døme
    • eit spinn av flokete tanker

Faste uttrykk

  • gå i spinn
    kome ut av kontroll;
    miste fatninga
    • tenk om datasystema går i spinn;
    • han gjekk heilt i spinn da kjærasten gjorde det slutt
  • i spinn
    i roterande rørsle
    • bilen kom i spinn i ein krapp sving;
    • flyet kom i spinn

rotasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør rotere

Tyding og bruk

omdreiing eller svingande rørsle kring ein akse
Døme
  • månens rotasjon;
  • miste kontrollen over slalåmskia og få ein rotasjon