Bokmålsordboka
vedkjenne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vedkjenne | vedkjenner | vedkjente | har vedkjent | vedkjenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vedkjent + substantiv | vedkjent + substantiv | den/det vedkjente + substantiv | vedkjente + substantiv | vedkjennende |