Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
30 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

nota

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; fra latin ‘tegn, merke’

Betydning og bruk

liste over leverte varer;
Artikkelside

not 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt nót, opprinnelig ‘noe knyttet’; beslektet med nett (1

Betydning og bruk

stort fiskenett til å stenge fisken inne med i vannet
Eksempel
  • fangst av laks med not
Artikkelside

not 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med gammelhøytysk nouen ‘føye sammen’

Betydning og bruk

renne langs smalsiden av en planke eller et bord som et utspring (en fjær) på en annen planke eller et annet bord kan føyes inn i;
jamfør fjær (3)
Artikkelside

varp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt varp; samme opprinnelse som verpe (2

Betydning og bruk

  1. kast (3) med garn eller not
    Eksempel
    • gjøre et godt varp med nota
  2. i overført betydning: heldig foretakende;
    Eksempel
    • gjøre et virkelig varp på salget;
    • et stort varp for tollerne
  3. Eksempel
    • en vev med ulike garn i veft og varp
  4. trosse (1 som en fester til land eller et fast punkt i sjøen og forhaler et fartøy med
Artikkelside

seistim

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stim (2 av sei
Eksempel
  • de fikk en hel seistim i nota
Artikkelside

notabene 2

adverb

Opphav

av latin nota ‘merk’ og bene ‘vel’

Betydning og bruk

vel å merke, legg godt merke til;
forkortet NB
Eksempel
  • du greier nok eksamenen, notabene hvis du forbereder deg
Artikkelside

regning

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av regne (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være flink i regning;
    • de lærte regning og skriving
  2. spesifisert og summert oversikt over godtgjørelse for leverte varer og tjenester;
    Eksempel
    • betale regningen;
    • be om regningen
  3. Eksempel
    • gjøre regning med

Faste uttrykk

  • for egen regning
    1. som en selv betaler
      • jeg kjøpte bilen for egen regning
    2. som en selv får ta ansvaret for
      • nå snakker jeg for egen regning;
      • den uttalelsen får stå for hans egen regning
  • for noens regning
    i noens navn slik at vedkommende er ansvarlig for betalingen
    • pc-en ble kjøpt for arbeidsgiverens regning
  • gjøre regning med
    regne med;
    gå ut fra;
    anta
    • vi kan ikke gjøre regning med at vi får tilskudd neste år
  • holde regning med
    følge nøye med i
  • skrive regning med gaffel
    ta grovt betalt
    • dette firmaet skriver regninger med gaffel
  • strek i regningen
    noe som går på tvers av planene;
    skuffelse
    • det var en strek i regningen at de ikke fikk lån
Artikkelside

notere

verb

Opphav

fra latin , av nota; jamfør note (1

Betydning og bruk

  1. opptegne, skrive ned
    Eksempel
    • han noterte alle opplysningene i en notisbok
  2. Eksempel
    • det ble notert tre nye verdensrekorder;
    • bli notert av politiet
  3. føre opp som gjeldspost i et regnskap;
    Eksempel
    • skal varene noteres?
  4. på en børs: fastsette prisen på verdipapirer, valuta eller varer
    Eksempel
    • dollar ble notert i 7,20

Faste uttrykk

  • notere seg
    merke seg, huske
    • det skal jeg nok notere meg
  • notere seg bak øret
    merke seg
Artikkelside

paragon

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk ‘mønster, sammenligning’; opphavlig fra gresk

Betydning og bruk

nota der to eksemplarer har samme nummer, den ene blir brukt som kundekvittering og den andre til kassakontroll
Artikkelside

notar

substantiv hankjønn

Uttale

notaˊr

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

nota

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk; frå latin ‘teikn, merke’

Tyding og bruk

liste over leverte varer med prisutrekning;
Døme
  • sende nota med varene
Artikkelside

nyte

nyta

verb

Opphav

norrønt njóta

Tyding og bruk

  1. ha stor glede av;
    kjenne hugnad og lyst av
    Døme
    • nyte det vakre utsynet;
    • han naut livet;
    • vi nyt finvêret når vi har det
  2. få eller ha nytte eller fordel av
    Døme
    • dei naut respekt;
    • ho nyt stor tillit hos alle
  3. smake, ete, ta til seg, ofte med stor hugnad
    Døme
    • nyte alkohol;
    • dei naut desserten

Faste uttrykk

  • nyte godt av
    ha fordel av
    • dei tilsette naut godt av velferdsordningane
Artikkelside

not 1, nót

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nót; samanheng med nett (1

Tyding og bruk

stort garn (2) til å stengje fisken inne med
Døme
  • dei set nota i utkanten av sildestimen
Artikkelside

not 2, nót

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gammalhøgtysk nouen ‘føye saman’

Tyding og bruk

renne i smalsida på eit bord (2, 2) som fjøra på eit anna bord kan fellast inn i;
jamfør fjør (3)
Artikkelside

varp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt varp; same opphav som verpe (2

Tyding og bruk

  1. kast (3) med garn eller not
    Døme
    • gjere fleire varp med nota
  2. i overført tyding: heldig handling;
    Døme
    • gjere eit verkeleg varp på salet;
    • litt av eit varp for tollarane
  3. Døme
    • ein vevnad med ulike garn i veft og varp
  4. trosse som ein festar til land eller eit fast punkt i sjøen og forhaler eit fartøy med
Artikkelside

steine

steina

verb

Tyding og bruk

  1. kaste stein på, særleg for å straffe, jage eller drepe;
    jamfør steining
    Døme
    • bli steina til døde
    • brukt som adjektiv:
      • ei steina kvinne
  2. setje søkkjestein på
    Døme
    • steine nota
Artikkelside

seistim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stim (2 av sei
Døme
  • dei fekk ein heil seistim i nota
Artikkelside

notabene 2

adverb

Opphav

av latin nota ‘merk’ og bene ‘vel’

Tyding og bruk

vel å merke, legg godt merke til;
forkorta NB
Døme
  • ripsbær kan ein koke gelé av, notabene før dei er fullmogne
Artikkelside

streng 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengr

Tyding og bruk

  1. (utspent) snor, reip eller tråd
    Døme
    • strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor;
    • ha strengen på ei hes;
    • dra nota etter strengen
  2. i overført tyding: kjensle, stemning
    Døme
    • spele på dei nasjonale strengene;
    • røre ved dei såre strengene
  3. tråd- eller snorliknande del av noko, i kropp eller plante
  4. fin sprut;
    stråle av væske
    Døme
    • ein streng av mjølk frå spenen;
    • etter tørken var fossen berre ein tynn streng
  5. rekkje av teikn som blir handsama som ei eining
    Døme
    • transkripsjonen er ein streng av fonem

Faste uttrykk

  • spele på mange strenger
    vere allsidig
Artikkelside

rekning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reikning; av rekne

Tyding og bruk

  1. det å rekne
    Døme
    • vere flink i rekning;
    • dei lærte rekning og skriving
  2. spesifisert og summert oversyn over godtgjersle for leverte varer og tenester;
    Døme
    • betale rekninga;
    • be om rekninga

Faste uttrykk

  • for eiga rekning
    1. som ein sjølv betaler
      • eg kjøpte bilen for eiga rekning
    2. som ein sjølv får ta ansvaret for
      • no snakkar eg for eiga rekning;
      • det innlegget får stå for hennar eiga rekning
  • for nokon si rekning
    i nokon sitt namn slik at vedkomande er ansvarleg for betalinga
    • pc-en vart kjøpt for arbeidsgjevaren si rekning
  • gjere rekning med
    rekne med;
    gå ut frå
    • vi kan ikkje gjere rekning med at dei kjem
  • halde rekning med
    følgje nøye med i
  • skrive rekning med gaffel
    ta grovt betalt
    • advokaten har skrive rekning med gaffel
  • strek i rekninga
    noko som går på tvers av planane;
    vonbrot
    • det var ein strek i rekninga at søknaden ikkje vart innvilga
Artikkelside