Nynorskordboka
underforstå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underforstå | underforstår | underforstod | har underforstått | underforstå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| underforstått + substantiv | underforstått + substantiv | den/det underforståtte + substantiv | underforståtte + substantiv | underforståande |
Tyding og bruk
oppfatte eller rekne med noko ut frå samanhengen utan at det er direkte sagt
Døme
- ein må underforstå at dette gjeld alle;
- han påstår alle er dumme, underforstått: Berre han sjølv er klok