Bokmålsordboka
tankelesing
substantiv hunkjønn eller hankjønn
tankelesning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tankelesing | tankelesingen | tankelesinger | tankelesingene |
| en tankelesning | tankelesningen | tankelesninger | tankelesningene | |
| hunkjønn | ei/en tankelesing | tankelesinga | tankelesinger | tankelesingene |
| ei/en tankelesning | tankelesninga | tankelesninger | tankelesningene | |
Betydning og bruk
det å tolke eller gjette seg til hva et annet menneske tenker ut fra kroppslige holdepunkt
Eksempel
- hun påstår å kunne tankelesing