Avansert søk

137 treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
    samle, sanke
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • de plukker blåbær;
    • de plukket epler;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Eksempel
    • plukke øyebrynene;
    • plukke fjærene av en fugl
  3. fingre, pirke, pille (3, 1)
    Eksempel
    • sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • plukke av
    venne av med
    • de plukket av ham unotene
  • plukke opp
    • ta opp noe (med hendene)
      • de plukker opp legoklossene
    • ta med seg (i kjøretøy eller båt)
      • plukke opp passasjerer
    • lære seg;
      ta til seg
      • være flink til å plukke opp nye ideer
  • plukke ut
    velge ut

skille ut

Betydning og bruk

Se: skille
  1. velge eller plukke ut
    Eksempel
    • skille ut de viktigste sakene
  2. Eksempel
    • smerte gjør at kroppen skiller ut endorfiner

til skogs

Betydning og bruk

ut eller ute i skogen;
Se: skog
Eksempel
  • dra til skogs for å plukke bær

plukke av

Betydning og bruk

venne av med;
Se: plukke
Eksempel
  • de plukket av ham unotene

plukke opp

Betydning og bruk

Se: plukke
  1. ta opp noe (med hendene)
    Eksempel
    • de plukker opp legoklossene
  2. ta med seg (i kjøretøy eller båt)
    Eksempel
    • plukke opp passasjerer
  3. lære seg;
    ta til seg
    Eksempel
    • være flink til å plukke opp nye ideer

fra/på øverste hylle

Betydning og bruk

blant de eller det beste;
Se: hylle
Eksempel
  • hente spillere fra øverste hylle;
  • hun kan plukke trenerjobber på øverste hylle

sile ut

Betydning og bruk

velge ut;
plukke ut (for å bruke eller forkaste);
Se: sile
Eksempel
  • sile ut de beste kandidatene til jobben;
  • de silte ut useriøs informasjon

plukke ut

Betydning og bruk

velge ut;
Se: plukke

soppsanking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å plukke sopp (1)

spannlokk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lokk som passer til et spann
Eksempel
  • plukke blåbær i et spannlokk

Nynorskordboka 73 oppslagsord

plukke

plukka

verb

Opphav

norrønt plokka; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brekke eller rykkje laus (særleg del av plante);
    samle, sanke
    Døme
    • plukke bær;
    • dei plukka blomstrar;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Døme
    • plukke augebryna;
    • plukke fjøra av fuglen
  3. fingre eller fikle (med);
    Døme
    • plukke på noko

Faste uttrykk

  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • plukke av
    venje av med
    • eg har prøvd å plukke av dei unotane
  • plukke opp
    • ta opp noko (med hendene)
      • plukke opp mobilen
    • ta med seg (i køyretøy eller båt)
      • skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
    • lære seg;
      ta til seg
      • han plukka opp nokre franske uttrykk
  • plukke ut
    velje ut

spannlok, spannlokk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lok som høver til eit spann
Døme
  • plukke blåbær i eit spannlok

soppsanking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å plukke sopp (1)

soppkontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(offentleg) kontroll av sopp for å plukke ut dei som ikkje er etande

soppe 2

soppa

verb

Tyding og bruk

plukke sopp;
beite sopp
Døme
  • kua soppar

sopp

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt svǫppr ‘sopp, svamp’

Tyding og bruk

  1. (frukt av) ein- eller fleircella, klorofyllfrie sporeorganismar som lever av daude el levande plantar og dyr, el i symbiose med andre levande organismar;
    Fungi
    Døme
    • plukke sopp;
    • det finst giftige og etande soppar
  2. sjukdom hos menneske eller dyr som kjem av sopp (1)

sjølvplukking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å plukke bær, frukt eller liknande til seg sjølv hos andre (mot redusert betaling);

sjølvplukk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å plukke bær, frukt eller liknande til seg sjølv hos andre (mot redusert betaling);
Døme
  • bonden tilbyr sjølvplukk av jordbær

lese

lesa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt lesa ‘plukke, samle, lese’, i tydinga ‘forsøkje å lære’ med innverknad frå latin legere ‘samle, lese’; jamfør lekse (1

Tyding og bruk

  1. følgje (språk)teikn med auga og gje dei att som språk;
    forstå skriftteikn
    Døme
    • lære å lese og skrive;
    • han las høgt for ungane før dei la seg;
    • ho sit og les i avisa;
    • eg har lese om han på nettet;
    • kan du lese av målaren?
    • eg er dårleg til å lese kart
  2. Døme
    • eg les dette teiknet som R;
    • han vart fristilt (les: sagt opp);
    • lagkameraten greidde ikkje å lese pasninga
  3. seie fram etter skrift;
    Døme
    • elevane las opp dikt for foreldra;
    • lese kveldsbøn;
    • lese for maten
  4. prøve å lære;
    studere
    Døme
    • lese på leksene;
    • studentane les til eksamen;
    • ho las matematikk på universitetet
  5. gje (privat)undervisning
    Døme
    • han les med dei før norskprøva

Faste uttrykk

  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide
  • lese seg til
    lære noko ved å lese
    • eg har lese meg til korleis eg skal sy i ein ny glidelås
  • lese tankane til nokon
    skjøne kva nokon tenkjer
  • lese ut
    gjere seg ferdig med (til dømes ei bok eller eit kapittel)

skilje ut

Tyding og bruk

Sjå: skilje
  1. velje eller plukke ut
    Døme
    • skilje ut områda som er eigna for utbygging
  2. Døme
    • kroppen skil ut adrenalin og endorfin