Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
153 treff
Bokmålsordboka
69
oppslagsord
plage
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plága
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
Betydning og bruk
pine
(
3
III
, 1)
,
sjenere
Eksempel
varmen
plager
meg
;
være plaget av sykdom
Faste uttrykk
plage livet av noen
være til stor sjenanse for noen
kritikerne plager livet av henne
Artikkelside
plage
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
plága
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
‘hogg, slag’
Betydning og bruk
noe eller noen som er årsak til lidelse
Eksempel
gikta var hans store
plage
;
hun er en plage for sine omgivelser
som etterledd i ord som
landeplage
støyplage
Faste uttrykk
død og plage
brukt for å uttrykke ergelse
Artikkelside
en pest og en plage
Betydning og bruk
svært plagsom
;
Se:
pest
Eksempel
alt papirarbeidet er en pest og en plage
Artikkelside
plage livet av noen
Betydning og bruk
være til stor sjenanse for noen
;
Se:
plage
Eksempel
kritikerne plager livet av henne
Artikkelside
død og plage
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke ergelse
;
Se:
plage
Artikkelside
leite på
Betydning og bruk
plage, slite, være slitsom
;
Se:
leite
Eksempel
trafikkstøy
leiter
på mange mennesker
Artikkelside
renne ned dørene hos
Betydning og bruk
plage med stadige besøk
;
Se:
dør
Eksempel
naboungene renner ned dørene hos oss
Artikkelside
selvpisking
,
sjølpisking
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å piske seg selv
;
det å plage eller straffe seg selv fysisk eller psykisk
Artikkelside
selvplaging
,
sjølplaging
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å plage seg selv
;
selvpining
,
selvplageri
Artikkelside
selvplageri
,
sjølplageri
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å plage seg selv
;
selvplaging
,
selvpining
Artikkelside
Nynorskordboka
84
oppslagsord
plage
2
II
plaga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
plága
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
Tyding og bruk
pine
(
3
III
, 1)
,
sjenere
Døme
varmen plagar meg
;
ho var plaga av vonde draumar
Faste uttrykk
plage livet av nokon
vere til stor sjenanse for nokon
han plagar livet av henne med historiene sine
Artikkelside
plage
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
plága
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
‘hogg, slag’
Tyding og bruk
noko eller nokon som er årsak til liding
Døme
gikt og andre plager
;
ho var ei plage for andre
som etterledd i ord som
landeplage
støyplage
Faste uttrykk
død og plage
brukt for å uttrykkje forarging
Artikkelside
talme
talma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
talma
‘hindre’
Tyding og bruk
plage
(
2
II)
;
jamfør
talmast
Døme
talme nokon
Artikkelside
sjølvplageri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å plage seg sjølv
;
sjølvplaging
,
sjølvpining
Artikkelside
sjølvpisking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å piske seg sjølv
;
det å plage eller straffe seg sjølv fysisk eller psykisk
Artikkelside
sjølvplaging
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å plage seg sjølv
;
sjølvpining
,
sjølvplageri
Artikkelside
sjølvpinsle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å plage seg sjølv
;
sjølvpining
Artikkelside
sjølvpining
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å plage seg sjølv
;
sjølvpinsle
Artikkelside
tå
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tá
Tyding og bruk
kvar av dei åtskilde, leddelte delane av foten hos menneske og dyr
Døme
skade ei tå
;
stå på tærne for å rekke opp
;
stiltre seg på tå for ikkje å uroe
fremste del av sko
eller
strømpe
Døme
sko med spiss tå
;
ha hol på tåa
Faste uttrykk
frå topp til tå
frå øvst til nedst
dei er kledd i grønt frå topp til tå
gå på tærne for nokon
vere forsiktig for ikkje å irritere nokon
lett på tå
med lette steg
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelarane var på tå hev frå kampstart
trø nokon på tærne
kome for nær innpå einemerka
eller
rettane til nokon
;
støyte, fornærme, krenkje eller plage nokon
Artikkelside
tyngje
2
II
,
tynge
2
II
tyngja, tynga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þyngja
;
jamfør
tung
Tyding og bruk
vere
eller
gjere tung
;
trykkje ned med tyngd
Døme
snøen tyngde ned taket
;
børa
tyngjer
meg så
vere til møde
eller
plage for
;
kvile tungt på
;
plage, nage
Døme
alderen
tyngjer
meg
;
ansvaret tyngjer
;
kva er det som
tyngjer
deg?
vere tyngd av alvoret
brukt som
adjektiv
:
tyngjande plikter
;
tyngjande skattar
gjere noko vanskeleg (å følgje med i)
Døme
dei mange tala
tyngjer
framstillinga
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100