Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 58 oppslagsord

nyte

verb

Opphav

norrønt njóta

Betydning og bruk

ha stor glede av;
kjenne velbehag og lyst av
Eksempel
- nyte den vakre utsikten;
- han nøt virkelig livet;
- vi må nyte finværet når vi har det
få eller ha nytte eller fordel av
Eksempel
- hun nyter stor tillit i befolkningen;
- nyte visse rettigheter
smake, spise, innta eller lignende, ofte med stort velvære
Eksempel
- de nøt et glass vin til maten;
- hun nyter alltid en sigarett etter middag;
- nyte rusmidler

Faste uttrykk

nyte godt av
ha fordel av
de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene

Artikkelside

suge på karamellen

Betydning og bruk

nyte suksessen;

Sjå: karamell, suge

Eksempel

de skal suge på karamellen etter denne seieren

Artikkelside

grip dagen!

Betydning og bruk

brukt for å oppmuntre noen til nyte dagen eller bruke dagen i dag godt;

jamfør carpe diem;

Sjå: gripe

Artikkelside

nyte godt av

Betydning og bruk

ha fordel av;

Sjå: nyte

Eksempel

de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene

Artikkelside

leve livet

Betydning og bruk

nyte livet;

Sjå: leve, liv

Eksempel

de lever livet i Spania

Artikkelside

lekre seg

Betydning og bruk

nyte, delikatere seg;

Sjå: lekre

Eksempel

lekre seg med gåselever

Artikkelside

høste fruktene av noe

Betydning og bruk

nyte fordelene av et (godt) utført og kanskje vanskelig arbeid;

Sjå: høste

Eksempel

nå kan hun endelig høste fruktene av den tunge jobben;
han høstet fruktene av å aldri gi opp

Artikkelside

la humla suse

Betydning og bruk

nyte livet sorgløst og ubekymret;

Sjå: humle

Artikkelside

i fulle drag

Betydning og bruk

fullt ut;

Se: drag

Eksempel

nyte i fulle drag

Artikkelside

delikatere seg

Betydning og bruk

spise eller innta med fornøyelse;

nyte;

Se: delikatere

Eksempel

han delikaterte seg med husets hjemmelagde iskrem;
dyrene delikaterer seg med matrestene

Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

ha stor glede av;
kjenne hugnad og lyst av
Døme
- nyte det vakre utsynet;
- han naut livet;
- vi nyt finvêret når vi har det
få eller ha nytte eller fordel av
Døme
- dei naut respekt;
- ho nyt stor tillit hos alle
smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
Døme
- nyte alkohol;
- dei naut desserten

Faste uttrykk

nyte godt av
ha fordel av
dei tilsette naut godt av velferdsordningane

Artikkelside

ta, take

taka

verb

Opphav

norrønt taka

Tyding og bruk

gripe (etter), fate, halde
Døme
- ta boka;
- ta fatt i, på noko;
- ta av ei vare til nokon – halde av, reservere
- kle
  ta av, på (seg) trøya;
  ta av i kortspel;
  ta til våpen;
  ta ordet;
  ta av for vinden – live, gje livd;
  ta opp ei sak (til drøfting);
  ta i eid;
  ta til nåde;
  ta til orde;
  ta til vitet;
  ta seg saman;
  ta feil;
  ta sjansen;
  ta tak i nokon;
  sinnet tok han – greip han;
  ta ei avgjerd
røre, kome nær, nå;
kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
Døme
- ta i, på noko;
- ta seg på kneet, for panna;
- det gjer vondt å ta på der eg slo meg;
- for varmt å ta i, på;
- ta varsamt på nokon;
- ikkje ta i ei bok – ikkje lese ei (einaste) bok;
- flyet tek bakken – flyet landar;
- dei tok land lengst mot nord – nådde;
- bordet tok i veggen;
- høvelen tek dårleg – når dårleg ned i treet;
- dei nye skoa tek over rista – klemmer;
- sola, vinden tek godt;
- arbeidet tek på (kreftene) – røyner på;
- sjukdomen tok på han;
- det tek i knea
kalle til seg, velje;
hente (2;
fange, få makt over, greie, vinne, erobre;
krevje;
bruke;
nyte
Døme
- ta nokon i lære;
- ta til ektefelle;
- ta til seg to foreldrelause;
- ta for pengane si skuld – gifte seg med;
- ta fisk på snøre;
- ta opp poteter;
- ta heim varer;
- ta pengar ut or banken;
- sitatet er teke frå Snorre;
- faen ta (deg)!
- ta tjuven;
- ta til fange;
- ta ballen;
- pus ta han!
- ta imot ballen, gjestene, helsinga;
- ta gull(medalje);
- ta stikk;
- ta roret;
- ta over styret;
- ta makta;
- ta nokon med det gode;
- dei tok inn mykje i inngangspengar;
- ta høg rente;
- ta 50 kr for turen;
- nokre verb tek dativ på tysk;
- ta trappa i eitt byks;
- ta ei festning;
- ta noko med vald;
- ta seg til rette;
- ta lommeboka frå nokon;
- nabohuset tek (bort) sola;
- ta luven frå – sjå luv (2;
- ta hemn;
- ta att ei gåve;
- kvar skal ho ta pengar frå?
- ta noko i arv, bruk;
- ta form – få, oppnå;
- ta seg i vare;
- ta varsel;
- ta mot til seg;
- ta lærdom av noko;
- ta post i barneskulen;
- båten tek sjøen lett;
- ta doktorgrad;
- ta kongsnamn;
- ta på si kappe – sjå kappe (1);
- ta ansvaret, skulda for noko;
- ta vågnaden med noko;
- ta plass;
- ta den grå dressen;
- ta tida til hjelp;
- ta eit bilete, ei avskrift;
- ta seg til noko – gjere;
- ta ein operasjon – bli operert;
- ta kjolen inn i livet;
- ta temperaturen, mål – lese av;
- ta tran;
- ta seg ein matbit;
- ta toget
- i idrett:
  ta ut (av) laget
- ha eller tvinge seg til samlege med
  han tok henne fleire gonger
straffe, banke opp;
drepe, likvidere;
slakte
Døme
- eg skal ta deg kraftig;
- den store ville ta den vesle;
- bjørnen tek lam;
- ta ein angjevar;
- ta grisen i morgon;
- ta knekken på
romme, forbruke;
vare (4
Døme
- spannet tek to liter;
- det tok lang tid
skjøne, lære (3, oppfatte;
halde (for), rekne (for);
bli påverka av
Døme
- ho tok forklaringa raskt;
- ho tok det bra, med fatning;
- ta det tungt, lett;
- ta noko på alvor;
- ta seg noko ad notam;
- ta noko bokstavleg;
- dei tok han for ein annan;
- kva tek du meg for?
- ta koking;
- ta eld – fate eld;
- ta tukt;
- ta skade;
- ta ende
- refleksivt:
  hoppa tok seg
gå i ei viss lei;
flytte;
hente (2
Døme
- ta til venstre;
- ta heim;
- ta seg fram;
- ta seg ein tur;
- ta fram koppane;
- ta inn hagebenken;
- ta båten inn til bryggja;
- ta los om bord;
- flyet tek av – etter eng.: lettar
gjere, utføre (2;
byrje
Døme
- ta og gå heim!
- ho tok og hoppa ned
- med preposisjon:
  det tok til å mørkne;
  ta på med femte året

Faste uttrykk

?
nå att
ta att
- nå att;
  innhente;
  ta igjen (1)
  dei tok meg att i bakken
- gjere motstand;
  hemne;
  ta igjen (2)
  han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
- rette opp, bøte på;
  kompensere;
  ta igjen (3)
  ta att det tapte
ta eit tak
refse (nokon)
ta etter
herme etter;
etterlikne, kopiere
ta for seg
- snakke alvorleg med
  mora tok guten for seg
- forsyne seg godt
  han tek for seg av godsakene
- ha som emne;
  drøfte
  boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta kalv
bli drektig
ta lett på
ikkje la gå inn på seg
ta med
- føre med seg;
  la få vere med
  ho tok med seg sekken;
  ta med barna til byen
- inkludere i ein heilskap;
  ta omsyn til;
  rekne med
  ho har teke med seg mange erfaringar
ta på ordet
(uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
ta på senga
overraske (nokon)
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg til
(byrje å) gjere;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
- drive seg til det ytste
- arte seg eller sjå ut (på ein viss måte);
  synast
  dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta til takke med
måtte vere nøgd med