Bokmålsordboka
innringe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å innringe | innringer | innringa | har innringa | innring! |
| innringet | har innringet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| innringa + substantiv | innringa + substantiv | den/det innringa + substantiv | innringa + substantiv | innringende |
| innringet + substantiv | innringet + substantiv | den/det innringede + substantiv | innringede + substantiv | |
| den/det innringete + substantiv | innringete + substantiv | |||
Betydning og bruk
inneslutte i en ring, omringe
Eksempel
- innringe fienden;
- oljesølet skal innringes med lense
- brukt som adjektiv
- det innringede området på kartet