Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

på slump

Betydning og bruk

på en tilfeldig måte;
Se: slump
Eksempel
  • lage mat på slump
Artikkelside

vilkårlig

adjektiv

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. som er bestemt eller fastsatt etter noens forgodtbefinnende
    Eksempel
    • vilkårlige domsavsigelser
  2. som hender eller blir valgt på slump;
    tilfeldig
    Eksempel
    • velge et helt vilkårlig tall;
    • det blir altfor vilkårlig
Artikkelside

lykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lykka; av lavtysk (ge)lucke ‘skjebne, lykke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • er lykken god, rekker vi toget
  2. god skjebne;
    framgang, hell
    Eksempel
    • ha lykken med seg;
    • bedre lykke neste gang!
    • det var en lykke at skredet gikk bortenfor husene
  3. dyp og varig følelse av glede og velvære
    Eksempel
    • finne lykken;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • friste lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    prøve lykken
  • gjøre lykke
    vekke begeistring;
    ha suksess
    • gjøre lykke hos publikum
  • lykke på reisen!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
    • lykke til med arbeidet!
  • lykken er bedre enn forstanden
    hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
  • prøve lykken
    gjøre et forsøk i håp om å lykkes;
    gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig;
    jamfør søke lykken
    • prøve lykken som fotballspiller;
    • prøve lykken i utlandet
  • på lykke og fromme
    på måfå, på slump
    • arbeidet har gått på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til lykke!
    brukt som lykkønskning: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med konfirmanten!
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed
Artikkelside

slenge 2

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje påvirket av lavtysk slengen, opprinnelig av slenge (1

Betydning og bruk

  1. hive på en kraftfull eller uvøren måte;
    Eksempel
    • hun slengte fra seg sekken i gangen;
    • de går og slenger med armene;
    • han slenger seg ned i en stol;
    • vi slengte oss over gjerdet;
    • de slengte seg om halsen på hverandre;
    • han slengte seg fra gren til gren
  2. sende (på slump)
    Eksempel
    • slenge i vei et skudd

Faste uttrykk

  • slenge dritt
    snakke fornærmende eller nedsettende
    • de satt og slengte dritt med hverandre;
    • vi slengte dritt til hverandre;
    • slenge dritt om sjefen
  • slenge seg med
    tilfeldig bli med andre
    • vil du slenge deg med på kino i kveld?
Artikkelside

på lykke og fromme

Betydning og bruk

på måfå, på slump;
Eksempel
  • arbeidet har gått på lykke og fromme
Artikkelside

slumpe

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjøre noe på slump
Eksempel
  • slumpe i vei

Faste uttrykk

  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • selv dårlige spillere kan slumpe til å få et mål
Artikkelside

trekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av trekke

Betydning og bruk

  1. det å avgjøre noe på slump, for eksempel ved hjelp av lodd
    Eksempel
    • trekning i lotteriet;
    • avgjøre vinneren ved trekning
  2. ukontrollert stramning av muskel
    Eksempel
    • det gikk en trekning over ansiktet hennes
Artikkelside

på en hitt

Betydning og bruk

Artikkelside

på måfå

Betydning og bruk

planløst og tilfeldig;
Se: måfå
Eksempel
  • gå og lete på måfå
Artikkelside

i fleng

Betydning og bruk

Se: fleng
  1. i massevis
    Eksempel
    • nevne eksempler i fleng
  2. i tilfeldig rekkefølge;
    på slump
    Eksempel
    • nevne navn i fleng
Artikkelside

Nynorskordboka 32 oppslagsord

på slump

Tyding og bruk

på ein tilfeldig måte;
Sjå: slump
Døme
  • lage mat på slump
Artikkelside

fromme

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå lågtysk; av from

Faste uttrykk

  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
Artikkelside

på von og våge

Tyding og bruk

på slump;
Sjå: våge
Døme
  • fare rundt på von og våge
Artikkelside

våge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av våge (2

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • på von og våge
    på slump
    • fare rundt på von og våge
Artikkelside

vilkårleg

adjektiv

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. som er vedteken eller fastsett ut frå godtykka til nokon
    Døme
    • få vilkårleg handsaming
  2. som hender eller blir vald på slump;
    tilfeldig
    Døme
    • velje eit heilt vilkårleg tal;
    • det er heilt vilkårleg kven som vinn lotteriet
Artikkelside

lykke, lukke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lukka og lykka; av lågtysk (ge)lucke ‘lagnad, lykke’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • er lykka god, når vi fram i tide
  2. god lagnad;
    framgang, hell
    Døme
    • ha lykka med seg;
    • betre lykke neste gong!
    • det var ei lykke at skredet gjekk bortanfor husa
  3. djup og varig kjensle av glede og velvære;
    Døme
    • streve etter lykka;
    • finne lykka i livet;
    • bli fylt av lykke;
    • stråle av lykke

Faste uttrykk

  • freiste lykka
    prøve ut noko som ein vonar vil lykkast;
    prøve lykka
  • gjere lykke
    gjere oppglødd;
    ha suksess
    • gjere lykke hos publikum
  • lykka er betre enn forstanden
    hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
  • lykke på reisa!
    god reise!
  • lykke til!
    brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
    • lykke til med arbeidet!
  • prøve lykka
    prøve ut noko som ein håper vil lykkast;
    gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg;
    jamfør søkje lykka
    • ho prøvde lykka som modell;
    • prøve lykka i USA
  • på lykke og fromme
    på vona, på slump, som vågnad
    • gjere noko på lykke og fromme
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til lykke!
    brukt som lykkynsking: gratulerer!
    • til lykke med dagen!
    • til lykke med barnet!
  • vere si eiga lykkes smed
    forme sin eigen lagnad;
    jamfør vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside

måfå

substantiv ubøyeleg

Opphav

av må, presens av måtte, og få (2

Faste uttrykk

Artikkelside

slengje, slenge 2

slengja, slenga

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje med innverknad frå lågtysk slengen; opphavleg av slenge (1

Tyding og bruk

  1. hive på ein kraftfull eller uvyrden måte;
    Døme
    • han slengde jakka frå seg;
    • dei går og slengjer med armane;
    • ho slengjer seg ned i nærmaste stol;
    • keeperen slengde seg etter ballen;
    • guten slengde seg om halsen til mora;
    • han slengde seg frå grein til grein
  2. sende (på slump)
    Døme
    • slengje i veg eit skot

Faste uttrykk

  • slengje drit
    snakke fornærmande eller nedsetjande
    • dei sit berre og slengjer drit;
    • dei slengde drit til læraren;
    • ingen skal få slengje drit om far min!
  • slengje seg med
    tilfeldig følgje med andre
    • kan eg slengje meg med på turen?
Artikkelside

slumpe

slumpa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

gjere noko på slump
Døme
  • slumpe i veg;
  • slumpe på vekta

Faste uttrykk

  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
Artikkelside

trekning

substantiv hokjønn

Opphav

av trekkje og -ning (2

Tyding og bruk

  1. det å avgjere noko på slump, til dømes med hjelp av lodd;
    Døme
    • trekning i lotteriet
  2. ukontrollert stramming av muskel;
    Døme
    • få ei trekning i andletet
Artikkelside