Avansert søk

64 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

røpe

verb

Opphav

norrønt hrǿpa ‘baktale’

Betydning og bruk

  1. gjøre kjent noe som til nå har vært ukjent eller hemmelig;
    Eksempel
    • røpe en hemmelighet;
    • blikket hans røpte hva han egentlig mente
  2. vitne om;
    vise
    Eksempel
    • språket røper at han var utlending;
    • musikken røpte et stort talent

Faste uttrykk

  • røpe seg
    avsløre seg selv, oftest mot egen vilje
    • de røper seg i måten de snakker på

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Betydning og bruk

  1. som ikke har hull, åpninger eller lignende;
    motsatt lekk (3
    Eksempel
    • en tett beholder;
    • tønna er tett
  2. Eksempel
    • være tett i nesen;
    • vasken er tett
  3. som er dekket eller fylt av enkeltdeler eller -individer i stort antall med små mellomrom
    Eksempel
    • tett skog;
    • en tett hekk;
    • garn med tette masker
  4. sammentrengt, konsentrert;
    kompakt
    Eksempel
    • tett skydekke;
    • tett luft;
    • tett trafikk;
    • det er tett med folk
    • brukt som adverb:
      • det snødde tett;
      • et tett befolket område;
      • tett opp til virkeligheten
  5. om forhold mellom mennesker: nær (1, 2), fortrolig (1)
    Eksempel
    • tett samarbeid;
    • være i tett dialog;
    • naboskapet blir kanskje i tetteste laget
    • brukt som adverb:
      • arbeide tettere sammen
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Eksempel
    • en tett og kraftig kar
  7. som har vanskeligheter med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Eksempel
    • være litt tett
  8. som foregår med korte mellomrom
    Eksempel
    • tette togavganger;
    • i tett rekkefølge
    • brukt som adverb:
      • bilene kjører tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, uten mellomrom
    Eksempel
    • danse tett sammen;
    • slutte tett inntil;
    • være tett på;
    • bo tett ved stasjonen;
    • tett opp til virkeligheten;
    • tett etter krigen

Faste uttrykk

  • holde tett
    ikke røpe eller si noe
  • komme tett på
    komme nær;
    bli godt kjent med
    • tv-programmet kommer tett på kunstneren
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjørelsen var helt tett i nøtta;
    • jeg følte meg skikkelig tett i nøtta der jeg stod
  • tett i tett
    i tallrik menge med små mellomrom
    • husene lå tett i tett

slippe katten ut av sekken

Betydning og bruk

Se: katt, sekk
  1. røpe en hemmelighet
  2. komme med en sensasjonell opplysning

uten å fortrekke en mine

Betydning og bruk

uten å røpe hva en synes;

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; av latin saccus

Betydning og bruk

  1. stor pose eller beholder av strie, plast, papir eller lignende brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noe i
    Eksempel
    • en sekk mel;
    • han fylte sekken med pakker
  2. pose med reimer til å bære på ryggen, ofte med bæremeis og lokk
    Eksempel
    • han tok sekken på ryggen og la i vei;
    • reimene på sekken gnager på skuldrene
  3. mengde som får plass i en sekk (1)
    Eksempel
    • en sekk kaffe
  4. klesplagg som sitter løst på kroppen
    Eksempel
    • denne kjolen er en sekk;
    • hun likte å gå rundt i den gamle sekken hjemme
  5. uordnet samling av noe uensartet eller uspesifisert
    Eksempel
    • alle diagnosene er bare samlet i en sekk
  6. brukt som etterledd i betegnelser for poselignende organ eller hulrom i kropp
  7. brukt som etterledd i botaniske betegnelser for lite hulrom

Faste uttrykk

  • i både pose og sekk
    mer enn en kunne håpe eller forvente
    • du kan ikke få i både pose og sekk
  • kjøpe katten i sekken
    1. ikke vite hva en får;
      bli snytt (1)
    2. gjøre et dårlig kjøp
  • kle seg i sekk og aske
    (opprinnelig en jødisk skikk) vise ytre tegn på sorg eller anger
  • mørkt som i en sekk
    veldig mørkt, bekmørkt
    • da lyset gikk ble det mørkt som i en sekk på hytta
  • slippe katten ut av sekken
    1. røpe en hemmelighet
    2. komme med en sensasjonell opplysning
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk

ingenting 2

determinativ demonstrativ

Betydning og bruk

ikke noe (som helst);
Eksempel
  • det gjør ingenting;
  • ingenting er ubrukelig;
  • ingenting av dette er viktig

Faste uttrykk

  • alt eller ingenting
    alt sammen eller ikke noe
  • alt og ingenting
    likt og ulikt
  • for en slikk og ingenting
    for svært lite penger
  • ikke for ingenting
    med god grunn
    • det er ikke for ingenting at det er stadige kontroller her
  • late som ingenting
    ikke røpe at en har kjennskap til noe
    • holde kjeft og late som ingenting
  • som ingenting
    uten vanskeligheter
    • det greier du som ingenting

røpe seg

Betydning og bruk

avsløre seg selv, oftest mot egen vilje;
Se: røpe
Eksempel
  • de røper seg i måten de snakker på

holde tett

Betydning og bruk

ikke røpe eller si noe;
Se: tett

lette på sløret

Betydning og bruk

røpe noe som har vært hemmelig;
avsløre noe;
Se: slør

plapre ut med

Betydning og bruk

buse ut med;
Se: plapre

Nynorskordboka 28 oppslagsord

røpe

røpa

verb

Opphav

norrønt hrópa, hrǿpa ‘baktale’

Tyding og bruk

  1. gjere kjent noko som til no har vore ukjend;
    Døme
    • eg vil ikkje røpe for mykje;
    • han røpte ingenting om innhaldet
  2. vitne om;
    vise
    Døme
    • språket røper at han er utlending;
    • han røpte eit stort talent

Faste uttrykk

  • røpe seg
    avsløre seg sjølv, oftast mot eigen vilje
    • ho heldt maska, og røpte seg ikkje

statsløyndom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sak eller tilhøve som skal haldast løynt av omsyn til tryggleiken i landet
Døme
  • bli straffa for å røpe statsløyndomar;
  • opplysinga blir vakta som ein statsløyndom

leke 3

leka

verb
kløyvd infinitiv: leka

Opphav

norrønt leka; truleg frå lågtysk lecken

Tyding og bruk

  1. renne, drype, sive gjennom mindre opningar
    Døme
    • vatnet lak inn i båten;
    • lufta lak ut av ballongen;
    • det lek gass frå røyret
  2. i overført tyding: bli kjend
    Døme
    • løyndomen lak ut
  3. vere utett, ha sprekker eller hol
    Døme
    • spannet lek;
    • taket lek;
    • leke som ein sil
  4. i overført tyding: røpe noko for nokon
    Døme
    • leke viktige opplysningar til pressa

sleppe katten ut av sekken

Tyding og bruk

Sjå: katt, sekk
  1. røpe ei hemmelegheit
  2. kome med ei sensasjonell opplysning

sekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sekkr; av latin saccus

Tyding og bruk

  1. større pose eller behaldar av strie, plast, papir eller liknande brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noko i
    Døme
    • ein sekk med mjøl;
    • fylle sekken med klede;
    • ein sekk med poteter
  2. pose med reimar til å bere på ryggen, ofte med beremeis og eit lokk
    Døme
    • ho tok sekken på ryggen og la i veg;
    • reimane på sekken gnog på skuldrene
  3. mengd som får rom i ein sekk (1)
    Døme
    • ein sekk mjøl
  4. klesplagg som sit laust på kroppen
    Døme
    • denne kjolen er ein sekk;
    • ho likte å gå rundt i ein sekk heime
  5. uordna samling av noko ueinsarta eller uspesifisert
    Døme
    • tilskota er samla i ein stor sekk
  6. brukt som etterledd inemningar for poseliknande organ eller holrom i kropp
  7. brukt som etterledd i botaniske nemningar om lite holrom

Faste uttrykk

  • i både pose og sekk
    meir enn ein kunne håpe eller rekne med
    • her får kjøparen i både pose og sekk
  • kjøpe katten i sekken
    1. ikkje vite kva ein får;
      bli snytt (1)
    2. gjere eit dårleg kjøp
  • kle seg i sekk og oske
    (opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger
  • mørkt som i ein sekk
    veldig mørkt, bekmørkt
    • da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
  • sleppe katten ut av sekken
    1. røpe ei hemmelegheit
    2. kome med ei sensasjonell opplysning
  • som sleppt ut av ein sekk
    plutseleg og kraftig
    • stormen kom som sleppt ut av ein sekk

slør 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sloier

Tyding og bruk

  1. meir eller mindre gjennomsiktig stoff til å dekkje heile eller delar av hovudet med;
    brukt som pynt, symbol eller vern
    Døme
    • hatt med slør;
    • brura hadde langt, kvitt slør;
    • ansiktsdekkjande slør;
    • bruke slør til å verne seg mot bistikk
  2. lag av dis eller røyk;
    lett skodde
    Døme
    • røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
  3. i overført tyding: noko som hindrar klarleik
    Døme
    • eit slør av teiing;
    • det ligg eit slør over saka

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    røpe løyndom;
    avsløre noko
  • ta sløret
    bli nonne

ingenting 2

determinativ demonstrativ

Tyding og bruk

ikkje noko (som helst);
Døme
  • det gjer ingenting;
  • ingenting av dette skal seljast;
  • dei held fram med sitt som om ingenting var hendt

Faste uttrykk

  • alt eller ingenting
    alt saman eller ikkje noko
  • alt og ingenting
    likt og ulikt
  • for ein slikk og ingenting
    for svært lite pengar
  • ikkje for ingenting
    med god grunn;
    ikkje for inkje
  • late som ingenting
    ikkje røpe at ein har kjennskap til noko
    • det beste er å late som ingenting
  • som ingenting
    utan vanskar
    • det greier du som ingenting

angje, angi, angjeve

angjeva

verb
kløyvd infinitiv: angjeva

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

  1. oppgje, opplyse om, fastsetje
    Døme
    • angje prisen på vara;
    • angje posisjonen sin
  2. Døme
    • angje nokon til politiet

hemmelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere hemmeleg;
    det å vere løynd (1 for uinnvigde
  2. noko som er eller bør vere hemmeleg;
    Døme
    • militære hemmelegheiter;
    • røpe ei hemmelegheit;
    • fortelje hemmelegheita vidare til nokon;
    • dette skal vere ei hemmelegheit mellom oss;
    • vi to bør ikkje ha hemmelegheiter for kvarandre
  3. nøkkel (til)
    Døme
    • hemmelegheita for å lykkast på eksamen

Faste uttrykk

  • i all hemmelegheit
    i det stille;
    utan at nokon veit om det
    • dei gifte seg i all hemmelegheit
  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit

plapre

plapra

verb

Opphav

frå tysk, lydord

Tyding og bruk

  1. snakke fort;
    skravle, vrøvle
    Døme
    • plapre i veg om laust og fast
  2. røpe løyndom;
    sladre
    Døme
    • plapre til politiet

Faste uttrykk

  • plapre ut med
    røpe;
    buse ut med