Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
414 treff

Bokmålsordboka 205 oppslagsord

norske 2

verb

Betydning og bruk

gjøre mer norsk;
Eksempel
  • norske på språket
Artikkelside

norske 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Betydning og bruk

som gjelder eller skriver seg fra eller er karakteristisk for Norge og nordmenn
Eksempel
  • et norsk produkt;
  • det norske flagget
Artikkelside

Å, å 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stor Å;
  • liten å;
  • å er den siste bokstaven i det norske alfabetet;
  • ordet uttales med kort å
Artikkelside

verdensmålestokk

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • i verdensmålestokk
    med hele verdenen som grunnlag for sammenligning
    • norske bedrifter er små i verdensmålestokk
Artikkelside

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle (inn) pundene i norske penger
  2. skifte (2, 4), utveksle
    Eksempel
    • veksle noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg, slag
  3. Eksempel
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet om å styre båten
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • vekslende temperatur;
      • med vekslende hell
    • i stafett:
      • veksle likt – samtidig
    • i skøyteløp: skifte bane
      • veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle ulovlig
Artikkelside

trøye

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt treyja, gjennom lavtysk; fra fransk

Betydning og bruk

  1. undertøyplagg til overkroppen
    Eksempel
    • undertrøye, helsetrøye
  2. lett trikotplagg til overkroppen
    Eksempel
    • de norske spillerne hadde røde trøyer
  3. i dialekt: ytterjakke, dressjakke

Faste uttrykk

  • bli varm i trøya
    venne seg til forholdene
Artikkelside

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra gammelfransk, opphavlig germansk; samme opprinnelse som trupp

Betydning og bruk

  1. underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarende avdeling
    Eksempel
    • stille opp troppen
  2. i flertall: militære styrker
    Eksempel
    • trekke troppene ut av okkupert område;
    • fiendtlige tropper
  3. speideravdeling av flere patruljer;
  4. gruppe personer (under felles ledelse);
    Eksempel
    • den norske troppen til VM;
    • samle troppene

Faste uttrykk

  • i samlet tropp
    sammen, som én gruppe
    • de kom i samlet tropp
Artikkelside

tonem

substantiv intetkjønn

Opphav

etter mønster av fonem, morfem

Betydning og bruk

tonegang som er karakteristisk for de fleste norske og svenske dialekter, og som skiller ellers likelydende ord fra hverandre
Eksempel
  • ‘loven’ blir uttalt med tonem 1 og ‘låven’ med tonem 2
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lavtysk swak

Betydning og bruk

  1. som har liten styrke;
    Eksempel
    • ha svake muskler;
    • han er fysisk svakere enn de andre guttene;
    • en svak vind;
    • motoren er for svak
  2. som tåler lite;
    sykelig, skrøpelig
    Eksempel
    • ha svake nerver;
    • han er svak etter operasjonen
  3. som har liten innvirkning eller kraft
    Eksempel
    • en svak protest;
    • svak motstand;
    • en svak gruppe
    • brukt som substantiv:
      • de svake i samfunnet;
      • ta vare på de svakeste
    • brukt som adverb:
      • de svakest stilte skal skjermes
  4. som har liten makt eller autoritet
    Eksempel
    • en svak ledelse
  5. som en nesten ikke legger merke til
    Eksempel
    • kjenne en svak lukt;
    • høre en svak lyd;
    • en svak nedgang i arbeidsledigheten;
    • inflasjonen ble svakere enn ventet
    • brukt som adverb:
      • rommet er svakt opplyst;
      • terrenget helte svakt
  6. lite fast;
    unnfallende
    Eksempel
    • være svak i troen
  7. lite solid;
    usikker
    Eksempel
    • ha svak økonomi
  8. lite vellykket;
    dårlig
    Eksempel
    • en svak prestasjon;
    • svake resultater;
    • laget har fått en svak start på sesongen;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i språkvitenskap: med regelmessig bøying;
    til forskjell fra sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • svak bøyning
    bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterk bøyning
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • være svak for
    gjerne ville ha;
    ikke kunne motstå
    • han er svak for sjokolade
Artikkelside

Nynorskordboka 209 oppslagsord

norske 2

norska

verb

Tyding og bruk

gjere (meir) norsk;
Døme
  • norske opp;
  • norske på språket
Artikkelside

norske 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • norskar og svenskar
Artikkelside

norsk 2

adjektiv

Opphav

av mellomnorsk nornskr; av norrøn og -sk

Tyding og bruk

som gjeld eller skriv seg frå eller er særmerkt for Noreg og nordmenn
Døme
  • eit norsk produkt;
  • det norske flagget
Artikkelside

utslått 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er slått ut med kraft;
  3. utbreidd, utstrekt;
  4. som har tapt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • eit utslått lag;
      • utslåtte sprintarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • laget er utslått frå konkurransen;
      • dei norske deltakarane er utslått
  5. utmødd;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein utslått deltakar sjangla over målstreken;
      • utslåtte turgåarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • turgåaren er utslått;
      • dei var heilt utslått etter pårøyninga
Artikkelside

verdsmålestokk, verdsmålstokk

substantiv hankjønn

Faste uttrykk

  • i verdsmålestokk
    med heile verda som grunnlag for samanlikning
    • norske bedrifter er små i verdsmålestokk
Artikkelside

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle (inn) punda i norske pengar;
    • veksle nokre ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg og slag
  2. Døme
    • sol veksla med regn;
    • det veksla mellom smil og tårer
    • i presens partisipp:
      • vekslande vêr – ustadig vêr
    • i stafett:
      • veksle likt
    • i skeiserenn: skifte bane
      • veksle føre parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle valuta ulovleg
Artikkelside

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani (2) eller tilsvarande avdeling
    Døme
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar;
    Døme
    • speidartropp
  4. gruppe personar (under felles leiing);
    Døme
    • den norske troppen i VM-kvalifiseringa;
    • samle troppane

Faste uttrykk

  • i samla tropp
    saman, som éi gruppe
    • dei kom i samla tropp
Artikkelside

trone 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘stol’

Tyding og bruk

  1. gild, utsmykka (og opphøgd) stol som sete for høgtståande person, regjerande monark, pave eller liknande
    Døme
    • ei trone med løveforma sidestykke;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller mynde som øvste statsoverhovud;
    Døme
    • kronprinsen tok over trona etter faren;
    • vippe dei borgarlege partia ned frå trona
  3. dominerande posisjon i idrett eller annan konkurransesituasjon
    Døme
    • den norske løparen tok over trona

Faste uttrykk

  • sitje på trona
    ha posisjon som monark;
    regjere
Artikkelside

trengje, trenge 2

trengja, trenga

verb

Opphav

norrønt þrøngva, þrøngja; jamfør trenge (1

Tyding og bruk

  1. presse, trykke
    Døme
    • trengje på for å kome fram;
    • trengje seg saman kring nokon;
    • ho trengjer seg fram;
    • dei har trengd seg inn;
    • folk trengde seg ut gjennom døra
  2. i overført tyding: streve med å kome fram til noko
    Døme
    • ho prøvde å trengje seg inn i den innfløkte saka

Faste uttrykk

  • trengje gjennom
    bli høyrd;
    få merksemd
    • han klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin;
    • eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
  • trengje seg innpå nokon
    vere innpåsliten
    • han ville ikkje trengje seg innpå henne
  • trengje unna
    drive unna;
    konkurrere ut
    • engelske ord trengjer ofte unna dei norske orda
Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. ha inntekt, få pengar for utført arbeid;
    med arbeid skaffe seg (inntekt til livsopphald);
    få, ha som inntekt av stilling, arbeid
    Døme
    • han hadde byrja å tene sjølv;
    • tene godt, dårleg;
    • tene til livsopphaldet;
    • tene sitt (daglege) brød;
    • tene gode pengar;
    • tene 100 000 kr i året
    • i uttrykk:
      • tene på prisauken;
      • tene på krigen
  2. ha stilling, vere tilsett hos, vere knytt til (som underordna, for løn)
    Døme
    • han hadde tent familien i mange år
    • vere tilsett for å utføre arbeid (særleg i eit hus eller på ein gard)
      • tene på ein gard;
      • tene som hushjelp
    • verke for, setje kreftene sine inn for
      • tene eit parti;
      • tene ei sak
  3. stille seg eller stå til rådvelde for
    Døme
    • tene fedrelandet
  4. Døme
    • dette tener ikkje henne til ære
      • kottet får tene som loftsbu
      • det tener ikkje til noko
  5. Døme
    • dette tener best dei norske interessene
    • verke til å nå eller oppfylle
      • tene eit føremål

Faste uttrykk

  • tene på
    • ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    • ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gongar
  • tene til
    verke, hjelpe til å oppnå, skaffe, sikre
  • tene til
    • gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    • vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til
    ha som fornuftig føremål, vere godt for
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside
Side 1 av 21