Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14191 treff

Bokmålsordboka 6729 oppslagsord

om 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ómun ‘røst’

Betydning og bruk

svak, dump lyd
Eksempel
  • høre omen av kirkeklokkene
Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Betydning og bruk

  1. omkring, rundt
    Eksempel
    • ha et belte om livet;
    • dreie om hjørnet;
    • slå om seg;
    • verne om noe
  2. over, gjennom, via
    Eksempel
    • legge veien om Paris
  3. ved siden av
    Eksempel
    • side om side;
    • par om par
  4. når det gjelder;
    Eksempel
    • snakke om noe;
    • bli enig om noe;
    • det er trangt om plassen
  5. som er med på eller tar del i
    Eksempel
    • det var mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Eksempel
    • om dagen;
    • om sommeren;
    • før om årene;
    • om en uke;
    • han var ikke sen om å gjøre det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Eksempel
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bære om posten;
    • se seg om
  8. brukt som adverb: i en annen retning;
    på en ny måte
    Eksempel
    • vende om;
    • venstre om;
    • legge helt om;
    • skape seg om;
    • kjolen må sys om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å si
  • om gangen
    så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
    • ta én om gangen
  • om hverandre
    sammenblandet;
    hulter til bulter
    • luer, skjerf og votter lå om hverandre i esken
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
  • være om seg
    være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
  • år om annet
    • hvert år
    • et og annet år;
      av og til
Artikkelside

om 3

subjunksjon

Opphav

norrønt ef; trolig omdanning av svensk um

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker et indirekte spørsmål eller uttrykker tvil eller usikkerhet
    Eksempel
    • de spurte om jeg ville komme;
    • de spurte om det ikke snart skulle slutte å regne;
    • hun lurte på om noen hadde ringt;
    • han vet ikke om han kan komme
  2. innleder en leddsetning som uttrykker en betingelse eller et vilkår;
    Eksempel
    • bli med om du har lyst;
    • om alt går bra, blir vi til søndag;
    • om du ikke står opp nå, får du ikke frokost
  3. innleder en leddsetning som uttrykker innrømmelse;
    Eksempel
    • hun virket rolig, om enn noe blek;
    • på den konserten skal jeg, om jeg så skal krype;
    • om du ikke vil, så skal du
  4. brukt i utrop som uttrykker forsikring, forbannelse eller lignende
    Eksempel
    • om vi gjør!
    • neimen om jeg vet;
    • ikke faen om jeg gjør dette igjen!

Faste uttrykk

  • som om
    innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning;
    som
    • det så ut som om lynet hadde slått ned der;
    • han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller annet materiale
    Eksempel
    • træ tråd i nålen;
    • spinne en tråd av ull
  2. sammenheng i en historie, diskusjon, utvikling eller lignende;
    jamfør rød tråd
    Eksempel
    • trekke tråder mellom ulike epoker;
    • det var en klar og gjennomgående tråd i foredraget
  3. nettsted, chat eller annet digitalt forum der en kan diskutere et særskilt emne;
    Eksempel
    • sjefen opprettet en felles tråd for idémyldring;
    • saken ble heftig diskutert i en lengre tråd på kjendisens egen profil

Faste uttrykk

  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • i tråd med
    i samsvar med;
    i henhold til, som følge av
    • leve i tråd med egne verdier;
    • vedtaket er helt i tråd med politikken for øvrig
  • knute på tråden
    uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
    midlertidig uvennskap
    • det var knute på tråden mellom ektefellene;
    • knute på tråden mellom Norge og Sverige
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnere;
    promiskuøs
  • løs tråd
    uoppklart omstendighet eller spor
    • drapsvåpenet er fremdeles en løs tråd;
    • etterforskningen har mange løse tråder
  • miste tråden
    gå surr i et resonnement, en fortelling eller lignende
    • miste tråden i foredraget
  • på tråden
    i andre enden i en telefonsamtale
    • ha farfar på tråden
  • samle trådene
    sette sammen den overordnede sammenhengen i noe basert på mange forskjellige opplysninger
    • samle trådene i etterforskningen;
    • nemnda skal samle trådene i det komplekse spørsmålet
  • slå på tråden
    ringe opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    begynne igjen med noe en har gjort tidligere
    • ta opp tråden fra forrige møte;
    • artisten tar opp tråden fra sin tidlige karriere;
    • ta opp tråden igjen med gamle venner
  • trekke i trådene
    dirigere eller kontrollere noe i det skjulte
    • trekke i trådene i lokalmiljøet
  • uten en tråd
    helt naken
Artikkelside

smule 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med mole

Betydning og bruk

  1. liten del av noe som smuldres opp
    Eksempel
    • kaste smuler til fuglene
  2. liten mengde;
    grann
    Eksempel
    • samle opp smulene;
    • her var det ikke snakk om smuler

Faste uttrykk

  • en smule
    lite grann;
    litt
    • være en smule misfornøyd;
    • overdrive en smule;
    • en smule kjedelig;
    • ha en smule penger
  • hver smitt og smule
    absolutt alt;
    hvert et grann
  • smuler er også brød
    det som ser lite ut, kan også ha verdi;
    lite er bedre enn ingenting
Artikkelside

skruv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skrúfr ‘(hår)topp’

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe, for eksempel på skap
  3. om eldre forhold: pynt på kvinnelue
Artikkelside

lærerhøgskole, lærerhøyskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: høgskole for lærerutdanning;
jamfør lærerskole
Artikkelside

timeout

substantiv hankjønn

Uttale

taim´aut

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. i idrett: pause fra spillet der en har mulighet til å diskutere taktikk
    Eksempel
    • på slutten av kampen tok hjemmelaget timeout
  2. pause fra aktivitet der en kan tenke seg om eller hvile;
    Eksempel
    • ha behov for en timeout fra hverdagen
Artikkelside

tisse seg ut

Betydning og bruk

tisse slik at klærne eller kroppen blir våt;
Se: tisse
Eksempel
  • tisse seg ut om natta
Artikkelside

tippelag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

flere personer som går sammen om å delta i tippekonkurranse
Artikkelside

Nynorskordboka 7462 oppslagsord

om 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ómun ‘røyst’

Tyding og bruk

veik lyd;
ljom av fjernt bulder
Døme
  • høyre omen av ei skotsalve
Artikkelside

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    om kvarandre
    • omgrepa vart brukte om einannan
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    samanblanda;
    hulter til bulter;
    om einannan
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året
Artikkelside

om 3

subjunksjon

Opphav

norrønt ef; truleg omlaging av svensk um

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit indirekte spørsmål eller uttrykkjer tvil eller uvisse
    Døme
    • dei spurde om eg ville kome;
    • han lurte på om det ikkje snart skulle slutte å snø;
    • eg veit ikkje om det er sant;
    • eg undrast om ho kjem
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer føresetnad eller vilkår;
    Døme
    • om det skulle hende, er det ille;
    • bli med om du kan;
    • om du ikkje kjem no, går vi utan deg
  3. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vedgåing;
    Døme
    • dei kom på møtet jamvel om dei ikkje måtte;
    • om eg så må krype, skal eg på den konserten
  4. brukt i utrop som uttrykkjer forsikring, forbanning eller liknande
    Døme
    • om vi gler oss!
    • neimen om eg veit;
    • ikkje søren om eg gjer dette igjen!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside

ome, óme

oma, óma

verb

Opphav

av om (1

Tyding og bruk

gje ein døyvd lyd eller atterljom;
Døme
  • det oma frå kyrkjeklokka
Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

  1. tynn snor av tekstil eller anna materiale
    Døme
    • sy med nål og tråd;
    • træ i tråden;
    • spinne ein tråd av ull
  2. samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
    jamfør raud tråd
    Døme
    • eg finn ingen tråd i framstillinga;
    • nøste opp dei viktigaste trådane i historia
  3. nettstad, chat eller anna digitalt forum der ein kan diskutere eit særskilt emne;
    Døme
    • på jobben har vi ein felles tråd for sosiale sprell;
    • mange melde seg på i tråden om formuesskatt

Faste uttrykk

  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • i tråd med
    i samvar med;
    som følgje av
    • leve i tråd med eigne verdiar;
    • vedtaket er heilt i tråd med reglane
  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
  • laus tråd
    uoppklara omstende eller spor
    • drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
    • historia har mange lause trådar
  • lett på tråden
    som har mange seksualpartnarar;
    promiskuøs
  • miste tråden
    gå surr i samanhengen
    • miste tråden i resonnementet
  • på tråden
    i andre enden i ein telefonsamtale
    • ha mormor på tråden
  • samle trådane
    setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
    • forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
    • vi må få samla trådane i saka
  • slå på tråden
    ringje opp;
    telefonere
  • ta opp tråden
    byrje att med noko ein har gjort tidlegare
    • ta opp tråden frå førre møte;
    • ta opp att tråden med den årlege teltturen
  • trekkje i trådane
    dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
    • trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
  • utan ein tråd
    heilt naken
Artikkelside

smolt

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

ung laks som er klar til å vandre ut i havet
Døme
  • smolten er om lag to år gammal
Artikkelside

åsalære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lære om æsene (3
Artikkelside

æse 3

æsa

verb

Opphav

truleg av ås (2

Tyding og bruk

om skyer: dra opp i lange rader eller bakkar langs etter fjella eller åsane
Døme
  • det æser inn utanfrå – det skyar på
Artikkelside

skulle

skulla

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skulu

Tyding og bruk

  1. om framtid: kome til å
    Døme
    • toget skal gå om ein time;
    • vi skal reise i morgon
  2. brukt for å uttrykke påbod, befaling eller krav;
    Døme
    • du skal gjere det;
    • eg skulle helse frå mor;
    • sanninga skal fram
  3. brukt til å uttrykkje ønskje eller oppfordring;
    Døme
    • du skulle hjelpe meir til heime;
    • alle skulle gjere si plikt
  4. brukt for å uttrykkje løfte eller forsikring
    Døme
    • eg skal nok greie det
  5. brukt for å stadfesta noko
    Døme
    • eg skal seie det gjekk bra
  6. ha ord på seg for noko
    Døme
    • ho skal vere flink;
    • det skal vere reint gull
  7. brukt for å uttrykkje tvil eller høfleg førespurnad
    Døme
    • skal det vere meir kaffi?
    • skulle du reise dit?
  8. ha grunn eller høve til
    Døme
    • det skal du rekne med;
    • det skulle la seg gjere
  9. brukt saman med adverb (og utan hovudverb) for å uttrykkje retning
    Døme
    • eg skal heim;
    • kvar skal du av?
    • kva skal han der?

Faste uttrykk

  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller førespurnad
  • skulle til
    • vere bruk for;
      trengast
      • det er ikkje mykje som skal til
    • vere i ferd med
      • ho skulle til å leggje i veg
Artikkelside

skulder

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
    Døme
    • slengje kåpa over skuldrene;
    • vere brei over skuldrene;
    • kike seg over skuldra
  2. i overført tyding: i uttrykk for byrd eller ansvar
    Døme
    • ha mykje ansvar på skuldrene sine;
    • ei tung byrd fall frå skuldrene mine
  3. del av klesplagg som dekkjer skuldrene
    Døme
    • jakka var litt stor i skuldrene
  4. smalt felt eller kant mellom veg og gøft

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få klapp på skuldra
    få ros
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld å roe seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • låge skuldrer
    tilstand med avslappa haldning
    • dei går til kampen med låge skuldrer;
    • ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
  • senke skuldrene
    slappe av
    • no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
  • sjå seg over skuldra
    følgje med på kva som skjer rundt ein
  • stå skulder ved skulder
    stå saman;
    vere samde
  • trekkje på skuldrene
    vise likesæle;
    dra på akslene
Artikkelside
Side 1 av 747