Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

påstå

verb

Betydning og bruk

  1. hevde at noe er faktisk uten å kunne bevise det
    Eksempel
    • påstå at en snakker sant
  2. brukt som adjektiv: som noe står på
    Eksempel
    • tomt med påstående hus

urett 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. urimelig handlemåte;
    urettferdighet;
    overgrep
    Eksempel
    • gjøre urett mot noen;
    • de har gjort meg urett;
    • det ble begått urett mot tolvåringen;
    • de kjemper mot all uretten i verden
  2. det å ta feil;
    feiltakelse, mistak;
    Eksempel
    • han har urett når han påstår slikt

Faste uttrykk

  • med urette
    uten grunn;
    feilaktig
    • han ble med urette anklaget og dømt for spionasje

fremmedord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ord som er tatt inn fra et annet språk uten å ha blitt fullt tilpasset i skrivemåte, bøying eller uttale;
    jamfør lånord
  2. i overført betydning: ord for noe som en påstår at en ikke kjenner til
    Eksempel
    • ferie var et fremmedord for ham

Nynorskordboka 10 oppslagsord

påstå

verb

Tyding og bruk

  1. hevde noko utan å føre prov for det
    Døme
    • påstå at ein snakkar sant
  2. brukt som adjektiv: som noko står på
    Døme
    • tomt med påståande hus

forhalde seg

Tyding og bruk

Sjå: forhalde
  1. oppføre seg;
    fare fram;
    vere
    Døme
    • ein lyt forhalde seg roleg;
    • saka forheld seg slik dei seier
  2. vere ein samanheng;
    ha seg;
    Døme
    • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar

forhalde

forhalda

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk ‘halde tilbake, halde fast ved’

Faste uttrykk

  • forhalde seg
    • oppføre seg;
      fare fram;
      vere
      • ein lyt forhalde seg roleg;
      • saka forheld seg slik dei seier
    • vere ein samanheng;
      ha seg;
      vere (3, 7)
      • dersom det faktisk forheld seg slik du påstår, vil det få store konsekvensar
  • forhalde seg til
    • ta stilling til;
      ta omsyn til;
      handtere (3)
      • forhalde seg til realitetane;
      • dei måtte forhalde seg til mykje informasjon samstundes;
      • noko som er vanskeleg å forhalde seg til
    • ha eit visst forhold (4) til;
      relatere til
      • variablane forheld seg til kvarandre som det går fram av formelen

slå seg for bringa

Tyding og bruk

Sjå: bringe
  1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet;
    Døme
    • dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
  2. uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv;
    Døme
    • dei slår seg for bringa og påstår at dei er best

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk

passiv 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av pati ‘lide’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er med på eller grip inn i noko
    Døme
    • han påstår at regjeringa er passiv;
    • dei nektar å sitje passive og sjå på
  2. om verbform: som uttrykkjer at det grammatiske subjektet er gjenstand for verbalhandlinga;
    til skilnad frå aktiv (2, 2)
    Døme
    • passiv form av verbet

Faste uttrykk

  • passiv motstand
    motstand som går ut på å nekte samarbeid; sivil ulydnad
  • passiv røyking
    det å ande inn tobakksrøyk utan å røykje sjølv i rom der andre røykjer
  • passivt ordforråd
    ord ein skjønar, men ikkje bruker

tøys

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tøyse (2

Tyding og bruk

sludder, vrøvl, tull
Døme
  • det han påstår, er berre tøys;
  • fare med tøys og tull;
  • slutt med dette tøyset!

innbilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

førestilling eller tru utan grunnlag i røynda;
fri fantasi
Døme
  • det du påstår du høyrde, må berre vere innbilling

underforstå

verb

Tyding og bruk

oppfatte eller rekne med (noko) ut frå samanhengen utan at det er direkte sagt
Døme
  • ein må underforstå at dette gjeld alle;
  • det er underforstått at det gjeld alle;
  • han påstår alle er dumme, underforstått: berre han sjølv er klok

framandord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ord som er teke opp frå eit anna språk utan å ha blitt fullt tilpassa i skrivemåte, bøying eller uttale;
    jamfør lånord
  2. i overført tyding: ord for noko som ein påstår at ein ikkje kjenner til
    Døme
    • fritidsproblem var eit framandord for dei