Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
123 treff
Bokmålsordboka
63
oppslagsord
pass
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
passe
(
3
III)
Faste uttrykk
melde pass
i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
gi opp
;
kapitulere
(2)
stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass
Artikkelside
pass
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
;
fra
latin
passus
‘skritt’
Betydning og bruk
trang (farbar) kløft
eller
senkning i et fjellparti
;
dypt skar
;
fjellovergang i vanskelig terreng
Artikkelside
pass
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
italiensk
passaporto
‘havnetillatelse’
Betydning og bruk
offisielt legitimasjonsbevis som dokumenterer innehaverens nasjonalitet og identitet
Eksempel
politiet utsteder
pass
;
reise på falskt
pass
legitimasjon til spesielle formål
som etterledd i ord som
festivalpass
Faste uttrykk
få sitt pass påskrevet
få kraftig kritikk
Artikkelside
pass
4
IV
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
passe
(
4
IV)
Betydning og bruk
stell
(1)
,
tilsyn
Eksempel
pass og stell av barn
;
pass av hund og katt
Artikkelside
pass
5
V
substantiv
intetkjønn
Opphav
fra
lavtysk
‘skritt (som lengdemål’
,
av
fransk
pas
‘skritt, passende mål, mengde’
;
jamfør
pass
(
2
II)
Faste uttrykk
til pass
høvelig, fortjent
straffen var til
pass
for ham
frisk, vel
hun kjente seg ikke til pass
Artikkelside
passe
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
,
fra
fransk
passer
;
jamfør
passere
Betydning og bruk
melde
pass
(
1
I)
i kortspill
Artikkelside
passe
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
passen up
‘gi akt på’
;
av
fransk
passer
‘la (tiden) gå’
Betydning og bruk
ha tilsyn med
;
vokte på
;
stelle
Eksempel
passe
barn
;
passe
huset
;
passe
tiden
Faste uttrykk
passe kjeften
være forsiktig med hva en sier
passe opp
vente på noen som trolig kommer forbi
han ble passet opp av to som stod og ventet
passe på
ha tilsyn med
;
vokte på
pass på at du ikke mister noe
passe seg for
ta seg i vare for
en må passe seg for hva en sier
;
jeg passet meg for å provosere
sette bukken til å passe havresekken
sette en person til å passe på eller gjøre noe som en må vente han
eller
hun vil dra fordel av
Artikkelside
passe
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
passen
‘ha rette mål’
;
jamfør
pass
(
5
V)
og
passe
(
1
I)
Betydning og bruk
være riktig
eller
egnet
;
ha rett størrelse
;
egne seg
Eksempel
passer
det å komme?
skoene
passer
ypperlig
;
de
passet
godt sammen
;
han
passet
ikke til slikt arbeid
;
beskrivelsen passer ikke på henne
;
forklaringen
passer
dårlig med vitneutsagnene
brukt som adjektiv: egnet, laglig, velvalgt
Eksempel
et passende tidspunkt
;
finne et passende sted
Faste uttrykk
få så hatten passer
få sterk kritikk
de fikk så hatten passet av kritikerne
passe seg
være sømmelig
slik oppførsel
passer
seg ikke
Artikkelside
passe
6
VI
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
pass
Betydning og bruk
i lagspill, for eksempel fotball: sende ballen videre til medspiller
;
jamfør
sentre
Artikkelside
under dekke av
Betydning og bruk
under
påskudd
av
;
med noe som skjul
;
Se:
dekke
Eksempel
komme seg inn i landet under dekke av falskt pass
Artikkelside
Nynorskordboka
60
oppslagsord
pass
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
passe
(
3
III)
Faste uttrykk
melde pass
i kortspel: seie frå om at ein ikkje har noka melding
gje opp
;
kapitulere
(2)
ho måtte melde pass for sine langt meir rutinerte konkurrentar
Artikkelside
pass
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
og
tysk
;
frå
latin
passus
‘steg’
Tyding og bruk
trong (farande) fjellkløft
;
djupt skar
;
fjellovergang i vanskeleg terreng
Artikkelside
pass
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
italiensk
passaporto
‘hamneløyve’
Tyding og bruk
legitimasjonspapir frå offentleg styresmakt som dokumenterer nasjonaliteten og identiteten til innehavaren
Døme
vise passet sitt
;
politiet skriv ut pass
legitimasjon til særlege føremål
som etterledd i ord som
festivalpass
Faste uttrykk
få passet sitt påskrive
få sterk kritikk
;
bli fråkjend all ære
Artikkelside
pass
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
passe
(
4
IV)
Tyding og bruk
stell
(1)
,
tilsyn
Døme
få betaling for pass av barn
;
ha behov for pass av hund
Artikkelside
pass
5
V
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘steg’ (som lengdemål)
,
av
fransk
pas
‘steg, passande mål, mengd’
;
jamfør
pass
(
2
II)
Faste uttrykk
til pass
høveleg, fortent
straffa var til pass for han
frisk, god
ho kjende seg ikkje heilt til pass
Artikkelside
passe
3
III
passa
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
passer
;
jamfør
passere
Tyding og bruk
melde
pass
(
1
I)
i kortspel
Artikkelside
passe
4
IV
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen up
‘gje akt på’
;
av
fransk
passer
‘la (tida) gå’
Tyding og bruk
ha tilsyn med
;
vakte på
;
stelle
Døme
passe barn
;
passe huset
;
passe tida
Faste uttrykk
passe kjeften
vere forsiktig med kva ein seier
passe opp
vente på nokon som truleg kjem forbi
ho vart passa opp av to menn
passe på
ha tilsyn med
;
vakte på
pass på pengane dine!
passe seg for
ta seg i vare for
ho passa seg for å overdrive
;
du må passe deg for å bli brent ute i sola
setje bukken til å passe havresekken
setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside
passe
5
V
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
passen
‘ha rett mål’
;
jamfør
pass
(
5
V)
og
passe
(
1
I)
Tyding og bruk
høve eller vere lagleg
;
ha rett storleik
;
eigne seg
Døme
dei passar i hop
;
sjekke at skoa passar
;
han passar ikkje til dette arbeidet
;
no passar det å kome i gang
;
dette brødet passar godt til toast
;
området passar dårleg som beite
brukt som adjektiv: høveleg, sømeleg, lagleg, rimeleg, velvald
Døme
ei passande straff
;
ved eit passande høve
Faste uttrykk
få så hatten passar
få sterk kritikk
dei fekk så hatten passa av kritikaren
passe seg
søme seg
ein kan vere i tvil om kva som passar seg
Artikkelside
passe
6
VI
passa
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
pass
Tyding og bruk
i lagspel,
til dømes
fotball: sende ballen vidare til medspelar
;
jamfør
sentre
Artikkelside
sjå opp
Tyding og bruk
ver merksam
;
pass på!
Sjå:
sjå
Døme
sjå opp!
sjå opp for takras
;
du må sjå opp for lause trådar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100