Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

propp

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. plugg, tapp, tampong
    Eksempel
    • sette en propp i et hull;
    • ha propper i ørene
  2. tykkfallen, stuttvokst person, særlig gutt
    Eksempel
    • en tykk, liten propp
  3. brukt som forsterkende førsteledd som gjør etterleddet mer intenst;
    i ord som proppfull og proppmett

proppe

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stappe (full);
    fylle (helt opp);
    overfylle
    Eksempel
    • proppe seg med mat;
    • han proppet hodene deres med reaksjonære meninger
  2. gjøre tett;
    stoppe, tette
    Eksempel
    • proppe et hull

trepropp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. propp av tre
  2. om eldre forhold: løsammunisjon i form av trepropp

bananstikker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

propp (1) med bananlignende, buet fjær for eksempel til å koble jordledning og antenne til radioapparat med
Eksempel
  • bananstikkere for skrumontasje

spygatt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; eller nederlandsk av spie ‘propp’ eller II spy og gatt

Betydning og bruk

liten åpning i siden på fartøy for avløp av vann fra dekket

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk ‘tapp’

Betydning og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller lignende, brukt som propp eller til å forbinde eller feste noe med
  2. tettvokst person (særlig gutt eller mann)
    Eksempel
    • gutten var en kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggene
    bli eitrende sint

tampong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk av taper ‘stoppe til’, opphavlig germansk; jamfør norsk tapp

Betydning og bruk

propp av gas eller vatt til å suge opp blod eller annen væske, stanse blødninger eller lignende med (for eksempel ved menstruasjon)

kork 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; fra latin cortex ‘bark’

Betydning og bruk

  1. ytre del av bark på trær
  2. glatt, myk bark på visse søreuropeiske eikeslag
  3. gjenstand av kork (1, 2)
    Eksempel
    • flyte som en kork
  4. kapsel eller propp til å tette (flaske)åpninger med
    Eksempel
    • sette korken i en flaske

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol

Nynorskordboka 10 oppslagsord

propp

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. plugg, tapp, kork, tampong
    Døme
    • setje ein propp i holet;
    • ha proppar i øyra
  2. tjukkfallen, stuttvaksen gut
    Døme
    • ein tjukk, liten propp
  3. brukt som forsterkande førsteledd som gjer etterleddet meir intenst;
    i ord som proppfull og proppmett

proppe

proppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stappe (full);
    fylle (heilt opp)
    Døme
    • proppe seg med mat;
    • proppe i seg mat;
    • proppe kunnskap i ungane;
    • ho er proppa full av fordomar
  2. gjere tett;
    tette, stoppe
    Døme
    • proppe eit hol

botnpropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

propp i botnpanne;

bananstikkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

propp (1) med bananliknande, boga fjører til dømes til å kople jordleidning og antenne til radioapparat med
Døme
  • bananstikkarar for montering

utslagsvask

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vask (3) der ein slår ut skitvatn og liknande;
vask utan propp

plugg

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘tapp’

Tyding og bruk

  1. nagle, pinne, kile eller liknande, brukt som propp eller til å binde saman eller feste noko med
  2. tettvaksen person (særleg gut eller mann)
    Døme
    • han var ein kraftig plugg

Faste uttrykk

  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna

trepropp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. propp av tre (1, 2)
  2. lausammunisjon i form av trepropp (1)

tampong

substantiv hankjønn

Opphav

fransk tampon av taper ‘stoppe til’, opphavleg germansk; jamfør norsk tapp

Tyding og bruk

dott, propp av gas eller vatt til å smørje på væske med eller til å suge opp eller stanse bløding

spygatt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, nederlandsk; førsteleddet anten av lågtysk spie ‘propp’ eller II spy

Tyding og bruk

lita opning (1) i sida på eit fartøy der vatn frå dekket kan renne ut

kork 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og spansk; frå latin cortex ‘bork’

Tyding og bruk

  1. ytre del av bork på tre
  2. glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag
  3. gjenstand av kork (1, 2)
    Døme
    • flyte som ein kork
  4. kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
    Døme
    • setje i korken på flaska

Faste uttrykk

  • lukte på korken
    smake alkohol