Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

omringe

verb

Betydning og bruk

  1. omgi i en ring
    Eksempel
    • vinneren ble omringet av journalister
  2. samle seg rundt for å angripe
    Eksempel
    • soldatene omringet byen

ringe inn

Betydning og bruk

Se: ringe
  1. Eksempel
    • ringe inn oljeflaket med lenser
  2. tegne ring rundt
  3. ringen inn feilen med raudt

kringsetting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kringsette

Betydning og bruk

det å omringe eller beleire (1)
Eksempel
  • aggressiv militær kringsetting

kontur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk , av contornare ‘omgi, omringe’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • øyne konturene av landskapet i mørket
  2. Eksempel
    • ane konturene av partiets nye politikk

kringsette

verb

Betydning og bruk

slå ring rundt;
omringe, beleire (1)
Eksempel
  • være kringsatt av fiender

kverve 3

verb

Opphav

norrønt hverfa

Betydning og bruk

  1. svinge, dreie omkring

innringe

verb

Betydning og bruk

inneslutte i en ring, omringe
Eksempel
  • innringe fienden;
  • oljesølet skal innringes med lense
  • brukt som adjektiv
    • det innringede området på kartet

ringe 4

verb

Opphav

av ring (1

Betydning og bruk

  1. sette ring på
    Eksempel
    • ringe en okse
  2. Eksempel
    • ringe inn noen

Faste uttrykk

  • ringe inn
    • omringe (2)
      • ringe inn oljeflaket med lenser
    • tegne ring rundt
    • ringen inn feilen med raudt
  • ringe seg
    bøye seg sammen i en ring;
    lage ring(er)
    • katten ringet seg sammen;
    • håret hennes ringer seg

beleire

verb

Uttale

belæiˊre

Opphav

fra lavtysk ‘slå leir omkring’

Betydning og bruk

  1. omringe og isolere en by, en festning eller lignende med en hærstyrke for å tvinge den til å overgi seg
    Eksempel
    • beleire en by
  2. i overført betydning: samle seg tett rundt noe eller noen for å oppnå noe
    Eksempel
    • hotellet ble beleiret av pressefolk;
    • politiet beleiret huset

om-

i sammensetning

Betydning og bruk

  1. omkring, rundt;
    i ord som omgang (1 og omringe
  2. på nytt, på en ny måte;
    i ord som omarbeide og omvalg
  3. over ende;
    i ord som omstyrte
  4. med hensyn til;
    i ord som omtale (2

Nynorskordboka 6 oppslagsord

omringe

omringa

verb

Tyding og bruk

  1. omgje i ein ring
    Døme
    • bli omringa av tilbedarar
  2. samle seg rundt for å angripe;
    Døme
    • soldatane omringa byen

ringe inn

Tyding og bruk

Sjå: ringe
  1. Døme
    • ein steingard ringar inn hagen;
    • landskapet er ringa inn av fjell og brear
  2. teikne ring rundt
    Døme
    • ringe inn feilen med raudt

om-

i samansetning

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt;
    i ord som omgang (1 og omringe
  2. på nytt, på ein ny måte;
    i ord som omskrive og omval
  3. over ende;
    i ord som omvelting
  4. med omsyn til;
    i ord som omtale (1

kontur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk , av contornare ‘omgje, omringe’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er så mørkt at vi berre ser konturane av landskapet
  2. Døme
    • vi ser konturane av ein ny politikk

ringe 3

ringa

verb

Opphav

av norrønt hringa ‘setje ring på’ og hringja ‘kringsetja’

Tyding og bruk

  1. setje ring på
    Døme
    • ringe ein okse
  2. Døme
    • ringe inn nokon

Faste uttrykk

  • ringe inn
    • omringe (1)
      • ein steingard ringar inn hagen;
      • landskapet er ringa inn av fjell og brear
    • teikne ring rundt
      • ringe inn feilen med raudt
  • ringe seg
    bøye seg saman i ein ring;
    lage ring(ar)
    • katten ringa seg i hop;
    • håret hennar ringa seg;
    • dei ringar seg rundt elden

kringsetjing, kringsetting

substantiv hokjønn

Opphav

av kringsetje

Tyding og bruk

det å omringe eller omleire
Døme
  • kringsetjinga av Sarajevo