Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

offisiell

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør officium

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller følger et embete (1)
    Eksempel
    • offisielle plikter;
    • statsministeren er på offisielt besøk i Sverige
  2. fastsatt, oppnevnt eller godkjent av myndighetene;
    formelt autorisert
    Eksempel
    • en offisiell melding;
    • på offisielt hold blir det sagt at …;
    • ansettelsen er ikke offisiell enda
  3. Eksempel
    • han er partiets offisielle leder;
    • offisielt het det seg at han var på ferie
Artikkelside

akkreditering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

akrediteˊring

Opphav

av akkreditere

Betydning og bruk

  1. (tildeling av) formell tillatelse
    Eksempel
    • ingen slipper inn på arrangementet uten akkreditering;
    • ha med seg akkrediteringen sin
  2. offisiell godkjenning (av virksomhet, institusjon eller lignende) etter fastsatte kvalitetskrav
    Eksempel
    • oppnå akkreditering som universitet
Artikkelside

uoffisiell

adjektiv

Betydning og bruk

ikke offisiell eller offentlig
Eksempel
  • resultatene er høyst uoffisielle;
  • en uoffisiell melding
Artikkelside

bulleteng, bulletin

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; diminutiv av bulle

Betydning og bruk

offisiell kunngjøring om hendelse, situasjon eller tilstand som har allmenn interesse
Eksempel
  • en bulleteng fra Slottet
Artikkelside

folkenavn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. navn på folkeslag
    Eksempel
    • folkenavnet ‘gotere’
  2. navn som ikke er offisiell betegnelse, men som blir brukt blant folk
    Eksempel
    • ‘fjellgras’ er et folkenavn for islandslav
Artikkelside

klammeform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: ord- eller bøyningsform i offisiell rettskrivning som ikke kunne brukes i lærebøker og i sentraladministrasjonen, og som stod i klammer i ordlista;
Artikkelside

kjetteri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør kjetter

Betydning og bruk

  1. lære som avviker fra en offisiell religiøs troslære;
  2. i overført betydning: synsmåte som bryter med hevdvunne meninger og skaper harme og fordømmelse
    Eksempel
    • politisk kjetteri
Artikkelside

helligdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offisiell fridag med fast innslag av gudstjenstlige handlinger;
Eksempel
  • søndager og andre helligdager
Artikkelside

hovedform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: offisiell form i rettskriving som skulle brukes i lærebøker og offentlig administrasjon;
jamfør sideform
Eksempel
  • systemet med hovedformer og sideformer ble opphevet i 2005 i bokmål
Artikkelside

forretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av forrette

Betydning og bruk

  1. offisiell handling
    Eksempel
    • juridiske forretninger;
    • kirkelige forretninger
  2. økonomisk gjøremål innenfor virksomhet, administrasjon, handel eller lignende
    Eksempel
    • snakke forretninger;
    • være ute i forretninger;
    • ta seg av de løpende forretninger
  3. kjøp eller salg som yrke;
    enkel handel eller pengetransaksjon
    Eksempel
    • gjøre en god forretning;
    • det virker som en dårlig forretning
  4. foretak, virksomhet med kjøp og salg;
    handelshus, butikk
    Eksempel
    • drive forretning;
    • luksuriøse forretninger;
    • hun har tre forretninger her i byen;
    • gå i forretninger

Faste uttrykk

  • gjøre forretning på
    tjene gode penger på
    • gjere forretning på eiendom
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

offisiell

adjektiv

Opphav

frå fransk; jamfør officium

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller følgjer eit embete (1)
    Døme
    • offisielle plikter;
    • statsministeren er på offisiell vitjing i Sverige
  2. fastsett, oppnemnd eller godkjend av styresmaktene;
    formelt autorisert
    Døme
    • ein offisiell talsmann for organisasjonen;
    • det offisielle språket i landet;
    • det er ikkje kome ei offisiell melding om utnemninga enno
  3. Døme
    • han var den offisielle leiaren i partiet;
    • offisielt skal dei ikkje stå som medlemer
Artikkelside

gjelde 1

gjelda

verb

Opphav

norrønt gjalda ‘betale’; samanheng med gjeld (1

Tyding og bruk

  1. vere gyldig, lovleg, offisiell;
    telje (med), bli rekna med;
    stå ved lag;
    vere gjengs
    Døme
    • billetten gjeld i to veker;
    • lova gjaldt for alle
  2. dreie seg om, vedkome, spørjast om
    Døme
    • saka gjeld nokre skattespørsmål;
    • påbodet gjaldt berre nokre få
  3. ha verdi som;
    bli halden for;
    gå for
    Døme
    • meiningar gjeld lite i vitskapen;
    • kvitteringa gjeld som garanti;
    • ho gjaldt for å vere smart
  4. vere av eller ha (stor) verdi;
    vere viktig
    Døme
    • det er no det gjeld;
    • denne jula var det gull og glitter som gjaldt;
    • det gjeld å ikkje kome for seint
Artikkelside

læreboknormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: samnemning for hovudformene i offisiell rettskriving (for bokmål 1959–2005 og nynorsk 1959–2012), som godkjende lærebøker og statstilsette var pliktige til å bruke
Døme
  • bruke læreboknormalen frå 1959
Artikkelside

kjetteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør kjettar

Tyding og bruk

  1. lære som strir mot ei offisiell religiøs truslære;
  2. i overført tyding: synsmåte som bryt med hevdvunne meiningar og skaper harme og fordøming
Artikkelside

karakter

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk kharakter, av kharassein ‘risse inn’

Tyding og bruk

  1. kjenneteikn, særpreg
    Døme
    • besøket fekk ein offisiell karakter;
    • krisa er av forbigåande karakter
  2. psykisk eigenskap;
    Døme
    • ho har svak karakter
  3. person eller figur i film, teaterstykke eller roman;
    Døme
    • Holbergs karakterar;
    • bli kjend med karakterane i filmen
  4. mål på skuleprestasjonar
    Døme
    • gje karakter;
    • få ein god karakter
Artikkelside

bulleteng, bulletin

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; diminutiv av bulle

Tyding og bruk

offisiell kunngjering om hending, situasjon eller tilstand som har allmenn interesse
Døme
  • ein bulleteng frå politiet
Artikkelside

sesongdebut

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør debut

Tyding og bruk

første deltaking i ein offisiell idrettskonkurranse eller kamp i ein sesong (1)
Artikkelside

akkreditere

akkreditera

verb

Uttale

akrediteˊre

Opphav

av fransk accréditer ‘vise tillit’

Tyding og bruk

  1. gje fullmakt til å vere offisiell utsending eller til å vere til stades
    Døme
    • vere akkreditert som diplomat;
    • vere akkreditert til pressekonferansen;
    • akkreditere valobservatørar frå nasjonale og internasjonale organisasjonar
    • brukt som adjektiv
      • ein akkreditert diplomat;
      • akkrediterte pressefolk
  2. gje offisiell godkjenning (til verksemd, institusjon eller liknande)
    Døme
    • bli akkreditert som universitet;
    • akkreditere nye masterutdanningar;
    • utføre testar på eit akkreditert laboratorium
    • brukt som adjektiv
      • akkrediterte universitet
  3. gje fullmakt til å få pengar utbetalt hos tredjemann
Artikkelside

akkreditiv

substantiv inkjekjønn

Uttale

akreditiˊv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

fullmaktsbrev for ein offisiell utsending
Døme
  • vere i audiens hos Kongen for å overlevere akkreditiva sine
Artikkelside

farmakope

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk poiein ‘lage, forfatte, skildre’

Tyding og bruk

offisiell katalog med rettleiing om korleis legemiddel skal lagast til og brukast
Artikkelside
Side 1 av 3