Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
441 treff

Bokmålsordboka 221 oppslagsord

olje 2

verb

Betydning og bruk

  1. smøre med olje;
    sette inn med olje
    Eksempel
    • olje et lager;
    • vi oljet det nye gulvet
  2. i overført betydning: få til å gli;
    få til å fungere
    Eksempel
    • olje samfunnsmaskineriet

Faste uttrykk

  • som et olja lyn
    i stor fart
Artikkelside

olje 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av latin oleum ‘olivenolje’; beslektet med oliven (1

Betydning og bruk

  1. flytende stoff dannet av døde planter og dyr og vunnet ut fra dypere jordlag, brukt for eksempel til brensel og drivstoff;
    Eksempel
    • bore etter olje;
    • vi må skifte olje på bilen
  2. flytende fettstoff som utvinnes av planter eller dyr og brukes til for eksempel føde eller legemiddel
    Eksempel
    • animalsk olje;
    • vegetabilske oljer;
    • stek grønnsakene i olje
  3. Eksempel
    • bildet er malt i olje
  4. Eksempel
    • de har investert i olje;
    • han jobber i oljen

Faste uttrykk

  • den siste olje
    • sakrament i den katolske kirken som blir gitt til døende
    • de siste rådene og formaningene;
      en siste finpuss
  • gyte/helle olje på ilden
    gjøre raseriet eller konflikten større;
    gjøre vondt verre
    • ordene hennes har helt olje på ilden;
    • vedtaket vil gyte olje på ilden
  • gyte/helle olje på opprørt hav
    • helle olje på sjøen for å dempe bølgene
    • dempe en konflikt
      • løsningen kan gyte olje på opprørt hav;
      • rektor greide å helle olje på opprørt hav
Artikkelside

bore

verb

Opphav

norrønt bora

Betydning og bruk

  1. lage eller utvide et hull med bor eller lignende
    Eksempel
    • bore i tre, metall;
    • bore hull i noe;
    • bore en brønn;
    • bore en tunnel;
    • motoren er boret;
    • bore slitte sylindrer;
    • bore etter olje;
    • har boret etter gass
    • brukt som adjektiv, i overført betydning:
      • et borende spørsmål
  2. presse, klemme mens en vrir
    Eksempel
    • bore sverdet i brystet på fienden;
    • bore hodet ned i puta

Faste uttrykk

  • bore seg inn
    trenge seg inn
    • kula boret seg inn
  • bore ut
    utvide hull eller lignende ved boring
Artikkelside

skimming

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å samle opp oljesøl fra vannflate;
    jamfør skimme (1)
    Eksempel
    • skimming av olje
  2. det å kopiere informasjon på bankkort eller lignende;
    jamfør skimme (2)
    Eksempel
    • stjele kortinformasjon med skimming;
    • ha utstyr for skimming av bankkort
Artikkelside

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnende

Betydning og bruk

  1. seire (1) (i kamp, konkurranse, valg eller lignende);
    oppnå premie eller gevinst (i konkurranse, lotteri eller spill)
    Eksempel
    • de vant slaget;
    • seieren er vunnet;
    • landet har vunnet krigen;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne i en idrettskonkurranse;
    • han vant rettssaken;
    • jeg vant førstepremien;
    • jeg vinner aldri i tipping;
    • vinne og tape med samme sinn
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Eksempel
    • de vant ære og makt;
    • ha lett for å vinne venner;
    • han har vunnet tilbake tilliten;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for en sak
  3. ha krefter til;
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  4. bli bedre
    Eksempel
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg eller lignende)
    • på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideene sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli bedre;
    komme seg
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap
  • vinne ut
    utvinne
    • vinne ut olje og gass;
    • vinne ut malm
Artikkelside

vegetabilsk

adjektiv

Opphav

latin vegetabilis, av vegetare ‘vekke til liv, gro’

Betydning og bruk

som hører til, stammer fra planteriket;
til forskjell fra animalsk og mineralsk
Eksempel
  • vegetabilske råstoffer

Faste uttrykk

  • vegetabilsk olje
    olje utvunnet av planter, for eksempel olivenolje og soyaolje;
    planteolje
  • vegetabilske fibrer
    fibre fra planter
Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Betydning og bruk

  1. som har liten tykkelse eller liten omkrets;
    smal
    Eksempel
    • tynt papir;
    • tynne klær;
    • en tynn gren;
    • tynne streker
  2. om levende vesen eller kroppsdel: med lite fett og muskler;
    ikke tykk;
    Eksempel
    • en tynn og blek liten gutt;
    • ha tynne armer
  3. om væske eller masse: som renner lett;
    lettflytende;
    utvannet
    Eksempel
    • tynn kaffe;
    • tynn olje;
    • tynn suppe;
    • malingen ble for tynn
  4. om gass eller lignende: lite konsentrert;
    lett
    Eksempel
    • tynn røyk;
    • tynn fjelluft
  5. lite tett;
    Eksempel
    • tynn skog;
    • bli tynn i håret;
    • det er tynt med folk på trening;
    • det er tynt med nyheter i avisen
    • brukt som adverb:
      • landet var tynt befolket;
      • benkene var tynt besatt
  6. om lyd: uten kraft;
    spinkel (3), sped;
    Eksempel
    • svare med nervøs, tynn stemme;
    • en tynn orgeltone
  7. som mangler tyngde (5);
    innholdsløs;
    Eksempel
    • foredraget var vel tynt;
    • filmen hadde en tynn historie

Faste uttrykk

  • be tynt
    be innstendig og ydmykt
  • en tynn en
    en drink med lite alkohol
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • ligge tynt an
    være i en vanskelig situasjon som kan få negative konsekvenser
  • på tynn is
    på usikker grunn;
    i en situasjon en ikke har kontroll på
    • statsråden befinner seg på tynn is i denne saken
Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr i betydning 3 etter engelsk

Betydning og bruk

  1. om gjenstand, legeme og lignende: stor, solid, omfangsrik;
    Eksempel
    • en tjukk mur, bok, mann;
    • et tjukt teppe;
    • et tjukt lag maling
  2. om væske, masse: seigtflytende
    Eksempel
    • tjukk olje;
    • blod er tjukkere enn vann – slektskap betyr mer enn vennskap;
    • tåka ligger tjukk som en graut;
    • tjukt av folk;
    • midt i tjukke byen – der bebyggelsen og befolkningen er tettest;
    • være tjukk i målet – snakke med utydelig, grøtet stemme
  3. om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
    Eksempel
    • nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

  • ha tykk hud
    være hardhudet
  • i tykt og tynt
    i alle situasjoner og uten forbehold
    • de holdt sammen i tykt og tynt
  • tjukk i huet
  • tykk luft
    innestengt luft;
    jamfør tykk (6)
Artikkelside

sette

verb

Opphav

norrønt setja, opprinnelig kausativ av sitja

Betydning og bruk

  1. plassere noe eller noen på et sted
    Eksempel
    • sette barnet på fanget;
    • sette maten på bordet;
    • sette alt på plass;
    • sette penger i banken;
    • de setter skoene i gangen;
    • hun setter hesten på stallen;
    • han satte fra seg en pakke;
    • han ble satt i fengsel;
    • sette navnet sitt under noe
  2. få eller føre i en viss stilling eller tilstand
    Eksempel
    • sette døra på gløtt;
    • de setter fyr på bålet;
    • sette noen på glid;
    • sette noe i system;
    • sette noe i stand;
    • sette sinnene i kok
  3. lage, danne
    Eksempel
    • sette flekk på duken;
    • han setter en deig;
    • hun har satt musikk til et dikt
  4. plante
    Eksempel
    • sette poteter
  5. tilføre, gi
    Eksempel
    • sette vaksine
  6. satse, risikere
    Eksempel
    • sette alt inn på noe
  7. i typografi: stille sammen typer til ord og linjer
    Eksempel
    • sitatene blir satt i kursiv;
    • manuskriptet er ferdig til å settes
  8. få til å begynne;
    begynne (brått)
    Eksempel
    • sette i gang;
    • sette folk i arbeid;
    • sette etter noen;
    • de setter på sprang;
    • hun satte i å le
  9. føre, frakte (med båt)
    Eksempel
    • sette noen over sundet
  10. lede, føre
    Eksempel
    • sette noen inn i noe;
    • sette noen på sporet
  11. hisse, pusse
    Eksempel
    • sette hunden på noen
  12. verdsette, vurdere
    Eksempel
    • sette eiendommen til ti millioner;
    • sette noen høyt
  13. bestemme, avtale
    Eksempel
    • sette noe ut av kraft;
    • sette en frist
  14. gi i oppdrag
    Eksempel
    • sette bort et arbeid;
    • sette noen til en jobb;
    • de riktige personene ble satt på saken
  15. la tre i funksjon
    Eksempel
    • møtet er satt

Faste uttrykk

  • bli satt ut
    bli sjokkert og handlingslammet
    • hun ble satt ut da hun hørte grunnen
  • sett at
    tenk om, enn om
    • sett at det er sant;
    • sett at det gikk galt
  • sette av
    legge til side;
    spare
    • sette av tid;
    • sette av penger
  • sette barn på
    gjøre gravid
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • sette etter noen
    fare, løpe etter noen
  • sette fast
    • feste
      • sette noe fast
    • arrestere
    • målbinde
      • han var ikke lett å sette fast i diskusjoner
  • sette fram
    • bære fram
      • sette fram stoler
    • hevde
      • sette fram et krav
  • sette i
    ytre seg med kraft
    • sette i et skrik
  • sette i brann
    • sette fyr på;
      tenne på
      • de raserte bygninger og satte biler i brann;
      • sette huset i brann
    • framkalle intense følelser
      • en karismatisk taler som kunne sette hjerter i brann;
      • framføringen av nasjonalsangen satte mange sjeler i brann
  • sette i scene
    • planlegge og lede oppføringen av et teaterstykke
    • sette i gang
      • kuppforsøket er satt i scene fra utlandet
  • sette i verk
    få i gang;
    realisere
    • sette i verk et tiltak
  • sette igjen
    gå fra;
    etterlate
    • han satte igjen sykkelen bak huset
  • sette inn
    • plassere under tak
      • sette inn sykkelen
    • fengsle
      • de ble satt inn for fyll og bråk
    • plassere, montere
      • sette inn nye vinduer
    • plassere på konto
      • sette inn penger i banken
    • la komme på trykk
      • sette inn en annonse i avisen
    • gni og få til å blande seg
      • sette inn garnet med farger;
      • sette inn med olje
    • begynne med stor kraft eller intensitet
      • uværet setter inn;
      • stormen satte inn for alvor
    • bidra med
      • sette inn tiltak;
      • sette alle krefter inn;
      • de satte inn letemannskaper
    • lage mål
      • han satte inn et mål
  • sette inn støtet
    satse fullt og helt
    • vi må sette inn støtet for å bedre sikkerheten
  • sette livet inn
    risikere å dø
    • soldatene satte livet inn for fedrelandet
  • sette livet til
    omkomme, dø (i ulykke eller lignende)
  • sette ned
    • minske
      • sette ned prisene
    • utnevne
      • sette ned en komité
  • sette opp
    • stille opp
      • sette opp et gjerde;
      • sette opp en plakat
    • skrive
      • sette opp en liste;
      • sette opp et dokument
    • heve, øke
      • sette opp prisene
    • feste opp
      • sette opp håret
    • vise
      • sette opp en fornærmet mine
    • sette i scene (1)
      • sette opp et teaterstykke
  • sette over
    • plassere på ovn for å koke noe
      • sette over potetene
    • endre forbindelseslinje
      • sette over til studio
  • sette over styr
    bruke ukontrollert mye;
    sløse, ødsle bort
  • sette pris på
    verdsette, like;
    sette høyt
  • sette på
    • få til å virke
      • sette på lyset
    • velge ut (husdyr) til avl
      • sette på kalver til kjøtt- og melkeproduksjon
  • sette på ende
    lage oppstyr;
    rote
    • sette huset på ende;
    • begivenheten satte byen på ende
  • sette på gata
    gjøre husløs;
    si opp (leietaker)
  • sette på porten
    kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
    • mange fryktet å bli satt på porten
  • sette på sporet
    vise vei, hjelpe til rette
  • sette sammen
    få til å passe sammen
    • sette sammen et lag
  • sette seg
    • plassere kroppen i sittende stilling
      • sette seg ned;
      • sette seg i sofaen;
      • han setter seg på en benk;
      • hun satte seg inn i bilen;
      • de har satt seg til bords
    • få seg selv i en viss tilstand eller situasjon
      • sette seg i gjeld;
      • sette seg høye mål
    • begynne, komme i gang
      • toget satte seg i bevegelse
    • danne seg
      • det satte seg verk i såret
    • bli fast
      • fyllingen må få tid til å sette seg
  • sette seg fast
    bli sittende fast
  • sette seg fore
    bestemme seg for
  • sette seg inn i
    orientere seg om
    • hun satte seg inn i problemet
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • sette seg på bakbeina
    protestere (kraftig), stritte imot
    • partiet satte seg på bakbeina i saken om barnehager
  • sette skrekk i
    skremme
  • sette ut
    • slippe ut;
      spre
      • sette ut et rykte
    • plassere ut i naturen for å øke bestanden
      • sette ut yngel
    • plassere fangstredskap
      • sette ut garn
    • overlate oppdrag til andre
      • sette ut prosjektet
  • sette ut av spill
    tvinge (en motstander) til å gi opp
  • sette ut i livet
    realisere en plan;
    sette i verk
Artikkelside

petrokjemisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • petrokjemisk industri
    kjemisk industri som nytter olje og gass som råvarer;
    jamfør oljeindustri
Artikkelside

Nynorskordboka 220 oppslagsord

olje 2

olja

verb

Tyding og bruk

  1. smørje med olje;
    setje inn med olje
    Døme
    • olje ein maskin;
    • vi olja det nye golvet
  2. i overført tyding: få til å gli;
    få til å fungere
    Døme
    • olje samfunnsmaskineriet

Faste uttrykk

  • som eit olja lyn
    i stor fart
Artikkelside

olje 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin oleum ‘olivenolje’; samanheng med oliven (1

Tyding og bruk

  1. flytande stoff som blir laga av daude planter og dyr og vunne ut frå djupare jordlag eller havbotnen, brukt til dømes til brensel eller drivstoff;
    Døme
    • mineralsk olje;
    • bore etter olje;
    • vi må skifte olje på bilen
  2. flytande feittstoff som blir utvunne av planter eller dyr og blir brukt til dømes til føde eller legemiddel
    Døme
    • animalsk olje;
    • vegetabilske oljer;
    • steik kyllingen i olje
  3. Døme
    • ho målar med olje og akryl
  4. Døme
    • dei har investert i olje;
    • han jobbar i olja

Faste uttrykk

  • den siste olja
    • sakrament i den katolske kyrkja som blir gjeve til døyande
    • dei siste råda og formaningane;
      ein siste finpuss
  • helle/slå olje på elden
    gjere raseriet eller konflikten større;
    gjere vondt verre
    • myndigheitene heller olje på elden;
    • utsegnet slo olje på elden
  • helle olje på opprørt hav
    • helle olje på sjøen for å dempe bølgjene
    • dempe ein konflikt
Artikkelside

skimming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å samle opp oljesøl;
    jamfør skimme (1)
    Døme
    • skimming av olje
  2. det å kopiere informasjon på bankkort eller liknande;
    jamfør skimme (2)
    Døme
    • eit aukande problem med skimming av betalingskort
Artikkelside

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje
Artikkelside

vegetabilsk

adjektiv

Opphav

latin vegetabilis av vegetare ‘vekkje til liv, gro’

Tyding og bruk

som høyrer til planteriket;
som ein vinn ut or eller lagar av planter

Faste uttrykk

  • vegetabilsk olje
    olje vunne ut av planter, til dømes olivenolje og soyaolje;
    planteolje
  • vegetabilske fibrar
    fibrar frå plantar
Artikkelside

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

  1. om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
    om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
    Døme
    • ein tjukk mann, stolpe;
    • ein tjukk planke;
    • ei tjukk bok;
    • eit tjukt lag måling
    • i overført tyding: gravid
      • gå tjukk
  2. om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
    Døme
    • tjukt gras, hår;
    • midt i tjukke skogen
    • i uttrykk:
      • halde saman i tjukt og tynt – hjelpe og stø kvarandre utan atterhald
    • om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
      tung
      • tjukk røyk;
      • skodda ligg tjukk som ein graut
    • om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
      • midt i tjukke byen;
      • midt i tjukke busetnaden
      • tjukt av, med (folk, bilar osv.) – fullt opp av, tett med
    • om væske, masse: som flyt tungt;
      seig
      • tjukk olje;
      • blod er tjukkare enn vatn – slektskap har meir å seie enn venskap
  3. om røyst: utydeleg, uklar
    Døme
    • vere tjukk i mælet
  4. etter engelsk;
    om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
    Døme
    • nei, den er for tjukk!
  5. nedsetjande;
    som substantiv, i bunden form eintal:
    Døme
    • tjukken – tjukk gut el. mann;
    • tjukka – tjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

  • gå gjennom tjukt og tynt for
    forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
  • ha tjukk hud
    vere tjukkhuda
  • smørje tjukt på
    overdrive
  • tjukk i hovudet
    lite oppvakt, dum
  • tjukk luft
    innestengd luft;
    jamfør tjukk (6)
Artikkelside

petrokjemisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • petrokjemisk industri
    kjemisk industri som nyttar olje og gass som råemne;
    jamfør oljeindustri
Artikkelside

ovanpå, ovapå

preposisjon

Tyding og bruk

  1. oppe på;
    på overflata av
    Døme
    • olje flyt ovanpå vatn
  2. brukt som adverb: opp(e) i etasjen over
    Døme
    • dei budde ovanpå;
    • han går ovanpå

Faste uttrykk

  • flyte ovanpå
    klare seg fint
    • ho flyt alltid ovanpå
  • kjenne seg ovanpå
    vere trygg eller sjølvsikker
  • kome seg ovanpå
    kome seg over dei verste vanskane
  • vere ovanpå
    meistre situasjonen;
    vere bråkjekk
    • eg var ovanpå før løpet, men det vart verre etter kvart
Artikkelside

meir

adjektiv

Opphav

norrønt meiri, komparativ av mykje (1; jamfør mest

Tyding og bruk

  1. i større mengd, omfang eller utstrekning;
    i tillegg
    Døme
    • kjøpe meir mat;
    • ha meir pengar;
    • gjere meir skade enn gagn;
    • han har vel ikkje meir vit;
    • det er ikkje meir å seie om den saka;
    • streve meir enn før;
    • gjere meir for å hjelpe;
    • dei sa ikkje meir;
    • ho har fått meir enn nok av det arbeidet
  2. ut over ei viss grense i tid;
    Døme
    • han bur ikkje der meir;
    • eg vil ikkje fare dit meir
  3. brukt til å lage komparativ (1
    Døme
    • meir fillete;
    • meir gammaldags;
    • han har vorte meir passiv i det siste

Faste uttrykk

  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • meir og meir
    som finst i stadig aukande mengd eller grad
    • bli meir og meir elendig
  • og meir
    og anna
    • staden har møller, sagbruk, slakteri og meir
  • så mykje meir som
    særleg fordi
Artikkelside

med 2

preposisjon

Opphav

norrønt með

Tyding og bruk

  1. i nærleiken av;
    hos, ved, attmed
    Døme
    • vere saman med nokon;
    • gå tur med hunden;
    • vere ute med kameratane;
    • bu med ein slektning;
    • biff med lauk;
    • det eine med det andre
  2. Døme
    • arbeidet kjem på 900 kr med moms
  3. samstundes som
    Døme
    • trekkfuglane kjem med våren;
    • bli større med tida;
    • med det same;
    • med ein gong
  4. i same retning som;
    motsett mot (3
    Døme
    • leikarringen dansa med sola;
    • ha vinden med seg
  5. brukt i uttrykk for semje, støtte eller liknande
    Døme
    • halde med nokon
  6. som har eller inneheld;
    som ber på, som er utstyrt med
    Døme
    • eit hus med tre dører;
    • gå med hatt;
    • kome med mat til den sjuke;
    • kome med eit svar;
    • han er ein mann med idear;
    • du med dei vitsane dine!
    • eit fat med olje;
    • ein dunge med sand;
    • det var fullt med folk
  7. om reiskap, middel: ved hjelp av
    Døme
    • hogge med øks;
    • klare seg med eiga hjelp;
    • nå fram i tide med å ta ein snarveg;
    • reise med toget;
    • kle veggen med plater
  8. brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
    Døme
    • blunke med auga;
    • sprelle med beina
  9. brukt for å nemne måte noko blir gjort på
    Døme
    • gjere noko med glede;
    • ete med måte;
    • ta nokon med det gode;
    • ta det med ro
  10. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • korleis går det med deg?
    • vente med maten;
    • det er så rart med det;
    • vere varsam med noko;
    • det er godt med mat
  11. brukt for å uttrykkje at noko aukar eller minkar
    Døme
    • auke prisane med 12 %;
    • driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
  12. brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd eller liknande
    Døme
    • vere i slekt med nokon;
    • snakke med nokon;
    • vere samd med nokon;
    • han er jamgammal med meg;
    • vere god med nokon;
    • jamføre noko med noko
  13. brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
    Døme
    • vere med på noko;
    • følgje med
  14. brukt som adverb: òg, også
    Døme
    • han lo, han Ole med;
    • no veit eg dette med;
    • dei har vore her med

Faste uttrykk

  • ikkje kunne med
    ikkje forstå seg på;
    ikkje vere van med
    • eg kan ikkje med sånne appar
  • kome vel med
    kome til nytte
  • med andre ord
    sagt på ein annan måte;
    det vil seie;
    forkorta m.a.o.
  • med eitt
    brått
  • med fleire
    inkludert fleire;
    forkorta mfl.
  • med meir
    og anna (av same slaget);
    og meir;
    forkorta m.m.
    • naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra
  • vere med barn
    vere gravid
  • vere med på
    vere samd i
Artikkelside
Side 1 av 23