Artikkelside

Bokmålsordboka

propp

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en proppproppenpropperproppene

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. plugg, tapp, tampong
    Eksempel
    • sette en propp i et hull;
    • ha propper i ørene
  2. tykkfallen, stuttvokst person, særlig gutt
    Eksempel
    • en tykk, liten propp
  3. brukt som forsterkende førsteledd som gjør etterleddet mer intenst;
    i ord som proppfull og proppmett