Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
121 treff

Bokmålsordboka 65 oppslagsord

nyte

verb

Opphav

norrønt njóta

Betydning og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne velbehag og lyst av
    Eksempel
    • nyte den vakre utsikten;
    • han nøt virkelig livet;
    • vi må nyte finværet når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Eksempel
    • hun nyter stor tillit i befolkningen;
    • nyte visse rettigheter
  3. smake, spise, innta eller lignende, ofte med stort velvære
    Eksempel
    • de nøt et glass vin til maten;
    • hun nyter alltid en sigarett etter middag;
    • nyte rusmidler

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • de ansatte nøt godt av de gode velferdsordningene
Artikkelside

terrasse

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

  1. naturlig eller opparbeidet trappetrinnformet avsats i skrånende terreng
    Eksempel
    • veien går gjennom terrasser med vinranker
  2. uteplass framfor en innrykket (øverste) etasje i en større bygning;
    jamfør terrassehus
    Eksempel
    • sitte på terrassen;
    • nyte utsikten fra terrassen
  3. uteplass på flatt tak;
    jamfør takterrasse
Artikkelside

slikke sol

Betydning og bruk

sole seg;
nyte sola;
Se: slikke
Artikkelside

slikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. berøre med tungen;
    la tungen gli over;
    Eksempel
    • kua slikker salt;
    • katten slikker seg;
    • maten var så god at de slikket av tallerkenen;
    • de slikket i seg isen
  2. bevege seg som tunger
    Eksempel
    • flammene slikket oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke seg om munnen
    ha lyst på noe
  • slikke sine sår
    prøve å komme til krefter igjen;
    prøve å komme seg igjen etter et nederlag
  • slikke sol
    sole seg;
    nyte sola
Artikkelside

nytelse

substantiv hankjønn

nyting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av nyte

Betydning og bruk

  1. det å nyte (1);
    (sterk) følelse av lyst eller velbehag;
    Eksempel
    • det var en nytelse å høre henne spille;
    • seksuell nytelse
  2. det å konsumere eller innta
    Eksempel
    • nytelse av alkohol er ikke tillatt
Artikkelside

nydelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘behagelig’, påvirket av nyte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • maten var nydelig;
    • kakene ser nydelige ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Eksempel
    • en nydelig unge;
    • for en nydelig utsikt!
    • høsten var nydelig
  3. veldig bra;
    Eksempel
    • en nydelig prestasjon;
    • hun satte inn en nydelig skåring
  4. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en nydelig en;
    • en nydelig historie
Artikkelside

suge på karamellen

Betydning og bruk

nyte suksessen;
Eksempel
  • de skal suge på karamellen etter denne seieren
Artikkelside

leve livet

Betydning og bruk

nyte livet;
Se: leve, liv
Eksempel
  • de lever livet i Spania
Artikkelside

sole

verb

Betydning og bruk

la solstrålene treffe en del av kroppen
Eksempel
  • ligge på plenen og sole overkroppen

Faste uttrykk

  • sole seg
    • være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
      • ligge på stranda og sole seg;
      • de badet og solte seg
    • nyte andres beundring for status eller prestasjon;
      vise at en er fornøyd med egen suksess
      • han soler seg i sin egen fortreffelighet
Artikkelside

sole seg

Betydning og bruk

Se: sole
  1. være i sola og la solstrålene treffe huden (for å få brunfarge)
    Eksempel
    • ligge på stranda og sole seg;
    • de badet og solte seg
  2. nyte andres beundring for status eller prestasjon;
    vise at en er fornøyd med egen suksess
    Eksempel
    • han soler seg i sin egen fortreffelighet
Artikkelside

Nynorskordboka 56 oppslagsord

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside

sole 3

sola

verb

Opphav

av sol (1

Tyding og bruk

la solstrålane treffe ein del av kroppen
Døme
  • ho solar leggane

Faste uttrykk

  • sole seg
    • vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
      • sitje på terrassen og sole seg;
      • dei bada og sola seg
    • nyte tilbeding for status eller prestasjon;
      syne at ein er nøgd med eigen suksess
      • ho solar seg i sin eigen glans
Artikkelside

ovnøyte

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

etterleddet samanheng med nyte

Tyding og bruk

Artikkelside

hauste

hausta

verb

Opphav

norrønt hausta, opphavleg ‘bli haust’

Tyding og bruk

  1. samle inn og få avlinga under tak
    Døme
    • vi kjem til å hauste tidleg i år;
    • eg har hausta inn epla;
    • ho hausta honningen frå bikubene;
    • dei haustar inn kveiten allereie
  2. i overført tyding: få (2, 1) eller oppnå noko som løn eller resultat av ein innsats
    Døme
    • ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane;
    • han hausta anerkjenning for arbeidet

Faste uttrykk

  • det haustast
    det går mot haust
    • det haustast og trea blir gule
  • ein haustar som ein sår
    ein får dei resultata ein fortener
  • hauste fruktene av noko
    nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
    • no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
  • hauste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • hauste storm
    få sterk kritikk for noko;
    jamfør så vind og hauste storm
    • dei har hausta stor storm med planane sine
  • så vind og hauste storm
    seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
    • dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Artikkelside

utsikt

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

  1. høve til å sjå vidt utover;
    Døme
    • ha god utsikt over dalen
  2. det ein kan sjå frå eit nokså høgt punkt;
    Døme
    • nyte den vakre utsikta
  3. stad der ein ser vidt utover;
    Døme
    • gå opp på utsikta
  4. det som ser ut til å hende framover;
    framtidsvon, sjanse, høve, utveg
    Døme
    • det er inga utsikt til betring;
    • det er gode utsikter i bransjen;
    • utsiktene for årsveksten;
    • det er lange utsikter med prosjektet
Artikkelside

utsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. moglegheit til å sjå vidt utover;
    Døme
    • stengje for utsynet;
    • ha godt utsyn utover fjorden
  2. Døme
    • nyte det fagre utsynet
  3. utsiktspunkt
    Døme
    • vegen opp til utsynet
  4. Døme
    • gje eit stutt utsyn over soga;
    • få utsyn over stoda
Artikkelside

slikke sol

Tyding og bruk

sole seg;
nyte sola;
Sjå: slikke
Artikkelside

slikke

slikka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. røre med tunga;
    la tunga gli over;
    Døme
    • kua slikkar salt;
    • katten slikkar seg;
    • maten var så god at dei slikka av tallerkenen;
    • dei slikka i seg isen
  2. røre seg som tunger
    Døme
    • elden slikka oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke seg om munnen
    ha lyst på noko
  • slikke sol
    sole seg;
    nyte sola
  • slikke såra sine
    prøve å kome til krefter att;
    prøve å kome seg att etter eit nederlag
Artikkelside

kose 3

kosa

verb

Opphav

tysk (lieb)kosen ‘kjæle’; jamfør kause (2

Tyding og bruk

  1. godne seg;
    nyte velværet
    Døme
    • kose seg heime
  2. prate lunt;
    kjæle (for), kjærteikne
    Døme
    • kose litt i sofaen
  3. gjere det hyggjeleg
Artikkelside

sole seg

Tyding og bruk

Sjå: sole
  1. vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
    Døme
    • sitje på terrassen og sole seg;
    • dei bada og sola seg
  2. nyte tilbeding for status eller prestasjon;
    syne at ein er nøgd med eigen suksess
    Døme
    • ho solar seg i sin eigen glans
Artikkelside