Avansert søk

186 treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

plast

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk plastic; av gresk plastikos ‘som kan formes’

Betydning og bruk

kunststoff som under fabrikasjon blir bøyelig og lar seg forme og som blir brukt i svært mange produkter
Eksempel
  • hard plast;
  • myk plast;
  • regntøy av plast;
  • leketøy av plast;
  • plasten i havet er et globalt problem

ende opp

Betydning og bruk

til slutt være på et bestemt sted, i en bestemt tilstand, rolle eller lignende;
få som endelig resultat;
Se: ende
Eksempel
  • plast som ender opp i sjøen;
  • appelsiner som ender opp på norske fruktfat;
  • de ønsker å reise miljøvennlig, men ender opp med å fly;
  • hun endte opp som lærer

sene 1, sen 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sina, sin

Betydning og bruk

  1. båndformet bindevev som fester en muskel til skjelettet
    Eksempel
    • forstrekke en sene
  2. tråd laget av sene (1, 1) på dyr;
    tynn, sterk tråd av plast eller nylon
    Eksempel
    • fisken var så stor at senen røk

pose 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt posi; beslektet med puste

Betydning og bruk

  1. liten sekk eller beholder av for eksempel papir, plast, skinn eller tøy
    Eksempel
    • en vanntett og gjennomsiktig pose;
    • oppbevar pålegget i boks eller pose;
    • hun puttet treningstøyet i en pose;
    • fylle posene med godteri
  2. innhold i en pose (1, 1)
    Eksempel
    • ta med én pose tørrmat per person;
    • bruk en halv pose tørrgjær
  3. Eksempel
    • ha poser under øynene;
    • ha poser i buksene

Faste uttrykk

  • ha rent mel i posen
    ikke ha noe å skjule;
    ha god samvittighet
    • jeg tviler på at de har rent mel i posen
  • i både pose og sekk
    mer enn en kunne håpe eller forvente
    • du kan ikke få i både pose og sekk
  • snakke rett fra posen
    uttale seg uten omsvøp;
    si sin hjertens mening

ballong

substantiv hankjønn

Uttale

balonˊg

Opphav

fra fransk; av italiensk balla ‘ball’

Betydning og bruk

  1. hylster, pose (av gummi, plast eller lignende) som er fylt med luft eller med gass som er lettere enn luft
    Eksempel
    • blåse opp en ballong;
    • fargerike ballonger fylt med helium
  2. ballong (1) som politiet bruker for å måle om en fører av et motorisert kjøretøy har drukket alkohol
    Eksempel
    • politiet bad ham blåse i ballongen
  3. stor, rund beholder av tynt, lufttett materiale som svever i lufta ved å være fylt med gass (2) eller varmluft;
    Eksempel
    • fly rundt jorda i en ballong
  4. beholder av glass (1) med ballongform

Faste uttrykk

  • lufta gikk ut av ballongen
    interessen, engasjementet for et tiltak eller lignende ble (brått) svekket eller borte

tresko

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. sko skåret ut av ett stykke tre (1, 2)
  2. sko med tresåle og lær, plast, tøy eller lignende over foten;
    jamfør trebånner

Faste uttrykk

  • tripp trapp tresko
    brukt for å illustrere forskjell i størrelse mellom tre personer eller ting

sveise 2

verb

Opphav

fra tysk, opprinnelig ‘få til å svette’

Betydning og bruk

  1. forbinde metallstykker ved smelting eller press ved høy temperatur
    Eksempel
    • jernplatene ble sveiset sammen
  2. forbinde vinyl, plast eller lignende ved smelting
    Eksempel
    • sveise golvbelegg

Faste uttrykk

  • sveise sammen
    knytte tett sammen;
    forene;
    jamfør sammensveiset
    • okkupasjonen sveiset folket sammen

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. langstrakt krypdyr uten bein med kropp som er dekket av små skjell;
    Serpentes
    Eksempel
    • noen slanger kan bli over fem meter lange;
    • buorm, hoggorm og slettsnok er de tre slangene som lever i Norge
  2. i overført betydning: listig, slu person
    Eksempel
    • den slangen ødela livet mitt
  3. bøyelig ledning eller rør av gummi, plast og lignende til å lede væske eller gass gjennom
    Eksempel
    • slangen til vannsprederen;
    • hun vanner plantene med slange
  4. rørformet ring av gummi til å pumpe luft i på bildekk, sykkeldekk eller lignende til å ha luft i
    Eksempel
    • han måtte skifte slange på sykkelen
  5. noe som har form som en slange;
    buktende linje

Faste uttrykk

  • listig som en slange
    svært listig eller slu
  • nære en slange ved sin barm/sitt bryst
    hjelpe en som senere blir en trussel eller kan skade en
  • slangen i paradiset
    den som skjult skaper misstemning, uenighet og splid

perle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra italiensk; trolig av latin perna, navn på muslingslag

Betydning og bruk

  1. glinsende hvit eller blågrå liten kule som dannes i visse muslinger og blir brukt i smykker
    Eksempel
    • ekte perler
  2. etterligning av perle (1, 1) i glass, rav eller lignende
    Eksempel
    • et smykke med perler i plast
  3. i overført betydning: noe utsøkt eller storartet
    Eksempel
    • kampens siste mål var en perle

Faste uttrykk

  • kaste perler for svin
    gi noe verdifullt til mennesker som mangler forutsetninger for å verdsette det
  • som perler på en snor
    på rekke og rad;
    slag i slag
    • høydepunktene kom som perler på en snor

list 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lista

Betydning og bruk

  1. langt, smalt stykke av tre, plast eller annet, ofte med profilert tverrsnitt, blant annet brukt som overgang mellom to flater og som utstående kant
  2. vannrett stang på stativ for høyde- og stavhopp som en skal hoppe over
    Eksempel
    • lista ligger på 2,10

Faste uttrykk

  • legge lista høyt/lavt
    sette seg høye eller lave mål;
    ha høye eller lave krav
    • dommeren la lista lavt;
    • de legger lista høyt for seg selv

Nynorskordboka 95 oppslagsord

plast

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk plastic; av gresk plastikos ‘som kan formast’

Tyding og bruk

kunststoff som under tilverking blir bøyeleg og lèt seg forme og som blir brukt i svært mange produkt
Døme
  • hard plast;
  • mjuk plast;
  • juletre av plast;
  • bereposar av plast;
  • storparten av plasten i havet kjem frå land

sene 1, sen 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sin(a)

Tyding og bruk

  1. bandforma bindevev som festar ein muskel til skjelettet
    Døme
    • forstrekkje ei sene
  2. tråd laga av sene (1, 1) på dyr;
    tynn sterk tråd av plast eller nylon
    Døme
    • laksen greidde å slite av sena

pose 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt posi; samanheng med puste

Tyding og bruk

  1. sekk eller behaldar av til dømes papir, plast, skinn eller tøy
    Døme
    • leggje kjeks i ein liten pose;
    • pakke med seg utstyret i store posar;
    • opne den forsegla posen
  2. innhald i ein pose (1, 1)
    Døme
    • bruk ein halv pose tørrgjær;
    • ein pose chips
  3. Døme
    • ha posar under auga;
    • ha posar i buksene

Faste uttrykk

  • ha reint mjøl i posen
    vere uskuldig;
    ha godt samvit
  • i både pose og sekk
    meir enn ein kunne håpe eller rekne med
    • her får kjøparen i både pose og sekk
  • snakke/tale rett ut av posen
    vere beintfram, seie si hjartans meining

tresko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sko som er skoren til av eitt stykke tre (1, 2)
  2. sko med tresole og lêr, plast, tøy eller liknande over foten;

Faste uttrykk

  • tripp trapp tresko
    brukt til å få fram skilnaden i storleik mellom tre personar eller ting

sveise 2

sveisa

verb

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘få til å sveitte’

Tyding og bruk

  1. få i stand binding mellom to metallstykke med å hamre, presse eller smelte dei saman ved høg temperatur
    Døme
    • sveise saman jernplater
  2. binde saman plast, vinyl eller liknande ved smelting
    Døme
    • sveise golvbelegg

Faste uttrykk

  • sveise saman
    knyte tett saman;
    sameine
    • okkupasjonen sveiste folk saman

slange 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt slangi ‘orm’; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. langstrakt krypdyr utan bein med kropp som er dekt av små skjel;
    Serpentes
    Døme
    • nokre slangar kan bli over fem meter lange;
    • hoggorm, buorm og slettsnok er dei tre slangane som lever i Noreg
  2. i overført tyding: listig, slu person
    Døme
    • den slangen lurte oss alle
  3. bøyeleg leidning eller røyr (av gummi, plast eller liknande) til å leie væske eller gass i
    Døme
    • slangen til vasspreiaren;
    • han vanna blomstrane med slange
  4. røyrforma ring av gummi til å pumpe luft i på bildekk, sykkeldekk eller liknande
    Døme
    • sleppe å kjøpe nye slangar og dekk
  5. noko som har form som ein slange;
    buktande linje

Faste uttrykk

  • listig som ein slange
    særs listig eller utspekulert
  • nære ein slange ved sitt bryst
    hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
  • slangen i paradiset
    den som skapar misstemning, usemd og splid

list 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lista

Tyding og bruk

  1. langt, smalt stykke av tre, plast eller anna, ofte med profilert tverrsnitt, mellom anna nytta som overgang mellom to flater og som utståande kant
  2. vassrett stong på stativ for høgde- og stavhopp som ein skal hoppe over
    Døme
    • lista ligg på 2,20

Faste uttrykk

  • leggje lista høgt/lågt
    setje seg høge eller låge mål;
    ha høge eller låge krav
    • trenaren la lista høgt for spelarane;
    • lærarane legg lista lågt i starten av skuleåret

kort 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin charta, av gresk khartes; samanheng med kart (3

Tyding og bruk

  1. firkanta blad av papir, papp eller plast med fotografi, teikning, skrift eller liknande
    Døme
    • sende kort frå ferieturen
  2. lite, firkanta pappblad med figurar eller tal til leik, spel;
    Døme
    • dele ut korta;
    • spele kort

Faste uttrykk

  • blande korta
    få i stand ugreie; avspore, kome inn på ting som ikkje har noko med saka å gjere
  • gode kort på handa
    gode argument, kvalifikasjonar eller liknande som gjer at ein stiller sterkt
  • kaste korta
    • gje opp eit kortspel fordi ein ikkje kan eller vil spele korta ein har;
      slutte å spele
    • i overført tyding: gje opp ei sak, eit standpunkt eller liknande
      • han kasta korta fordi partnaren trekte seg frå samarbeidet
  • kike nokon i korta
    få greie på kva nokon vil gjere
  • leggje korta på bordet
    tilstå, fortelje alt
  • liggje i korta
    vere underforstått, klart
  • setje alt på eitt kort
    satse alt på éin sjanse, éi sak eller liknande
  • sikkert kort
    noko eller nokon som gjev utteljing
    • Stavanger har i tiår vore eit sikkert kort for Høgre
  • spele korta sine godt
    utnytte dei sjansane ein får
  • sterkt kort
    noko eller nokon det er verdt å satse på
    • Suzukis sterkaste kort er firehjulstrekk;
    • vårt sterkaste kort på jentesida
  • syne korta
    kome med det ein har å fare med

kasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin capsa, samanheng med capere ‘ta, romme’

Tyding og bruk

  1. (oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast eller liknande av varierande storleik;
    stor øskje
    Døme
    • ei kasse øl;
    • dei pakka bøkene i kasser
  2. noko som minner om formen av ei kasse
    Døme
    • bilen er ei gammal kasse;
    • bydelen er berre store kasser av betong
  3. noko som omgjev eller beskytter noko
  4. rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
    Døme
    • sitje i kassa
  5. forråd av pengar;
    kassaapparat, pengeskrin
    Døme
    • ho tel opp kassa;
    • dei stal av kassa
  6. middel eller fond for medlemene i ein institusjon eller til samfunnsføremål

Faste uttrykk

  • ebbe i kassa
    lite pengar;
    pengemangel
    • det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
  • per/pr. kasse
    • som har pengar
    • som føler seg i form;
      som er i orden
      • ho kjenner seg ikkje per kasse i dag;
      • uttalen er ikkje heil per kasse;
      • ho er alltid per kasse når det gjeld mote
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    spytte i børsa
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet

fornybar

adjektiv

Tyding og bruk

som kan fornyast
Døme
  • fornybar kraft;
  • fornybar plast

Faste uttrykk

  • fornybar energi
    energi som blir skapt i krinsløpet til naturen og som difor er utømmeleg
  • fornybare ressursar
    naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte