Avansert søk

44 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

offisiell

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør officium

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller følger et embete (1)
    Eksempel
    • offisielle plikter;
    • statsministeren er på offisielt besøk i Sverige
  2. fastsatt, oppnevnt eller godkjent av myndighetene;
    formelt autorisert
    Eksempel
    • en offisiell melding;
    • på offisielt hold blir det sagt at …;
    • ansettelsen er ikke offisiell enda
  3. Eksempel
    • han er partiets offisielle leder;
    • offisielt het det seg at han var på ferie

akkreditering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

akrediteˊring

Opphav

av akkreditere

Betydning og bruk

  1. (tildeling av) formell tillatelse
    Eksempel
    • ingen slipper inn på arrangementet uten akkreditering;
    • ha med seg akkrediteringen sin
  2. offisiell godkjenning (av virksomhet, institusjon eller lignende) etter fastsatte kvalitetskrav
    Eksempel
    • oppnå akkreditering som universitet

uoffisiell

adjektiv

Betydning og bruk

ikke offisiell eller offentlig
Eksempel
  • resultatene er høyst uoffisielle;
  • en uoffisiell melding

bulleteng, bulletin

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; diminutiv av bulle

Betydning og bruk

offisiell kunngjøring om hendelse, situasjon eller tilstand som har allmenn interesse
Eksempel
  • en bulleteng fra Slottet

folkenavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. navn på folkeslag
    Eksempel
    • folkenavnet ‘gotere’
  2. navn som ikke er offisiell betegnelse, men som blir brukt blant folk
    Eksempel
    • ‘fjellgras’ er et folkenavn for islandslav

klammeform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kunne brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som stod i klammer i ordlista;

kjetteri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør kjetter

Betydning og bruk

  1. lære som avviker fra en offisiell religiøs troslære;
  2. i overført betydning: synsmåte som bryter med hevdvunne meninger og skaper harme og fordømmelse
    Eksempel
    • politisk kjetteri

helligdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offisiell fridag med fast innslag av gudstjenstlige handlinger;
Eksempel
  • søndager og andre helligdager

hovedform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: offisiell form i rettskriving som skulle brukes i lærebøker og offentlig administrasjon;
jamfør sideform
Eksempel
  • systemet med hovedformer og sideformer ble opphevet i 2005 i bokmål

forretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av forrette

Betydning og bruk

  1. offisiell handling
    Eksempel
    • juridiske forretninger;
    • kirkelige forretninger
  2. økonomisk gjøremål innenfor virksomhet, administrasjon, handel eller lignende
    Eksempel
    • snakke forretninger;
    • være ute i forretninger;
    • ta seg av de løpende forretninger
  3. kjøp eller salg som yrke;
    enkel handel eller pengetransaksjon
    Eksempel
    • gjøre en god forretning;
    • det virker som en dårlig forretning
  4. foretak, virksomhet med kjøp og salg;
    handelshus, butikk
    Eksempel
    • drive forretning;
    • luksuriøse forretninger;
    • hun har tre forretninger her i byen;
    • gå i forretninger

Faste uttrykk

  • gjøre forretning på
    tjene gode penger på
    • gjere forretning på eiendom

Nynorskordboka 23 oppslagsord

offisiell

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør officium

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller følgjer eit embete (1)
    Døme
    • offisielle plikter;
    • statsministeren er på offisiell vitjing i Sverige
  2. fastsett, oppnemnd eller godkjend av styresmaktene;
    formelt autorisert
    Døme
    • ein offisiell talsmann for organisasjonen;
    • det offisielle språket i landet;
    • det er ikkje kome ei offisiell melding om utnemninga enno
  3. Døme
    • han var den offisielle leiaren i partiet;
    • offisielt skal dei ikkje stå som medlemer

gjelde 1

gjelda

verb

Opphav

norrønt gjalda ‘betale’; samanheng med gjeld (1

Tyding og bruk

  1. vere gyldig, lovleg, offisiell;
    telje (med), bli rekna med;
    stå ved lag;
    vere gjengs
    Døme
    • billetten gjeld i to veker;
    • lova gjaldt for alle
  2. dreie seg om, vedkome, spørjast om
    Døme
    • saka gjeld nokre skattespørsmål;
    • påbodet gjaldt berre nokre få
  3. ha verdi som;
    bli halden for;
    gå for
    Døme
    • meiningar gjeld lite i vitskapen;
    • kvitteringa gjeld som garanti;
    • ho gjaldt for å vere smart
  4. vere av eller ha (stor) verdi;
    vere viktig
    Døme
    • det er no det gjeld;
    • denne jula var det gull og glitter som gjaldt;
    • det gjeld å ikkje kome for seint

læreboknormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: samnemning for hovudformene i offisiell rettskriving (for bokmål 1959–2005 og nynorsk 1959–2012), som godkjende lærebøker og statstilsette var pliktige til å bruke
Døme
  • bruke læreboknormalen frå 1959

kjetteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør kjettar

Tyding og bruk

  1. lære som strir mot ei offisiell religiøs truslære;
  2. i overført tyding: synsmåte som bryt med hevdvunne meiningar og skaper harme og fordøming

karakter

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk kharakter, av kharassein ‘risse inn’

Tyding og bruk

  1. kjenneteikn, særpreg
    Døme
    • besøket fekk ein offisiell karakter;
    • krisa er av forbigåande karakter
  2. psykisk eigenskap;
    Døme
    • ho har svak karakter
  3. person eller figur i film, teaterstykke eller roman;
    Døme
    • Holbergs karakterar;
    • bli kjend med karakterane i filmen
  4. mål på skuleprestasjonar
    Døme
    • gje karakter;
    • få ein god karakter

bulleteng, bulletin

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; diminutiv av bulle

Tyding og bruk

offisiell kunngjering om hending, situasjon eller tilstand som har allmenn interesse
Døme
  • ein bulleteng frå politiet

sesongdebut

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør debut

Tyding og bruk

første deltaking i ein offisiell idrettskonkurranse eller kamp i ein sesong (1)

akkreditere

akkreditera

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Tyding og bruk

  1. gje fullmakt til å vere offisiell utsending eller til å vere til stades
    Døme
    • vere akkreditert som diplomat;
    • vere akkreditert til pressekonferansen;
    • akkreditere valobservatørar frå nasjonale og internasjonale organisasjonar
    • brukt som adjektiv
      • ein akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gje offisiell godkjenning (til verksemd, institusjon eller liknande)
    Døme
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanningar;
    • utføre testar på eit akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv
      • akkrediterte universitet
  3. gje fullmakt til å få pengar utbetalt hos tredjemann

akkreditiv

substantiv inkjekjønn

Uttale

akreditiˊv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

fullmaktsbrev for ein offisiell utsending
Døme
  • vere i audiens hos Kongen for å overlevere akkreditiva sine

farmakope

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk poiein ‘lage, forfatte, skildre’

Tyding og bruk

offisiell katalog med rettleiing om korleis legemiddel skal lagast til og brukast