Avansert søk

45 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

offisiell

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør officium

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller følger et embete (1)
    Eksempel
    • offisielle plikter;
    • statsministeren er på offisielt besøk i Sverige
  2. fastsatt, oppnevnt eller godkjent av myndighetene;
    formelt autorisert
    Eksempel
    • en offisiell melding;
    • på offisielt hold blir det sagt at …;
    • ansettelsen er ikke offisiell enda
  3. Eksempel
    • han er partiets offisielle leder;
    • offisielt het det seg at han var på ferie

akkreditere

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Betydning og bruk

  1. gi fullmakt til å være offisiell utsending eller til å være til stede
    Eksempel
    • diplomater nyter immunitet i det landet de er akkreditert;
    • flere hundre pressefolk er akkreditert til EU-toppmøtet
    • brukt som adjektiv:
      • akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gi offisiell godkjenning (til virksomhet, organisasjon, institusjon)
    Eksempel
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanninger;
    • utføre tester på et akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv:
      • akkrediterte universiteter
  3. gi fullmakt til å få penger utbetalt hos tredjemann

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmere

Betydning og bruk

  1. kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspakt
  2. alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv
  3. i jus: offisiell stadfestelse
    Eksempel
    • konfirmasjon av testamenter

Faste uttrykk

forretning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av forrette

Betydning og bruk

  1. offisiell handling
    Eksempel
    • juridiske forretninger;
    • kirkelige forretninger
  2. økonomisk gjøremål innenfor virksomhet, administrasjon, handel eller lignende
    Eksempel
    • snakke forretninger;
    • være ute i forretninger;
    • ta seg av de løpende forretninger
  3. kjøp eller salg som yrke;
    enkel handel eller pengetransaksjon
    Eksempel
    • gjøre en god forretning;
    • det virker som en dårlig forretning
  4. foretak, virksomhet med kjøp og salg;
    handelshus, butikk
    Eksempel
    • drive forretning;
    • luksuriøse forretninger;
    • hun har tre forretninger her i byen;
    • gå i forretninger

Faste uttrykk

  • gjøre forretning på
    tjene gode penger på
    • gjøre forretning på eiendom

vranglære

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. lære (1, 3) som avviker fra en offisiell religiøs troslære
  2. synsmåte som bryter med vedtatte sannheter

vedkjennelse

substantiv hankjønn

Opphav

av vedkjenne

Betydning og bruk

det å vedkjenne seg noe;
noe en vedkjenner seg;
jamfør bekjennelse
Eksempel
  • en offisiell vedkjennelse av folkemordet

akkreditering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

akrediteˊring

Opphav

av akkreditere

Betydning og bruk

  1. (tildeling av) formell tillatelse
    Eksempel
    • ingen slipper inn på arrangementet uten akkreditering;
    • ha med seg akkrediteringen sin
  2. offisiell godkjenning (av virksomhet, institusjon eller lignende) etter fastsatte kvalitetskrav
    Eksempel
    • oppnå akkreditering som universitet

uoffisiell

adjektiv

Betydning og bruk

ikke offisiell eller offentlig
Eksempel
  • resultatene er høyst uoffisielle;
  • en uoffisiell melding

bulleteng, bulletin

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; diminutiv av bulle

Betydning og bruk

offisiell kunngjøring om hendelse, situasjon eller tilstand som har allmenn interesse
Eksempel
  • en bulleteng fra Slottet

folkenavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. navn på folkeslag
    Eksempel
    • folkenavnet ‘gotere’
  2. navn som ikke er offisiell betegnelse, men som blir brukt blant folk
    Eksempel
    • ‘fjellgras’ er et folkenavn for islandslav

Nynorskordboka 23 oppslagsord

offisiell

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør officium

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller følgjer eit embete (1)
    Døme
    • offisielle plikter;
    • statsministeren er på offisiell vitjing i Sverige
  2. fastsett, oppnemnd eller godkjend av styresmaktene;
    formelt autorisert
    Døme
    • ein offisiell talsmann for organisasjonen;
    • det offisielle språket i landet;
    • det er ikkje kome ei offisiell melding om utnemninga enno
  3. Døme
    • han var den offisielle leiaren i partiet;
    • offisielt skal dei ikkje stå som medlemer

konfirmasjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘stadfesting’; jamfør konfirmere

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg seremoni der ungdomar etter ei opplæringstid stadfester dåpspakta
  2. alternativ ikkje-kristen seremoni som markerer overgangen frå barndom til vaksenliv
  3. i jus: offisiell stadfesting
    Døme
    • konfirmasjon av testament

Faste uttrykk

forretning

substantiv hokjønn

Opphav

av forrette

Tyding og bruk

  1. offisiell handling
    Døme
    • offentlege forretningar;
    • kyrkjelege forretningar
  2. særleg økonomisk gjeremål innanfor verksemd, administrasjon, handel eller liknande
    Døme
    • snakke forretningar;
    • vere ute i forretningar;
    • ei risikabel forretning
  3. kjøp eller sal som syssel;
    einskild handel eller pengetransaksjon
    Døme
    • gjere god forretning på noko;
    • drive med forretningar;
    • gjere forretningar med nokon
  4. føretak, verksemd med kjøp og sal;
    handelshus, butikk
    Døme
    • drive ei forretning;
    • luksuriøse forretningar;
    • eige ei forretning;
    • gå i forretningar

Faste uttrykk

  • gjere forretning på
    tene gode pengar på
    • gjere forretning på skipsfart

vranglære, ranglære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lære (1, 3) som strir mot ei offisiell religiøs truslære
  2. synsmåte som bryt med hevdvunne meiningar

uoffisiell

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje offisiell eller offentleg
Døme
  • uoffisielle kjelder

statsgjesting

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk

Tyding og bruk

gjesting som eit statsoverhovud gjer i eit framandt land;
offisiell gjesting;

gjelde 1

gjelda

verb

Opphav

norrønt gjalda ‘betale’; samanheng med gjeld (1

Tyding og bruk

  1. vere gyldig, lovleg, offisiell;
    telje (med), bli rekna med;
    stå ved lag;
    vere gjengs
    Døme
    • billetten gjeld i to veker;
    • lova gjaldt for alle
  2. dreie seg om, vedkome, spørjast om
    Døme
    • saka gjeld nokre skattespørsmål;
    • påbodet gjaldt berre nokre få
  3. ha verdi som;
    bli halden for;
    gå for
    Døme
    • meiningar gjeld lite i vitskapen;
    • kvitteringa gjeld som garanti;
    • ho gjaldt for å vere smart
  4. vere av eller ha (stor) verdi;
    vere viktig
    Døme
    • det er no det gjeld;
    • denne jula var det gull og glitter som gjaldt;
    • det gjeld å ikkje kome for seint

læreboknormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: samnemning for hovudformene i offisiell rettskriving (for bokmål 1959–2005 og nynorsk 1959–2012), som godkjende lærebøker og statstilsette var pliktige til å bruke
Døme
  • bruke læreboknormalen frå 1959

kjetteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør kjettar

Tyding og bruk

  1. lære som strir mot ei offisiell religiøs truslære;
  2. i overført tyding: synsmåte som bryt med hevdvunne meiningar og skaper harme og fordøming

karakter

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk kharakter, av kharassein ‘risse inn’

Tyding og bruk

  1. kjenneteikn, særpreg
    Døme
    • besøket fekk ein offisiell karakter;
    • krisa er av forbigåande karakter
  2. psykisk eigenskap;
    Døme
    • ho har svak karakter
  3. person eller figur i film, teaterstykke eller roman;
    Døme
    • Holbergs karakterar;
    • bli kjend med karakterane i filmen
  4. mål på skuleprestasjonar
    Døme
    • gje karakter;
    • få ein god karakter